Høy lønnsvekst - lavere utbytte

Lønnsinntektene var nærmere 15 milliarder kroner høyere, mens inntektene fra aksjeutbytte ble tilsvarende redusert.Foreløpige tall fra nasjonalregnskapet viser at husholdningenes formuesutgifter vokste med 1,8 milliarder kroner, eller 13,6 prosent fra første kvartal 2005 til første kvartal 2006.Årsaken til at vi har fått større utgifter, er høyere gjeld og høyere rente.Samtidig viser formuesinntektene et kraftig fall på 13,6 milliarder kroner som hovedsakelig skyldes lavere utbetalte aksjeutbytter.Lønnsinntektene var nesten 15 milliarder kroner høyere og bidro dermed til å holde disponibel inntekt oppe.Utviklingen i husholdningenes inntekter har de siste årene vært sterkt preget av høye utbetalinger av aksjeutbytte. SSB mener det er grunn til å tro at mye av økningen i disse inntektene har vært skattemessig motivert.I 2006 vil inntekter fra aksjeutbytte som overstiger avkastingen av en risikofri kapitalplassering, bli skattlagt som alminnelig inntekt. Aksjeutbytte som er tatt ut før 2006, har vært skjermet fra denne skatten.De siste årene har de høye aksjeutbyttene også blitt fulgt av høy sparing og høye finansinvesteringer. Det er dermed grunnlag for å si at mye av inntektene fra aksjeutbytte reinvesteres i næringsvirksomhet og i mindre grad blir benyttet til økt privat forbruk.
HØYE AKSJEUTBYTTER