– Ikke tenk at språk er en hindring

– Trondheim er en verdig vinner av Bosettingsprisen, både på grunn av sin innsats i 2016, men også for det gode arbeidet med bosetting og integrering som kommunen har drevet gjennom mange år, sa direktør Libe Rieber-Mohn, som delte ut prisen på vegne av Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) tidligere i år.

Kommunen bosatte i fjor rundt 25 prosent av flyktningene i Sør- og Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal, som sammen utgjør regionen IMDi Midt.

Dessuten gikk 53 prosent av deltagerne i introduksjonsprogrammet i Trondheim over i arbeid eller utdanning. Det er det beste resultatet blant landets storbyer, ifølge juryen.

Velferd ringer Gjermund Ringsrød, leder av Kvalifiseringssenter for innvandrere – INN, i Trondheim for å ta en prat om prisen.

• Hvilke kjernepunkter er integreringsarbeidet deres basert på?

– Tidlig aktivitet og innsats er en felles strategi i kommunen, som gjelder både sykehjem, barnehager og lignende. Dette innebærer at deltakerne kommer ut i praksis før de lært seg norsk, slik at språkopplæringen går raskere. Forankringen i kommunen er tydelig, også politisk. Vi kaller deltakerne ny-trøndere og ikke flyktninger. Dette gjør at flere føler ansvar – både oss som jobber med dette konkret, men også resten av befolkningen. Vi ser for eksempel stor velvillighet til å leie ut private boliger, når kommunen ikke har hatt boliger til å ta imot alle som trenger et sted å bo.

• Hvorfor lykkes Trondheim kommune i så stor grad med å få folk videre fra introduksjonsprogrammet og ut i jobb eller utdanning?

– Igjen dette med tidlig aktivitet. Når man kommer til et nytt land må folk få kjenne på hvilke ressurser de har og finne ut hvordan en norsk arbeidsplass fungerer. Vi har et eget arbeidsgiverteam som jobber direkte mot arbeidsgivere for å skaffe praksisplasser som skal gi varig jobb og ikke bare læring. Det blir med andre ord en forpliktende kontakt og skaper en helt annen holdning hos begge parter.

• Ifølge IMDi har aldri en kommune bosatt så mange enslige mindreårige på ett år. Hvordan har dere gått fram for å få til dette?

– I 2016 bosatte vi 121 stykker etter å ha sett en voldsom økning i antall bosettinger i løpet av de siste årene. Dette lykkes fordi storsamfunnet har bidratt, og fordi vi har et samarbeid ut over det offentlige, hvor norske familier også støtter og følger opp.

• Hva kan andre kommuner lære av dere?

– Ikke tenk at språk er en hindring. Det er så viktig at de nyankomne får brukt sine ressurser så fort som mulig, og den muligheten skal vi ikke ta fra dem ved å kreve at de skal lære norsk først. Hvis man vil og kan er det suksessfaktor nok, og da må vi legge til rette for tidlig aktivitet.