Ikke-vestlige innvandrere til Danmark koster 33 milliarder i året

Danmarks finansdepartement, Finansministeriet, har regnet på kostnadene ved innvandringen.

Mens innvandring fra vestlige land er ventet å gi danske statskasser en nettoinntekt på 14 milliarder danske kroner i året hvert år frem til 2100, vil innvandring fra ikke-vestlige land medføre et år tap på 33 milliarder kroner.

Det innebærer blant annet at en ikke-vestlig innvandrer til Danmark som blir født i 2018, er ventet å koste skattebetalerne 35.000 kroner i året. En vestlig innvandrer til Danmark av samme generasjon er ventet å gi et pluss på 31.000 kroner hvert år.

Finansministeriet har tatt med etterkommerne til førstegenerasjons innvandrere i regnestykket. I 2018 er det 784.000 personer i Danmark som er enten innvandrere eller etterkommer av en innvandrer. Det tilsvarer 14 prosent av befolkningen. I analysen har man antatt at dette vil øke til 22 prosent i 2080.

Av kostnaden på 33 milliarder i året, ventes det at 9 av disse kan tilskrives etterkommerne.

Men helt avgjørende for konklusjonene er forutsetningen om at ikke-vestlige innvandrere kommer i lønnet arbeid i høy nok grad. Dermed gir de lavere skatteinntekter og har større sannsynlighet for å ende opp som trygdemottakere.

Utregningene viser isolert sett at innvandrere som kommer i jobb bidrar positivt.

RAPPORTEN Last ned hele dokumentet her (ekstern lenke)

– Innvandringen fra ikke-vestlige land koster samfunnet penger og slik vil det fortsette i mange år. Det er viktig å se den realiteten i øynene. Den eneste måten å bidra til samfunnsøkonomien er gjennom jobben, sier finansminister Kristian Jensen (Venstre) i en pressemelding.

Utregningen viser også at det er mulig å redusere kostnaden med 6 milliarder per år dersom sysselsettingsraten mellom ikke-vestlige innvandrer og andre i Danmark reduseres med 20 prosent.

Personer med dansk opprinnelse innebærer en varig nettoinntekt på 46 milliarder kroner per år. Men slik vil det trolig ikke fortsette.

En etnisk danske født i 2018 er ventet å bli et tapsprosjekt for staten fremover. Når det likevel går i pluss, skyldes det at tidligere generasjoner er relativt «lønnsomme», ifølge departementet.

Blåser liv i innvandrerregnskapet

Det er første gang man har fremskrevet befolkningsgruppers nettobidrag til de offentlige finansene i Danmark. Med det blåser de mer liv i debatten om innvandringsregnskap også i der.

Den debatten har plaget Norge i årevis, og spilte en rolle i turbulensen rundt tidligere SSB-sjef Christine Meyer som ble tvunget til å gå av da hun ikke lenger hadde finansminister Siv Jensens tillit.

Det var seniorforsker Erling Holmøy som publiserte rapporten «Betydningen for demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100» - bedre kjent som innvandrerregnskapet.

Holmøys tall, som er kontroversielle internt i SSB fordi de baserer seg på usikre framskrivninger, viste at innvandringen til Norge vil koste 10.000 kroner ekstra i skatt per person hvert år fra 2025.