Helgesen vil ikke love karbonnøytralitet i 2030

Den ferske klima- og miljøministeren Vidar Helgesen (H) sier Parisavtalen er et «veldig godt grunnlag» for å styrke ambisjonene over tid, men legger til:

– En vurdering av tidspunkt for karbonnøytralitet kan likevel ikke ses uavhengig av den faktiske utviklingen, og hvordan Norge skal følge opp avtalen.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre (Ap) mente allerede i mars at Norge burde gå inn for karbonnøytralitet allerede i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner i utlandet tilsvarende norske utslipp i 2030.

Det nye nå er at verden med Parisavtalen har fått en global klimaavtale. I et skriftlig spørsmål i Stortinget spør Støre derfor om regjeringen vil «fremskynde Norges mål om karbonnøytralitet fra 2050 til 2030».

«Global og ambisiøs»

Støre minner om formuleringene i klimaforliket på Stortinget om karbonnøytralitet.

I forliket heter det at «som en del av en global og ambisiøs klimaavtale, der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030».

– Min vurdering er at Parisavtalen er ambisiøs og global. Andre industriland har tatt på seg store forpliktelser. Derfor er dette et mål Norge må bidra til å nå. Det kan det være nyttig at regjeringen avklarer, sa Støre til NTB nylig.

Dagen etter at Parisavtalen var klar, etterlyste han en avklaring fra regjeringen om hvorvidt den vil følge opp klimaforliket. Der åpnes det altså for et forpliktende norsk mål om karbonnøytralitet i 2030.

I forhandlinger med EU

Klimaminister Helgesen viser til at spørsmålet om karbonnøytralitet ikke kan ses uavhengig av den faktiske utviklingen og hvordan Norge skal følge opp avtalen.

– Dette inkluderer de kommende forhandlingene med EU om felles oppfyllelse av målet om minst 40 prosent reduksjon i utslippene i 2030 sammenlignet med 1990. Det bør også sees hen til de konkrete mekanismer som nå er vedtatt i avtalen, for å oppdatere og oppskalere innsatsen, skriver han i sitt svar til Støre.

I den nye klimaavtalen legges det opp til at alle land skal utarbeide nye nasjonale klimaplaner hvert femte år. Samtidig oppfordres landene til å skjerpe innsatsen hver gang en ny plan legges fram.