Samfunn
Hastighetsgapet øker
Oslo har det raskeste nettet i landet.
Både mellom bedrifter og regioner blir det stadig større forskjeller på netthastigheten.
Bredbånd er litt 2008. De fleste virksomheter i dag har tilgang på gode bredbåndslinjer når de kobler seg på nettet.
Høye hastigheter på bredbåndet regnes av OECD som et sentralt krav for å lykkes med å hente ut verdiene i digitalisering.
Grunnen er at mange av de mest produktivitetsfremmende innovasjonene som har kommet med nettet, som tjenester som bare er tilgjengelige i nettskyen, krever til dels høye hastigheter før de effektivt kan tas i bruk.
Norge ligger helt i verdenstoppen på bruk av bredbånd. Det har gitt nesten alle mye raskere nett. Siden 2008 har hastigheten på bredbåndet her i landet blitt mer enn tidoblet.
I Akershus har gjennomsnittshastigheten økt fra 3,5 Mbitss i 2008 til 50 Mbitss i år.
Det enorme spranget skyldes delvis en omlegging av beregningsmetodene til SSB, men medianhastigheten som ikke blir påvirket av dette, har også økt betraktelig i denne perioden.
Tallene viser også at det er bedrifter i Oslo som nå har det raskeste nettet - både målt i gjennomsnitt (som altså trekkes opp av ekstreme tilfeller) og som median (hvor denne effekten tas bort).
Bedriftene i Aust-Agder har lavest hastighet på nettet sitt.
I figuren over går det frem at det er store forskjeller mellom fylkene når det kommer til avviket mellom gjennomsnitt og median - altså at det bare er noen av fylkene som har bedrfiter som trekker opp snittet betraktelig - slik som Oslo, Trøndelag og Møre og Romsdal.
Nylige artikler
Forsvaret bistår politiet med vakthold i Oslo
Trump: – Vi avsluttet krigen med Iran i dag
Norsk sokkel har passert toppen – eksporten på rekordnivå
Om fornuft og dømmekraft i lederskapet
Jeg jobber med KI. Derfor vil jeg helst ikke snakke om KI
Mest leste artikler
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
Studentenes reaksjon på kunstig intelligens handler ikke bare om jobber, men om læring, kritisk tenkning og et mer krevende arbeidsliv.
Anthropic ber om KI-pause: Reell advarsel eller smart PR-stunt?
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt