-Ingen er grådigere enn staten - Investor mener skattregimet sender gode ideer ut av Norge

Kjetil Holta solgte seg ut av familiebedriften Tinfos i fjor høst, og satt igjen med en meget pen gevinst på nærmere to milliarder kroner. Dette er penger han gjerne vil omskape til nye bedrifter og nye arbeidsplasser gjennom selskapet Holta Invest, som han har drevet i fem år (se tekstboks).

Holta mener formueskatten bidrar til å kneble gode ideer og til å ødelegge nye virksomheter. Han trekker frem den utskjelte dot.com-boblen som et eksempel. Da ble det etablert mange selskaper med mye «luft i». Verdiene ble blåst opp på børsen. Og på papiret ble eierne svært rike. Men det fantes jo ikke reelle penger.

– Resultatet ble at mange gründere måtte selge unna aksjer for å betale formueskatt. Det gir et dårlig signal i markedet, og på den måten ble gode ideer kneblet i starten, sier Holta, som undrer seg på om staten egentlig har behov for inntektene fra formueskatten. De utgjør ikke mer enn rundt to prosent av skatteinntektene (se figur).

Beskatning av arbeidende kapital gjør det svært vanskelig å realisere gode ideer i Norge. Prinsippet med å beskatte penger som allerede er beskattet ved inntekts ervervelse er meningsløs, mener Holta.

Arveavgiftsreglene er en annen av Holtas skattekjepphester. – Jeg har en datter i Norge. Jeg vil bo i Norge. Men arveavgiften hadde vært den viktigste grunnen om jeg skulle vurdert å flytte ut av landet. Jeg tror mange flytter ut bare på grunn av skatteregimet, mener Holta.

– Men statens skatteinntekter er jo en av hovedårsakene til at Norge har utviklet sitt velferdssamfunn. Er det ikke viktig å opprettholde det?

– Jo, selvsagt. Og jeg har ikke noe i mot å betale skatt. Mye skatt. Det er for så vidt greit å beskatte de som utelukkende investerer i eksisterende børsselskaper. Hovedproblemet er at de som putter frisk kapital inn i nye virksomheter og prøver å skape noe nytt, blir straffet for dette. Det hindrer innovasjonsevnen og bremser utviklingen.

– Vi mister nok mange gode ideer på grunn av skattetrykket. Norge trenger flere «rikinger» her som kunne investert i nye virksomheter.

Grådig stat

Kjetil Holta mener debatten om grådighetskulturen blant rike nordmenn er svært overdrevet. Han innser at enkelte «rikinger» flotter seg i overkant mye i forhold til hva som er akseptert i den norske folkesjela, men han mener faktisk at den norske nøkternheten også har rotfeste blant dem som har penger på bok og i selskaper. – Vi har en ekstremt grådig stat i Norge. Man finner ikke mange kapitalister som er grådigere enn staten, mener han.

Kjetil Holta mener både toppskatt, formueskatt og arveavgift bidrar til at norske investorer velger å sette pengene sine i utlandet i stedet for i Norge (se tekstboks). Toppskatten bidrar til en økende lønnsvekst, ifølge Holta.

– Kunnskapsbedrifter er avhengige av å få de beste. De aller fleste er ganske edruelige med hensyn til lønn i Norge. Også toppsjefer. Men folk flest er opptatt av hvor mye de får igjen av lønnen sin. Toppskatten gjør at vi stadig må strekke oss lenger for å få de beste.

Kjetil Holta vil ikke bli oppfattet som en «riking som sutrer». Han mener flere av de såkalt rike i Norge ikke akkurat har bidratt til å spore skattedebatten inn på et edruelig spor.

– For det følger helt klart en rekke fordeler ved å bo i Norge. Det er også fordeler når det gjelder å skape nye virksomheter. Blant annet er kunnskapsnivået svært høyt i Norge. Vi har mye kompetent arbeidskraft her. Og som et motargument til mitt eget argument om lønnsspiral, kan jeg jo si at lønnsnivået for nøkkelmedarbeiderne i Norge er nøkternt sammenlignet med for eksempel USA, der de aller beste forlanger ekstremt høye lønninger. Men faren er jo at vi risikerer å eksportere de beste, dersom skattetrykket gjør at de sitter igjen med for lite i lønningsposen.

