Helse: Svensk helsemodell rulles ut i Europa

I Valdemoro-distriktet utenfor Madrid har Spanske sosialdemokrater omfavnet en privat, svensk helsemodell. Et nytt sykehus, finansiert, bygget og fylt med medisinsk kompetanse Spania ville brukt mange år på å bygge opp. Den spanske staten, som har et stort behov for å få etablert sykehus i raskt tempo, setter helse ut på anbud. Svenske Capio vant kontrakten om å finansiere, bygge og drive sykehuset utenfor Madrid i 30 år. Da kan Spania vederlagsfritt overta sykehuset, og målet er at Spania innen det skal være selvforsynt med medisinsk kompetanse. Dagens spanske befolkning er ung, og det har i mange år vært underinvestert i helseinfrastruktur og utdanning. Capio har 12 sykehus i Spania – ett universitetssykehus, legesenter og flere klinikker innenfor diagnostikk.

Samtidig vil Europaparlamentet øke EU-innbyggernes pasientrettigheter. Nye regler gir dem rett til å få dekket behandlingsutgifter i andre EU-land. – Dagens pasienter vil ikke vente, de vil ha en rask og effektiv behandling, sier Stanley Brodèn, konsernsjef i helse- og omsorgsbedriften Aleris. Han er tidligere viseadministrerende i Capio, og var sentral i forhandlingene da Capio først vant kontrakter i England og i Spania:

*Privatisering i Sverige: De private aktørene har rundt ti prosent av det svenske helsemarkedet.

*Fri pasientflyt: EF-domstolen har fastslått at EU-borgere har rett til sykehusbehandling i andre EU-land. Et kommende direktiv møtes av motstand.

*Den praktiserende pasienten: Gjør mye av jobben selv, og er en del av det forebyggende arbeidet.

Retten til å velge land

Europa står overfor en langsom, men dyptgripende revolusjon på helsemarkedet. Europaparlamentet vedtok for kort tid siden et nytt utkast til et EU-direktiv som vil gi pasienter mulighet til å bli behandlet i et annet EU-land for den hjemlige sykekassens regning.

Parlamentet har behandlet saken på rekordtid, og det har vært et tydelig ønske om å avslutte førstegangsbehandlingen innen valget på nytt parlament 7. juni. Det politiske hastverket har resultert i et direktivutkast som er uklart på flere sentrale punkter, og som nødvendigvis vil bli en utfordring for det nyvalgte parlamentet som skal starte sitt arbeid etter sommerferien.

Direktivet om fri flyt av pasienter har møtt betydelig motstand i flere medlemsland, men direktivet presser seg frem som et resultat av at EF-domstolen allerede i en rekke avgjørelser har slått fast at en EU-borger, etter visse betingelser, har rett til å få behandling i utlandet. (se Ukebrevet nr 23 2008).

Formålet med forhandlingene mellom EU-parlamentarikerne og de 27 medlemslandene er å få på plass et regelverk som skal ta vare på pasientenes vilkår og rettigheter. Foreløpig er flertallet for direktivutkastet spinkelt. Et av de områdene som til gjengjeld fikk stor oppslutning var spørsmålet om EU-borgernes forhold til nasjonale helsemyndigheter. Det vedtatte utkastet inneholder klare krav om at innbyggerne skal informeres om europeiske pasientrettigheter. I land som Danmark, som på mange måter er et europeisk dydsmønster, har helsemyndigheter og regionene i årevis bevisst unnlatt å informere danskene om deres rettigheter. I Sverige har trenden vært annerledes. Der har private aktører bygd opp kapasitet for å tiltrekke seg europeiske pasienter.

– I Sverige er omsorg markedstilpasset, forteller Stanley Brodèn. Pengene følger pasienten, og all behandling er stykkprisfinansiert. Det har gitt pasienten makt, og hvilken politiker tør å ta sjansen på å ta den fra pasienten igjen?, spør han.

Smertegrensen

For å skape en sterk eksportindustri innen helse, mener Brodèn at det er nødvendig å ha et sterkt hjemmemarked. For tiden har de private aktørene ti prosent av det svenske helsemarkedet. Stanley Brodèn etterlyser flere referanseprosjekter på linje med flaggskipet St. Görans – Nordens største private sykehus.

– For utlendinger på jakt etter modeller for sykehusdrift skaper St. Görans trygghet for kjøperne, sier han og mener at aktørene må få lov til å vokse seg store nok dersom Sverige skal lykkes med sin nye eksportvare. Dessuten må helseforetakene få lov til å tjene penger, vi kan ikke fortsette med en moralsk grense for hva vi kan tjene. Politikerne har en smertegrense på ti prosent, det er ok for de fleste. Men skal investeringene kunne forsvares må «moralgrensen» flyttes, sier Brodèn. Det neste svenske sykehuset som trolig vil begi seg ut på privatiseringsveien, er ifølge Brodèn Danderyds sykehus i Stockholm.

Sykehuset er allerede blitt et symbol i debatten om hvem som er best egnet til å styre helseinstitusjonene. At det er skattepengene som skal finansiere behandlingen er partiene enige i. Folkepartiets Birgitta Rydberg og Maria Walhager lanserer privatiseringen av Danderyd som en viktig satsning etter valget neste år. Verdien av svensk helseeksport er cirka 13 milliarder kroner. Av dette beløpet står selskapet Capio for rundt 10 millioner kroner, ifølge det svenske eksportrådet. Capio har virksomhet i Norden, Storbritannia, Tyskland, Spania og Frankrike.

I Sverige tar de private sykehusene imot de ortopedpasientene som er for dyre for de offentlige sykehusene. Stykkprisen på en hofteoperasjon er satt til 56.300 kroner, noe de store sykehusene mener er for lite. Samtidig går EU inn for å et system hvor det settes en stykkpris på slike operasjoner.

– En hofte koster det samme i Paris som i Barcelona. En ukomplisert hofte har en fastpris på 59.000 kroner, forteller Stanley Brodèn. Fastprissystemet gjør det enklere for pasienter å bevege seg innenfor EU, og selv velge hvilket sykehus de vil ha operasjonen utført ved. Den svenske ventelistegarantien er 90 dager for operasjon, og innen 30 dager skal pasienten være undersøkt av en spesialist.

Forsikringsmodellen

Da Capio la anbud på sykehusdrift i Spania, måtte de tenke risiko, og finansieringsmodellen er basert på å holde folk friske, og utenfor sykehuset. – Vi tjener ikke store penger, men modellen vår dupliseres rundt om i Spania, og det er først og fremst forsikringsselskap som vinner anbudene. De er vant til, og de kan beregne risiko, sier Stanley Brodèn.

For norske pasienter på vei ut i Europa for å få utført operasjoner, kan en omlegging av finansieringsmodellen være veien å gå. Mandag Morgen har i sin rapport om bestillermodeller også tatt for seg forsikringsmodellen som finansieringsform for et bedre helsevesen for alle, uavhengig av bosted. (se figur 1). Rapporten slår fast at i ulike systemer over hele verden er det to faktorer som skaper variasjon: Evnen til å tilby gode tjenester til dem som trenger det mest, og evnen til å etterspørre det mest. I Norge blir utenlandspasientene, som etter Pasientrettighetsloven har rett til behandling i utlandet dersom det ikke finnes kompetanse til å behandle dem i Norge, svært ulikt behandlet. Av dem som søkte om behandling i utlandet i 2005, fikk 90 prosent innvilget søknaden i Helse Vest, mot bare 58 prosent i Helse Øst.

Helseturisme

Mer penger, mindre helse. Norge ligger på helsekostnadstoppen uten at helsekøene avtar. Men helse er business også, også for Norge, dersom man har vilje til å utløse potensialet. Når pasientene blir mer mobile, vil det skjerpe konkurransen mellom sykehusene i Europa. Kvalitetsmåling av sykehus vil gi pasienter en reell mulighet til å velge det sykehuset som er best etter behov.

