Næringsliv
Håper på godt vær
Få virksomheter er så opptatt av været som iskremprodusenter. Etter en regnfull mai måned drømmer de om støtte fra værgudene i resten av sesongen.
Folk kjøper fem til seks ganger så mange is på en solskinnsdag som en regnværsdag, i følge beregeninger fra Diplom-Is. Hittil i år har været vært skiftende. April bød på godt vær, mens mai, som er en viktig måned for produsentene, hadde 22 regndager. Derfor står solskinn øverst på ønskelisten i resten av sesongen.
- Forventningene til resten av sesongen er høye, og vi håper på mye sol. Solen er vår beste venn. Men vi kan ikke forlange fint vær, og tør aldri å budsjettere med en kanonsommer, sier Øyvind Berntzen, viseadminstrerende direktør i Hennig-Olsen Is.
Selv om det har vært en avvik fra måned til måned, har salget totalt gått noenlunde som forventet for Hennig-Olsen Is hittil i år. Med en brukbar sommer og høst kan det til slutt havne midt på treet. Diplom-Is og Nestlé tror også at en brukbar sommer og høst til slutt kan gi et såkalt normalår. Noe mer enn det tør ingen å håpe på.
- Jeg tror ikke vi når samme salgsvolum som i fjor. Men hvis været retter seg, vil dette kanskje føye seg inn i rekken som et normalår, sier Knut Wittersø, salgsdirektør for iskrem i Nestlé.
Det norske iskrem-markedet har vært preget av få endringer de siste årene. Diplom-Is, Hennig-Olsen Is og Nestlé har delt markedet mellom seg. Mens Diplom-Is hevder å ha en markedsandel på 50,4 prosent, mener Hennig-Olsen Is å ligge på om lag 41 prosent, mens Nestlé mener de ligger på om lag 10 prosent.
- Det har totalt vært lite større endringer i markedssituasjonen de siste par årene, sier Berntzen fra Hennig-Olsen Is.
Den mest nevneverdig endringene er at storebror Diplom-Is har økt markedsandelen noe etter å ha kommet sterkere inn i Hakon-gruppen. Markedsandelen gikk opp fra 48,5 prosent i 2001 til 50, 4 prosent i 2002. Diplom-Is har ambisjoner om å øke markedsandelen i år til 54 prosent. Men ikke minst har selskapet høye forventninger til utviklingen i det svenske markedet.
INTERNASJONALE AMBISJONER
De siste årene har Diplom-Is brukt mangfoldige millioner på å komme seg inn på markedene i Sverige og Danmark.
I 2001 leverte de negative tall, men mye tyder nå på at Diplom-Is nå er i ferd med å rette opp skuta. Etter fantastisk vær i fjor sommer kunne de legge fram et resultat før skatt for 2002 på 17,8 millioner.
Til sammenlikning hadde Hennig-Olsen et resultat før skatt på 43,2 millioner kroner i 2002. Om lag 9,6 av disse millionene er imidlertid penger som sto i et datterselskap, og som ble trukket inn i driftsresultatet.
Men Diplom-Is har ikke redusert ambisjonene for utlandet. I mars i år kunne selskapet rapportere at de har overtatt 50 prosent av aksjene i Trium-glass AB, og nå er Skandinavias største iskremprodusent. I år har selskapet store forventninger til det svenske markedet.
- Vi solgte for 98 millioner kroner i Sverige i fjor, og forventer å selge for 350 millioner i år. Det er en ganske sterk økning, og vil gi oss en markedsandel i Sverige på 17 prosent, sier Harald Knutzen, adm. direktør i Diplom-Is.
Knutzen mener likevel at 2003 vil være et implementeringsår som vi koste selskapet noe. Men han har forsatt klokketro på markedene i Sverige og Danmark.
For noen år tilbake prøvde svenske GB-glass å komme seg inn på det norske markedet. Da satte Diplom-Is i gang en massiv kampanje, som blant annet insinuerte at svenskene ikke brukte ordentlig fløteis i produktene sine.
