Humanitær innsats på kreditt

Hva er den neste store eller viktige trenden på ditt område?

Et fenomen som så vidt har kommet til Norge er såkalte humanitære kredittkort, eller «affinity-kort», som det heter på bransjespråket. Konseptet med disse er at deler av inntekten fra kortene går tilbake til et godt formål, som en veldedig organisasjon, istedenfor å være ren inntekt for banken som eier kortet. Dette skjer automatisk ved kjøp, uten at dette koster noe ekstra for kortbrukeren. Målgruppen for slike humanitære kredittkort eller betalingskort er medlemmer eller folk som støtter en bestemt organisasjon. Dette er veldig stort i USA og England. I Norge er det kun Norges Røde Kors som tilbyr sine medlemmer et slikt humanitært kredittkort per i dag, men trendene fra andre land tilsier at dette også kan vokse her. Suksesskriteriene er at målgruppen er stor nok og at de som har kortet brenner for formålet. I England er jo befolkningen mye større enn her, og der har de fleste større humanitære organisasjonene slike kort. For en del år siden ble det gjort et forsøk med et eget kort for Brann-tilhengere, der inntektene skulle gå til talentutvikling. Produktet ble tatt ut av markedet fordi målgruppen ble for liten og det ble ikke tatt i bruk. Nå samarbeider DnB NOR Kort og Norges Røde Kors om et MasterCard-kort der en andel av kjøpesummen går tilbake til Norges Røde Kors’ arbeid i lokalmiljøer. Dette er vellykket. Per i dag er det rundt 4.000 kortbrukere, som i snitt gir 300 kroner til humanitært arbeid ved å betale med Norges Røde Kors MasterCard.

Hvor vil trenden ramme først og hvor vil den ramme sist?

Forhåndsanalysene viste et stort markedspotensial i Norge for slike humanitære kort. Det som har overrasket oss noe er at bruken er størst blant yngre og eldre kortinnehavere. Vi trodde at unge ikke var opptatt av å gi til gode formål og at eldre ikke brukte kort, men trenden vi ser er det motsatte. Særlig eldre velger veldig bevisst å betale med det humanitære kredittkortet for på den måten å samle inn penger samtidig som de handler. Den samme tendensen ser vi blant de yngre brukerne, at de faktisk er opptatt av å støtte en humanitær sak. Som med alle kredittkort er bruken størst i byene.

Hva skal man gjøre for å holde øye med og være oppdatert på den nye trenden?

De landene som har kommet langt på dette er USA og England, der slike affinity-kort er veldig vanlig. Organisasjonene der går i front. For eksempel har dette vært en stor suksess for Amnesty International i England. For samarbeidspartnerne i bankene er det også positivt å være med på slike prosjekter, selv om det ikke gir noe særlig inntekt. Det er en måte å ta samfunns-

ansvar på.

Hvor lenge vil trenden vare?

Dette er en trend i flere andre land, men er så langt ikke i Norge. Men potensialet er absolutt til stede. Nordmenn er store på kortbruk – det finnes flere kredittkort enn folk i dette landet. Samtidig finnes det flere store humanitære organisasjoner som har et stort nok medlemsgrunnlag for et slikt kort, som for eksempel Plan eller Redd Barna. Det avgjørende er at kortet kobles til en sak folk gløder for.

Tekstboks:

DnB NOR

DnB NOR er Norges største finanskonsern. Konsernet ble dannet 4. desember i fjor, etter en fusjon mellom DnB og Gjensidige NOR. DnB NOR har en stor andel av det private bankmarkedet, med 2 millioner personkunder. Tom Kirkeby har ansvar for bankdistribusjon i DnB NOR Kort.