Industri-juvelene på Kongsberg

Det er sensommer, Lågen renner dovent gjennom byen. Langs elvekanten sitter nybakte studenter og skoleelever og planlegger nye skoleår. Den tette furuskogen rundt byen gir en følelse av å være på en fredet plett.

Kongsberg

• Norges største tetthet av ingeniører
  
• Over 100 teknologibedrifter
  
• Mange utenlandskeide bedrifter
  
• Ca 8000 ansatte i industrien i Kongsberg, som har 22.000 innbyggere
  
• Fire industrilokomotiver omsatte i 2004 for 13,8 milliarder, en økning på 20 % på ett år

- Her er det fullt trøkk. Vi har landets høyeste tetthet av sivilingeniører og teknologibedrifter. Omsetningen går rett i været, og vi planlegger nye bedrifter i milliardklassen, sier direktør Karin Gauteplass i Kongsberg Nærings- og Handelskammer.

Hun beskriver en by som i sin tid ble kjent for å slå landets mynt og som senere skulle ryste i sine innvoller etter et industrieventyr uten sidestykke. Året var 1987, den tradisjonsrike statsbedriften Kongsberg Våpen ble lagt ned, flere tusen arbeidsplasser sto på spill, ledelsen fikk beskjed om å selge unna det som var av virksomhet på kortest mulig tid. (I dag er det mest jazzfestivaler og alpintilbud som knyttes til navnet.)

- Man var ikke opptatt av lønnsomhet, i dag er lønnsomhet krav nummer én.

Det sier konsernsjef Jan Erik Korssjøen i Kongsberg Gruppen. Han representerer byens største teknologikonsern, et selskap som ble skapt på restene av Kongsberg Våpen og som senere har blitt verdens største leverandør av maritim elektronikk.

DET NYE EVENTYRET

Den 190.000 kvadratmeter store eiendommen til den gamle våpenfabrikken er omgitt av høye gjerder og en bom med portvakt. Skiltet Kongsberg Næringspark viser hvor teknologitung den gamle tomta har blitt; her er Kongsberg Gruppen, FMC Kongsberg, Aero Volvo og en mengde andre teknologibedrifter samlet.

Konsernsjef Korssjøen holder hus i det som tidligere var kontoret til den gamle sjefen i våpenselskapet. Hallen minner mye om inngangspartiet til Oslo Børs, men her er hele midtveggen prydet av våpen. Gamle muskedundre er imidlertid ingen bakgrunn konsernsjefen vil ha, han vil ha noe som minner om dagens produkter.

Og ned til Lågen ligger det splitternye; et supermoderne forretnings-og industribygg som har fasong som en hånd med fem fingre, og som huser mer enn fem hundre ansatte og KGs maritime avdeling. En virksomhet som har ført dem helt i verdensklasse.

- Her produserer vi elektroniske deler til spesialskip og plattformer verden over, sier direktør Ole Gunnar Hvamb i Kongsberg Maritime.

BLE TIL 100

For Kongsberg-industrien ble ikke liggende død. Siden midten av 90-tallet har et stadig økende antall teknologibedrifter etablert seg, de aller fleste med en jevn oppgang. I dag teller byen over 100 rene teknologibedrifter, et 60-tall av dem er samlet på eiendommen til den gamle våpenfabrikken i Kongsberg Næringspark. 24 av dem er rene videreføringer av divisjoner til den nedlagte våpenfabrikken.

De viktigste områdene er offshore-teknologi, forsvar, maritim elektronikk, romfart, bil- og flydelproduksjon.

Næringsparken alene har omtrent 5500 arbeidsplasser. Av dem igjen er nærmere 80 prosent ingeniørstillinger, de aller fleste sivilingeniører og ingeniører med stor spesialkompetanse. Byen selv teller 22.000 innbyggere. I motsetning til blant annet hovedstaden - der mange livnærer seg ved å selge siste nytt i kaffekultur eller frisørstil - er halvparten av alle næringer i Kongsberg industri.

UTENLANDSKE JUVELER

Mange av selskapene har utenlandske eiere og mange tilhører store internasjonale konsern. Svært mange av bedriftene er eksportrettet, svært mange konkurrerer om et globalt marked, mange er i verdensklasse i krevende bransjer. Selskapene tilføres årlig store summer i forskning og teknologiutvikling.

Fire teknologilokomotiver troner på toppen, de er juvelene i kronen, Kongsbergs nye sølv. Foruten Kongsberg Gruppen er det FMC Kongsberg Subsea, Kongsberg Automotive og Volvo Aero. To av dem har utenlandske eiere, to av dem er børsnoterte. I 2004 omsatte de for nær 14 milliarder kroner, og hadde et driftsresultat på 760 millioner kroner. De hadde en vekst i omsetningen på nærmere 20 prosent bare i løpet av det siste året.

Det er særlig det amerikanskeide offshoreselskapet FMC Kongsberg Subsea som skyter fart. På ett år hadde det en vekst på nærmere 50 prosent, og det er i dag verdens største leverandør av undervannsteknologi til olje- og gassutvinning. Selskapet har problemer med å få ansatt nok ingeniører til alle oppdragene.

KUNNSKAPSUTVIKLING

Hva var det så som skjedde som gjorde at kongsbergindustrien vokste og vokser, mens resten av landet er preget av avindustrialisering?

- Man hadde opparbeidet et høyt teknologisk kunnskapsnivå fra langt tilbake. Den teknologien Kongsberg Våpen hadde utviklet kunnet utnyttes til langt mer enn våpenteknologi. Da nedleggelsen skjedde var oljeproduksjonen på full fart i Nordsjøen og det var allerede utviklet en offshore-divisjon i KV. Det var mulig å videreføre KV til en rekke sivile virksomheter, sier Korssjøen.

I tillegg sto utenlandsk kapital klar til å kjøpe opp deler av teknologien. Nye selskaper ble dannet og nye penger satset.

- Samarbeidet mellom bedrifter, skoler, ledende forskningsmiljøer og venturemiljøer har vært viktig, sier Gauteplass. Foruten dannelsen av Kongsberg Nærings- og Handelskammer, ble Kongsberg Innovasjon dannet, og samarbeidet med NTNU er tett. Foruten teknisk høyskole, har Kongsberg etablert egen internasjonal skole.

- Målet til Kongsberg Innovasjon er styrke dette nettverket ytterligere, og å skape nye bedrifter med en samlet årsomsetning på en milliard kroner i løpet av fem år, sier direktøren.

Hun er ikke like fornøyd med regjeringens industripolitikk.

- Nei. Regjeringen mangler rett og slett en klar industripolitikk. Det satses ikke på morgendagen, det er ingen politikk for å satse fremover. Blant annet kunne staten ha stilt mer risikokapital til rådighet og det kunne vært satset mer på utvikling, sier direktøren.

Hun viser til at mange land vi konkurrerer med legger forholdene langt bedre til rette for industriutvikling. Et eksempel er Sverige, der det legges til rette pengemessig og forskningsmessig for å få til vekst i næringslivet.