Halvtomt eller halvfullt?

Det kan bety at du anstrenger deg mer når du skal løse oppgaver, du husker mer, og har mindre overdreven tiltro til egen hukommelse. Førsteamanuensis Bård Kuvaas på Handelshøyskolen BI har gjennomført et eksperiment blant 73 siviløkonomstudenter der han har manipulert positiv og negativ fremstilling av et fenomen: Noen ser et halvfullt glass, mens andre ville betegne det samme glasset som halvtomt.

Studentene ble delt inn i tre grupper som skulle løse det samme forretningscaset. Den første gruppen fikk presentert sin oppgave med en negativ fremstilling av opplysningene i caset. Gruppe to fikk presentert den samme oppgaven, men anrettet med en positiv fremstilling av faktaopplysningene. Den tredje gruppen gjorde tjeneste som kontrollgruppe, og fikk presentert caset nøytralt, uten at opplysningene ble manipulert i verken positiv eller negativ retning.

Kuvaas påviser at testpersonene som ble utsatt for en negativ fremstilling av fakta, anstrengte seg mer og gjennomførte en grundigere behandling av dataene de fikk servert. Studien viser også at beslutningstakerne som var utstyrt med «negative bølger» hadde en signifikant bedre hukommelse enn dem som gikk løs på oppgaven med å ta beslutninger med positivt ladet faktafremstilling.