Nyskaping
Hurtigruten redder verft fra konkurs
Et investorfellesskap, med blant annet Hurtigruten, investerer 300 millioner kroner i Kleven verft i Ulsteinvik og redder dermed selskapet fra konkurs.
– Dette vil sikre nye arbeidsplasser og videre vekst både ved Kleven-verftene og for norsk verftsindustri, sier Hurtigrutens konsernsjef Daniel Skjeldam.
Hurtigruten blir sammen med selskapets eiere, Petter A. Stordalens investeringsselskap Strawberry Equity og britiske TDR, den største investoren i et nyopprettet investeringsselskap, med en andel på litt over 40 prosent.
Det er også klart at de eksisterende eierne John Kleven AS og H-Invest AS skyter inn ny kapital. I tillegg består investorfellesskapet av Åge Remøy og Magnus Roth gjennom InYard Invest, det familieeide tyske yachtverftet Lürssen-Group og investoren Per Lillebø.
Kleven verft har i flere måneder vært i økonomiske vanskeligheter, ikke minst etter at et malaysisk rederi trakk seg fra avtalen om bygging av et kostbart konstruksjonsskip. Administrerende direktør Ståle Rasmussen opplyste til Sysla i midten av august at selskapet var helt avhengig av å få inn nye eiere for å unngå konkurs.
– Vi er glade for interessen vi har opplevd for å investere i konsernet. Dette sikrer oss soliditet, og ikke minst kraft til å gå løs på nye, framtidsrettede prosjekter, sier Rasmussen etter at ny kapital endelig er på plass.
Nylige artikler
YS ser mulighet for et godt lønnsoppgjør etter ny konjunkturrapport
Måling: Russere føler seg omringet av fiender
Forventer de største demonstrasjonene i USAs historie
Norge er annerledeslandet også i arbeidslivet
Konfliktløsningens tapte mulighetsrom
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?
Jens Kjeldsen forklarer hvorfor Mark Carneys tale i Davos var en retorisk suksess