Historisk asyl- og migrasjonspakt i EU

­Den svenske EU-parlamentarikeren Tomas Tobé, som har vært med i forhandlingene, opplyser om enigheten i en pressemelding onsdag morgen.

– Den fastlåste politiske situasjonen er løst, og EUs migrasjonspolitikk reformeres fra bunnen. Det kommer til å føre til lavere innvandring til Sverige og Europa, skriver Tobé på X.

– Vi får nå også økt kontroll over EUs ytre grense, reduserte økonomisk migrasjon, og vi kommer til å samarbeide mer for å håndtere migrasjonen i fellesskap, sier EU-parlamentarikeren, som representerer Moderaterna.

Dermed er det satt punktum etter to døgns nærmest sammenhengene forhandlinger – og etter mange år med tøffe tak og forsøk som har strandet underveis uten at medlemslandene har klart å enes.

– Et gjennombrudd

– Veien hit har vært lang. Men vi klarte det. Europa leverer endelig på migrasjon, skriver visepresident Margaritis Schinas i EU-kommisjonen på X. Han kaller onsdagens enighet et gjennombrudd.

Da den svenske EU-kommissæren Ylva Johansson i 2020 la fram forslaget til asylpakten som nå er godkjent, presenterte hun det som «et kompromiss, en landingsbane».

Det endelige resultatet innebærer flere tillegg og innstramminger i regelverket og har som mål å få ned den ulovlige innvandringen til EU.

Fordeling

Et hovedpoeng i pakten er hvordan medlemslandene skal fordele ansvaret for dem som kommer til unionen. I tillegg har det vært viktig å fastsette hvordan asylsøkere og migranter skal tas imot ved EUs yttergrense.

Et hovedmål er å skille tidligere mellom dem som har et beskyttelsesbehov og dem som trolig kommer til å få avslag.

Nettavisen Politico skriver at migranter fra land med lav sjanse for å få innvilget asyl – blant annet Tunisia, Tyrkia og India – kommer til å holdes i fengselslignende asylsentre ved yttergrensen.

Pakten inneholder også punkter om hvordan medlemsland skal hjelpe hverandre i krisesituasjoner.

Motstand

Både Ungarn og ytterfløyene på høyre og venstre side i EU-parlamentet er blant dem som har vært kritiske underveis i prosessen.

EU-parlamentet kom fram til sitt standpunkt i april, og to måneder senere ble de 27 medlemslandene enige om sin posisjon.

Dette er nå omforent, og det er ventet at pakten formelt blir godkjent tidlig i 2024. Det har vært viktig for forhandlerne å komme i mål før vårens valg til EU-parlamentet.