- Hvilke råstoffer bruker dere i isen til den svenske markedet?
- Ordentlig fløteis, Akkurat den samme som i Norge, sier Knutzen.
Varesortimentet vil også til en viss grad være det samme. 50 prosent av sortimentet i Sverige vil være Diplom-Is merkevarer i 2004.
- Hvor skal dere produsere isen?
- Det er en av de tingene vil holder på å vurdere, svarer Knutzen, og vil ikke si noe mer om den saken på det nåværende tidspunkt.
FAMILIEBEDRIFT
Hennig-Olsen Is har ikke de samme internasjonale ambisjonene.
- Vi er et familieselskap og har ingen stor bedrift i ryggen som kan sprøyte inn mangfoldige millioner til å satse i utlandet, sier Øyvind Berntzen.
Selskapet har imidlertid noe eksport til land som Danmark, Sverige, England og Tyskland, De vil ikke oppgi hvor stor andel av den totale produksjonen som går til eksport, men bekrefter at det ikke er snakk om noen storsatsning.
Noe som har vært viktig for selskapet i senere tid er at de er nesten i mål med et omfattende prosjekt for å forbedre produksjonen. Men slik utvikling er også en løpende prosess.
- Vi har fått en veldig moderne og flott fabrikk, forteller Berntzen.
Selskapet har også fått forlenget sin avtale med Esso med tre nye år, etter at kjeden byttet til Hennig-Olsen Is for tre år siden.
NISJEPRODUSENT
Nestlé selger is minst i 30-40 land. Selv om de er relativt små på det norske markedet, er de store aktører på is-markedet i land som Tyskland, Spania, Frankrike og USA.
Nestlé kjøpte opp Drammens Is i 1998, men har valgt å satse på en annen kurs enn den tidligere fullsortimentsprodusenten. I fjor sluttet de for eksempel å selge to-litere med is, noe som gav en omsetningsnedgang fra 152 millioner i 2001 til 147 millioner i 2002 for isdivisjonen, men som også reduserte kostnadene. Salgsdirektør Witterstø vil imidlertid ikke oppgi driftsresultat og resultat før skatt spesielt for isdivisjonen, som jo bare er ett av mange forretningsområder i Nestlé Norge.
Selskapet ønsker å bli større innen is i Norge. De ser mulighet for ekspansjon gjennom å utvikle populære enkeltprodukter.
- Handelen opererer etter en bestseller filosofi. Vi ser at vår produktpakke kan passe inn i denne nisjen, og være et tillegg til produkter fra fullsortimentsaktører, sier Wittersø.
Nestlè satser på et omfattende samarbeid med Diplom-Is i forhold til produksjon og distribusjon av is.
- Siden Drammens Is-fabrikken ble ødelagt i en eksplosjon i 1997, har vi måttet se oss om etter andre produksjonsmuligheter, sier Wittersø.
Han bekrefter at om lag 60 prosent av Nestlés produkter per i dag produseres ved fabrikkene til Diplom-Is. Wittersø beskriver samarbeidet som en vinn/vinn-situasjon for aktørene.
Enda mer omfattende er distribusjons-samarbeidet. For 2-3 år siden nedla Nestlè sitt distribusjonsapparat. Nå kjøper de denne tjenesten av Diplom-Is, som omfatter levering av produktene til butikk.
- Vi tror det er fornuftig å ikke ha noe eget distribusjonsapparat i dette grisgrendte landet. Dessuten er det alltid fornuftig å se på samarbeidsmodeller for å få kostnadene ned, sier Wittersø.
Begge aktører understreker imidlertid at de ikke samarbeider på salgssiden, men slåss om de samme kundene mot hverandre og Hennig-Olsen Is.
Nylige artikler
Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Økt oppmerksomhet uten politisk betydning
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Så mange ledere er det i kommunen der du bor
Mest leste artikler
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen