Høyre om arbeidsinnvandring

Kari Lise Holmberg: Høyre er positive til arbeidsinnvandring, også fra land utenfor EØS-området. Både bruttoinnvandring og nettoinnvandring er viktig for Norge, samtidig som det er viktig å skille mellom disse: Nettoinnvandring - fordi Norge kommer til å mangle arbeidskraft i årene fremover. Bruttoinnvandring - fordi det betyr at bedriftene får tilført og kan utveksle kompetanse, som igjen styrker konkurranseevnen. Som de fleste vestlige industriland gjør den demografiske utviklingen at vi vil ha behov for ny tilgang på arbeidskraft. Vi har erfaring for at selv i perioder med relativ høy ledighet, er det arbeidsgivere og bransjer som har rekrutteringsproblemer.

Regjeringen har helt siden den tiltrådte arbeidet for å øke arbeidsinnvandringen. Allerede i desember 2001 etablerte Regjeringen en foreløpig årlig kvote for inntil 5000 spesialister fra land utenfor EØS. Disse får arbeidstillatelse uten individuell vurdering. En arbeidsgiver som ikke får tak i fagutdannet arbeidskraft etter utlysning i Norge og EØS kan på denne måten enkelt hente arbeidskraft utenfor EØS-området. Dette er kun et av flere tiltak for å forenkle reglene for arbeidstillatelse, og er behovet større vil kvoten på 5.000 vurderes nærmere. Til grunn for dette tiltaket lå blant annet en bedriftsundersøkelse fra Aetat som viste at norske bedrifter på det tidspunkt ville ha ansatt 43.000 flere arbeidstakerer om de hadde hatt tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Dessverre har kvoten på 5.000 langt fra blitt oppfylt.

Regjeringen tar også nye grep for å fremme arbeidsinnvandring. Vi ønsker et fritt arbeidsmarked fra EU-utvidelsens første dag. Vi må her være først ute for å få tak i de best kvalifiserte arbeidstakerne. Dette er en enestående sjanse til å trekke til oss høyt kvalifisert arbeidskraft som vi har behov for, før andre land gjør det. Både den foregående og nåværende regjering har signalisert at Norge ønsker fri flyt av arbeidskraft fra første dag. Prinsipielt er det viktig at alle arbeidstakere i EØS-området sidestilles. Det er også viktig at de nye landene blir fullt integrert i EØS-samarbeidet og det indre markedet så snart som mulig. Samtidig er det viktig å være forberedt på utfordringene denne utvidelsen representerer for det norske arbeidsmarkedet. Regjeringen vil i forkant av utvidelsen vurdere behovet for særskilte ordninger for overvåking og et eventuelt sikkerhetsnett i form av en beskyttelsesklausul.

Regjeringen har iverksatt en lang rekke generelle tiltak for å gjøre Norge og norske bedrifter mer konkurransedyktige, og dette er i stor grad de samme virkemidlene som gjør oss konkurransedyktige mht. å tiltrekke arbeidskraft. Regjeringen har styrket vår forskningsinnsats. Dette gjør at norske bedrifter på utvalgte områder ligger i forkant, og på den måten er attraktive for spisskompetanse. Regjeringen har sørget for historisk høye lettelser i skatter og avgifter, på om lag 20 milliarder kroner. Dette er med på å gjøre Norge mer attraktivt for mennesker med høy kompetanse.

Det er på denne bakgrunn vi kan gå mer konkret inn på spørsmålene fra Mandag Morgen.

Mandag Morgen: Bør norske myndigheter aktivt jobbe for å øke arbeidsinnvandringen til Norge? Hvis ja, hvordan bør dette i så fall skje?

Kari Lise Holmberg: Mandag Morgen er særlig opptatt av arbeidsinnvandring av høyt kvalifiserte personer. Det er ikke statens oppgave å hente arbeidskraft, men å legge til rette for at arbeidsgivere kan hente tiltrengt arbeidskraft ved behov. Den eksisterende ordningen vil omfatte de fleste behov. Det kan derfor være grunn til å spørre om arbeidsgivere er flinke nok til å utnytte denne kvoten. Om det er behov for det, er Høyre positive til å åpne for ytterligere arbeidsinnvandring fra land utenfor det utvidede EØS-området, utover denne eksisterende kvoten.

Mandag Morgen: I Australia, Canada og en del andre land har man, eller vurderer man å innføre, en kvoteordning for arbeidsinnvandring som administreres etter et poengsystem, hvor innvandrere gis poeng basert på kriterier som eksempelvis utdannelse, arbeidserfaring, språkkunnskaper. Den som oppnår et gitt antall poeng kvalifiserer som arbeidsinnvandrer, og gis arbeids- og oppholdstillatelse. Systemet justerer inntaket av arbeidsinnvandrere gjennom periodiske endringer i "opptakskravene". Kan et slikt system være en modell for Norge, dersom norske myndigheter ønsker å øke arbeidsinnvandringen?

Kari Lise Holmberg: Som beskrevet over er det norske systemet enklere. Regjeringen har definert et nivå for formell kompetanse og gir arbeidstillatelse for inntil 5000 personer som fyller kriteriene, uten individuell vurdering. I tillegg har Regjeringen åpnet for at ikke bare formell kompetanse, men også "reell" kompetanse kan gi grunnlag for arbeidstillatelse, jamfør fiskeindustrien.

Mandag Morgen: Fra næringslivets side pekes det på at det er uheldig at UDI både behandler asyl-, flyktning- og familiegjenforeningssaker og rene arbeidsinnvandringssaker. Bør disse funksjonene skilles?

Kari Lise Holmberg: En oppdeling av UDI skal nå vurderes. Dette er først og fremst grunnet i at Kommunal- og regionaldepartementet ønsker å styrke og målrette integreringsarbeidet. Spørsmålet fra Mandag Morgen går først og fremst på om det er hensiktsmessig at UDI skal behandle søknader om arbeidsinnvandring i tillegg til søknader om asyl-, flyktning- og familiegjenforening. Innvendingen som fremsettes er at negative holdninger til grunnløse asylsøkere smitter over på behandlingen av arbeidsinnvandring. Dersom dette er tilfelle kan det nok være grunn til å se nærmere på UDIs praktisering av reglene på dette området. Det er klart at UDI her skal være et serviceorgan for næringslivet og andre arbeidsgivere. Saksbehandlingstider og service bør stå i forhold til en slik funksjon.

Mandag Morgen: Har norske politikere gode nok beslutningsdata til å fatte beslutninger om arbeidsinnvandring til Norge? Hvis nei, hva bør i så fall gjøres for å bedre dette?

Kari Lise Holmberg: Som Mandag Morgen peker på har vi ikke gode nok data på dette spesifikke området. Det gjelder særlig om vi ser på utfordringene som ligger foran oss. Samtidig er det viktig å påpeke at nye datakilder allerede vurderes. I gårsdagens DN sa Erna Solberg at hun vil vurdere UDIs forslag om meldeplikt for alle EU-borgere som tar korte oppdrag i Norge. Dette vil i så fall gi bedre datamateriale for arbeidsinnvandring fra det utvidede EØS-området.