Hundrevis av bedrifter flagger ut til Baltikum

År 2002 vil gå over i historien som det store utflaggingsåret for norsk industri. En rekke norske bedrifter så muligheten for enten å bedre inntjeningen ved å redusere kostnadene, eller rett og slett flytte ut deler av eller hele produksjonen for å overleve. Kronekursen var skyhøy, lavkostland i øst fristet. Mest kjent ble de norske møbelbedriftene, som flyttet fra Sunnmøre til Litauen i en norsk statlig støttet næringspark som har fått navnet «Lille Sunnmøre».

Baltikum kommer stadig nærmere Norge. Etter at det nylig ble satt opp direkteruter fra Gardermoen til Tallin og Riga tar ikke flyturen mer enn to timer.

- Stadig flere norske selskaper legger seminarene hit i stedet for i Norge, sier Jon Hanssen, som er regionansvarlig for Innovasjon Norge.

Selv om kronekursen har dempet seg, har ikke klondykestemningen avtatt. I øyeblikket er over 600 norske datterselskaper etablert, en dobling fra to år tilbake. Mens svært mange har etablert en form for eksportrettet produksjon, er også store norske selskaper som RIMI, Statoil, Linstow og REMA Narvesen tungt inne på salgssiden. I Riga har Narvesen tatt over det meste av kiosksalget, og Linstow Varner er Tallins største supermarked.

- Blant de 600 bedriftene er det mange små. Pengemessig sett er de tyngste innen eiendom, hotell og handel, sier Hanssen. Statoil har lenge vært etablert i området, nå har det tatt over Shells bensinstasjoner i Baltikum. Nordea har åpnet bankfilialer i alle de tre baltiske landene, i tillegg til Polen.

Det er fortsatt svært gunstige vilkår for utenlandske selskaper i de tre tidligere sovjetstatene. Det er ingen selskapsskatt, arbeidsløsheten er høy, og lønnsnivået er fremdeles ned mot en tidel av vårt.

EU FRISTER

- Med EU-utvidelsen 1. mai økte interessen for Baltikum ytterligere. Vi får en rekke henvendelser fra selskapene angående de forskjellige støtteordningene som kan være aktuelle, sier Hanssen. Kontoret hans bruker mye tid på å informere bedriftene, samt holde seg à jour med de prioriteringene de enkelte regjeringene gjør.

Det er det enkelte lands regjering som skal avgjøre hvordan milliardoverføringene fra EU skal brukes. Det er ennå ikke klart, og Hanssen regner med at en konkretisering vil skje i løpet av sommeren. Da kan norske selskaper som vil konkurrere om anbudene vedrørende utbygging av det enkelte nye EU-land hive seg på i konkurransen. Da kan også norske datterselskaper i de nye EU-landene forholde seg til hva slags næringsvirksomhet regjeringene vil prioritere, og hva slags midler de eventuelt kan søke på.

- De store EU-fondene som kom 1. mai gir oss en helt annen posisjon enn tidligere. Mange av selskapene her er knapt klar over det. Mange av de små selskapene vegrer seg også for å bruke krefter på å sette seg inn i alle EU-ordningene. Vi har derfor en stor jobb å gjøre, sier Hanssen.

ESTISKE MULIGHETER

Mens Latvia og Litauen har fått norsk møbelindustri og flere norskbygde næringsparker, merker Estland en vekst også blant norske selskaper som vil satse på mer teknologisk og innovativ industri. Stedlig representant for Innovasjon Norge i Estland, Tiina Link, sier interessen er stor fra norsk side, og at det er etablert over 250 norske selskaper i Estland, med Trondheimsbedriften Glamox som den største. Norge ligger også an til å bli den største utenlandske investoren i Estland i år, med totale investeringer på 1,7 milliarder kroner.

Som nytt EU-land vil Estland få over 6 milliarder kroner fra forskjellige EU-programmer. Deler av støtten er direktestøtte til næringslivet, norske datterselskaper kan søke på disse. Miljøvern, utdannelse, helse, utbygging av infrastrukturen og iverksettelse av Schengen-avtalen er satsingsområder. Her kan norske selskaper delta i kampen om oppdragene. Blant annet har den estiske regjeringen forpliktet seg til å investere 30 milliarder kroner i diverse miljøvernanlegg, blant annet i forbindelse med oljeforurensning.

Siden Estland blir den ytterste grensen til EU og Schengen-landene, skal betydelige midler brukes til å forsterke grensene. Landet planlegger innkjøp av 100 spesialskip til en verdi av opptil 4 milliarder kroner.

Modernisering av landbruket og fiskeriene prioriteres. Gårdsbrukene skal effektiviseres og legges om til nye miljøkrav innen 2006, fiskeforedlingsfabrikker må investere i mye nytt utstyr.

Som nytt NATO-medlem skal hele forsvaret moderniseres, og Estland satser store midler på å få det til. - Alt dette kan være av stor interesse for norske selskaper, sier Link.