Hotell og restaurant | Hver tredje er lavtlønnet, viser fersk rapport

I den ferske rapporten «Lavlønn: Nærings- eller virksomhetsfenomen?» har Fafo-forskerne Elin Svarstad og Bjorn Dapi kartlagt omfang og fordeling av lavlønn i det norske arbeidsmarkedet i tidsperioden 2016 til 2021 – og om lavlønn er et kjennetegn ved enkeltbedrifter eller heller en hel næring (virksomhets- contra næringsfenomen).

De har spesifikt sett på utbredelsen av lavlønn i særlig to næringer: overnatting og servering og bygg og anlegg (byggebransjen).

6 prosent går på lavlønn – totalt

Funnene viser at omfanget av lavlønn har vært nokså stabilt i den nevnte tidsperioden. I rapporten bruker de to forskerne to gjengse lavlønnsgrenser: under to tredjedeler av medianlønn, og under 85 prosent av industriarbeiderlønn.

I kroner og øre, og årslønn, betyr det følgende:

• To tredeler av medianlønn gir en årslønn på 375.280 kroner i full stilling, basert på en timelønn på rundt 192 kroner (2021-tall).
• 85 prosent av industriarbeiderlønn gir en årslønn på 445.740 i full stilling, basert på en timelønn på rundt 229 kroner (2021-tall).

I hele den norske økonomien ligger andelen lavlønn på 6 prosent (under 375.280 kroner i årslønn). 21 prosent av arbeidstakerne tjener under 85 prosent av industriarbeiderlønn, altså under 445.740 kroner.

For privat sektor er tallene henholdsvis 7 og 24 prosent. En nokså mager trøst er kanskje at dette er forholdsvis lave andeler, sammenlignet med andre land.

Overnatting og servering, eller hotell og restaurant som andre kaller den samme bransjen, er i mange år blitt oppfattet som en lavlønnsbransje. Funnene i Fafo-rapporten viser nokså tydelig at ingenting ser ut til å ha endret seg. Hele 34 prosent av de sysselsatte i denne næringen tjente under 375.280 kroner i 2021. Altså hver tredje ansatt.

Til sammenligning er bare 4 prosent av de sysselsatte i bygg og anlegg like lavt lønnet. De to næringene har altså et veldig ulikt omfang av lavlønn, viser forskningsfunnene. Mens overnatting og servering er en lavlønnsbransje, er bygg og anlegg ikke det. Gjennomsnittslønna i sistnevnte ligger faktisk et stykke over gjennomsnittlig lønn til en norsk industriarbeider.

Mange unge med deltidsjobb

Det kan være mange forklaringer på hvorfor det er store forskjeller i omfanget av lavlønn mellom de to næringene, og forskerne har heller ikke gått dypere inn i akkurat denne problemstillingen.

– Men vi vet at det er et høyt innslag av unge med deltidsjobb i overnatting og servering, samt at kravene til formelle kvalifikasjoner er lave, forklarer Elin Svarstad.

Hun viser dessuten til at det er en betydelig forskjell mellom de to bransjene når det kommer til kollektive partsforhold, altså lavere organisasjonsgrad blant arbeidstakere og «tynnere» tariffavtaledekning. Og det spiller inn i lønnsdannelsen.

Allmenngjort lønn = lavlønn

Ett forhold er av særlig betydning når det gjelder den store forskjellen i utbredelsen av lavlønn i hotell og restaurant contra byggebransjen. Begge de to næringene er nemlig allmenngjort.

Allmenngjøring av tariffavtaler innebærer et vedtak om at en landsomfattende tariffavtale helt eller delvis skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som denne avtalen omfatter. Den gjelder også for uorganiserte og utenlandske arbeidstakere. Lønnssatsene og annen form for godtgjørelse er dermed lovpålagt.

Begge næringer omfattes altså av allmenngjorte tariffavtaler, men det spesielle er at den lovpålagte lønnssatsen i hotell og restaurant ligger under de to nevnte lavlønnsgrensene, altså 375.280 og 445.740 kroner per år.

• HER kan du lese Fafo-rapporten.

Det betyr at en arbeidstaker i hotell- og restaurantbransjen kan være lavlønnet etter Fafo-forskernes (og gjengse) lavlønnsgrenser, men likevel få utbetalt allmenngjort sats.

For å komme seg ut av denne situasjonen, finnes det bare én vei – tariffveien. Dersom for eksempel Fellesforbundet, som part i tariffavtalen, ønsker å heve de allmenngjorte lønnssatsene, så må det forhandle om minstesatsene i tariffavtale i et lønnsoppgjør – for så å kreve den samme avtalen allmenngjort i Tariffnemnda.

– I byggebransjen derimot ligger allmenngjort sats over lavlønnsgrensene vi benytter. Dette er antakelig en del av forklaringen på den lave andelen lavlønn i bygg og anlegg, understreker Elin Svarstad.

Lavere lønn uten tariffavtale

Det er ikke bare store bransjeforskjeller når det kommer til omfanget av lavlønn. Det samme er tilfellet mellom virksomheter med og uten tariffavtale. Lavlønn er overrepresentert i den uorganiserte delen av arbeidslivet – altså betydelig mer utbredt i bedrifter uten tariffavtale.

– Det å øke avtaledekningen vil trolig redusere lavlønnsomfanget i overnatting og servering, mener Fafo-forskeren.

At lavlønn er overrepresentert i virksomheter som ikke har inngått tariffavtale med sine ansatte, er ikke overraskende for Svarstad.

– Dette er som forventet, ettersom tariffavtalene etablerer et lønnsgulv i virksomhetene og gir rett til ansiennitets- og kompetansetillegg. Slik sett bidrar tariffavtalen til å løfte bunnen av lønnsfordelingen. Vi ser også at organisasjonsgraden er lavere i virksomheter med høy andel lavlønn, sier hun.

Et næringsfenomen

Hvorvidt lavlønn er et kjennetegn ved enkeltbedrifter, altså et virksomhetsfenomen, eller om den er jevnt fordelt i en næring (næringsfenomen), har betydning for hvordan politikken bør innrettes for å motvirke lavlønn – enten i form av tariffpolitiske tiltak eller innretningen av arbeidsmarkedspolitikken i bredere forstand, understreker Fafo-forskeren og kommer med et eksempel:

– I tariffoppgjørene vil et lavlønnstillegg, som treffer bredt i en bransje, passe bedre dersom lavlønn er et typisk trekk ved næringen. Er det derimot enkeltbedrifter som har mye lavlønnet arbeid, men hvor dette kun gjelder en liten del av næringen, vil et mer spisset tillegg treffe bedre, sier hun.

– Forskning viser også at lavlønte som befinner seg i virksomheter med høy lavlønnsandel har en lavere sannsynlighet for å bevege seg oppover i lønnsfordelingen. Bedre informasjon i jobbsøkingsprosessen for å kunne skille mellom virksomheter med ulikt lavlønnsomfang kan bidra til mer informerte valg, legger Elin Svarstad til.

Hun og Fafo-kollega Bjorn Dapi konkluderer med at lavlønn er jevnere fordelt på virksomhetene i overnatting og servering enn i bygg og anlegg. Lavlønn er dermed i større grad et næringsfenomen i førstnevnte bransje.