– Å sitte helt stille og gjøre ingenting er den raskeste veien til helseklasseskille, sier Camilla Tepfers, partner i rådgivings- og analyseselskapet inFuture. Det blir vanskeligere å holde tett om feilbehandling og sykehustjenester av dårlig kvalitet når pasientene er bedre informert og selv kan kommunisere budskapet, mener hun. Tepfers tror at nordmenn som er vant til å reise, ikke vil nøle med å oppsøke sykehus i utlandet som både gir god behandling og god opplevelse.

Ifølge en undersøkelse foretatt av Deloitte, vil amerikanerne kjøpe stadig mer helse utenfor USA i fremtiden (se figur 2). Frem mot 2017 kommer de til å legge igjen cirka 50 milliarder dollar hos utenlandske helsetjenester.

– Amerikanerne har verdens dyreste helsevesen, og ikke alt er av god kvalitet der heller. Samtidig er de ansvarlig for sine egne helsepenger og bruker dem gjerne i land som Singapore og Thailand, der det satses på helse som næringsutvikling. Et opphold på et sykehus i Bangkok er som å være på et luksushotell, og opplevelsen av pleie er en sentral del av behandlingen. Når kunden opplever tilbudet som både billigere og bedre enn hjemme, reiser de mer enn gjerne, mener Tepfers.

Norden bør, ifølge Camilla Tepfers, finne sin rolle i den internasjonale arbeidsdelingen. Forholdene i de nordiske landene er små sammenlignet med Bangkok og EU. Men sammen har vi et stort nok pasientgrunnlag til å drive helseinnovasjon og utvikle nye tjenester. Blant annet tror Tepfers at den «selvbetjente pasienten» kan avlaste det nordiske helsevesenet.

– De praktiserende pasientene er en del av det forebyggende arbeidet som pasienten kan gjøre selv. De påtar seg oppgaven med å finne løsninger for egen helse, og når de oppsøker legen er de godt forberedt. Det betyr blant annet at legen kan bruke mer tid på å se på pasienten enn å se på dataskjermen, sier hun. Slike «praktiserende pasienter» hjelper også hverandre. I USA er 60 millioner voksne aktive på ulike helseblogger. (se figur 3). En undersøkelse gjennomført ved Norut, viser at over 80 prosent av de spurte stoler på andre pasienter når det gjelder å få råd om egen sykdom. Det er faktisk et høyere tall enn de som stoler på sin egen lege. Nær 60 prosent har endret sin sykdomsbehandling som resultat av slike pasientråd, heter det.

Ny nordisk helseregion?

Nordisk Råd, med den islandske helseminister Ögmundur Jónasson i spissen, har satt helse og velferd på dagsorden som sitt neste globale satsningsområde. Rådet vil, etter at klimaprosjektet er avsluttet, gå inn for helse som sitt nye, store nordiske samarbeidsprosjekt. Nordisk välferdscenter, NVC, en institusjon under det Nordisk ministerrådets helse- og sosialsektor, er allerede etablert. NVC har fått sitt hovedkontor i Stockholm, og skal fremme forsknings- og utviklingssamarbeid for å bidra til å styrke den nordiske velferdsmodellen, og det nordiske samarbeidet.

– I disse dager mottar vi innspill fra deltakerlandene om hvilke områder innen helse og velferd Nordisk Ministerråd skal prioritere, sier prosjektleder i Nordisk Ministerråd, Maria-Pia de Palo. Forslagene skal legges frem under det nordiske statsministermøtet i midten av juni, men Maria-Pia de Palo mener at områder som stordriftsfordeler og sentra for nordisk spisskompetanse, peker seg klart ut. Fra Nordisk Råd ligger det allerede 35 millioner kroner i potten, og det er ventet en nasjonal finansiering fra deltakerlandene.

Redaksjonen Mandag Morgen

Britt Wang

britt@mandagmorgen.no