IBAN - grunnlaget for gebyrkutt

IBAN-systemet er en overbygning over den nasjonale betalingsstrukturen i Europa. IBAN-nummeret utstedes av kundens bank. På brevpapiret skrives det i grupper av fire sifre og ser typisk slik ut:

NO93 8601 1117 947

I tillegg til IBAN-nummeret, skal mottakerbankens BIC (bank identification code) skrives inn i betalingsprogrammet. BIC-koden er identisk med de gamle SWIFT-kodene. Utover IBAN og BIC, er det ikke nødvendig å oppgi opplysninger om mottakerbanken (adresse og lignende).

-Hensikten med IBAN-numrene er at pengeoverføringene skal kunne foregå mellom internasjonale bankkontoer uberørt av menneskehånd, sier Knut Kvalheim, daglig leder for Bankenes Standardiseringskontor.

Den europeiske sentralbankens system Target bruker IBAN-standarden for å iverksette overføringer over grensene. Alle land som er tilsluttet Target forplikter seg til at betalinger skal komme direkte inn i det nasjonale bankvesenet. Tidligere hadde bankene avtaler seg imellom. Nå går betalingene til landet gjennom én organisert enhet, ifølge Knut Kvalheim.

- IBAN er ikke tatt i bruk så mye i Norge ennå, selv om det er på vei. Det er klart at IBAN kommer, og vi ser at bruken øker dag for dag, sier Atle Fjereide i DnB Nor.

Kostas Papadopoulos er direktør for EPSYS, et Oslo-firma som leverer smarte kort til blant annet Telenor og SAS. Firmaet har en euro-konto hos Nordea, som det benytter til å motta og sende betalinger fra utlandet. Papadopoulos ser frem til lavere gebyrer på utenlandsbetalinger, men er enda mer opptatt av at nettbanken i euro ikke fungerer særlig bra for småbedrifter.

- Vi kan betale fra euro-kontoen, men vi kan ikke se inn- og utbetalinger, slik vi kan med norske kroner, sier han.