Så kan han ikke dy seg likevel. Om den norske misunnelsen. De rike skal «tas». Og mistenkeliggjøres. Og han har et eksempel:

– Vår familiebedrift på Notodden har siden min oldefars tid eid et lite vannkraftverk, som produserte strøm til fabrikken. Dette kraftverket var ikke hjemfallspliktig, fordi det ble etablert før reglene om hjemfall av kraftverk til staten slår inn. At vi eide et kraftverk var mange skeptiske til. Vi kontrollerte liksom fellesskapets arvesølv. Jeg fikk mange kommentarer om akkurat det. Men etter at Tinfos ble solgt, er det jo franskmenn som eier det kraftverket i dag. Og det er det ingen som har stilt spørsmål ved. Det er på en måte helt greit. Litt pussig det der, sier Holta.

Historien om vannkraftverket er en anekdote for Holta. Men via den kommer han inn på en annen historie. En som er viktigere. En som handler om hans forsøksvise engasjement i vannkraftproduksjon.

– Vi var inne i et vannfallsprosjekt på Notodden, og ønsket å bli en aktør i dette markedet. Vi var lokket av statens forsikringer om såkalt grønne sertifikater, som skulle bidra til å gjøre investeringene mer lønnsomme. Men det skjedde jo aldri noe. Det er vanskelig å forholde seg til staten som samarbeidspartner, når man hele tiden må basere seg på uttalelser fra skiftende politisk hold. Dette er sikkert ikke noe bedre i andre land, men som investor er det svært vanskelig ikke å vite om man kan stole på myndighetene.

Bank og parkett

43-åringen fra Notodden har bodd og arbeidet i Oslo i over 20 år. I dag er Holta inne i fire svært forskjellige sektorer – bank, treforedling, tekstiler og eiendom (se tekstboks). – Jeg prøver å være fremtidsrettet i mine investeringer. Eiendoms-

investeringene er et kjærlighetsprosjekt. Vi har kjøpt den gamle Hydroparken på Notodden, og skal bygge den ut med både leiligheter, forretninger og skole.

Men Holta har også fått konsesjon til å starte en ny bank. Akkurat det virker en smule dristig i disse dager. – Banksektoren trenger virkelig en overhaling. Tidspunktet for å posisjonere seg er nå.

– Bank, klær, tre, nett og eiendom. Har du nok kunnskap om disse veldig ulike sektorene?

– Jeg kan forretningsdrift. Men jeg er ydmyk overfor kompetanse, og derfor leier vi inn eller ansetter den spisskompetansen vi trenger for å gå inn i de ulike forretningsområdene. Den bransjekunnskapen er avgjørende for å lykkes, sier Holta, som helt sikkert vil utvide sitt engasjement innen de nisjene der han nå er etablert. Man skal heller ikke se bort fra at noen Holta-kroner finner veien også til andre sektorer.

– Jeg har stor tro på såkalte grønne investeringer, slik som treforedlingsfabrikken vår i Sverige. Dette er investeringer som vil gi god avkastning i fremtiden, maner Kjetil Holta.

Tekstboks

Kjetil Holta

Født i 1965, på Notodden

Skilt, en datter

Utdannet siviløkonom fra BI

Tidligere investeringsdirektør i Fritas

Startet Holta Invest i 2003

Solgte 46 prosent av familiebedriften Tinfos til det franske selskapet Eramet sommeren 2008.

Tekstboks

Dette er Holta Invest engasjert i for tiden

Treforedling: Kalinium Tech AB. Fabrikk i Tibro i Sverige som produserer gulv av nordisk trevirke, blant annet fra or og bøk.

– Gulvene er hardere, mer slitesterke og billigere enn regnskogvirke, hevder Holta.

Bank: Bank Norden AB. Fått konsesjon til å drive bankvirksomhet i Sverige. Satser også på det norske markedet. Forretningsbank med bedriftsmarkedet som primærmålgruppe. Samarbeider med regnskapsbyråer som sitter på uvurderlig info om bedriftene.

– Må være genialt å starte bank nå. Vi skal drive mer effektivt og billigere enn andre banker, sier Kjetil Holta.

Netthandel: Deal.no og Elprice.no. De to nettbutikkene skal etter planen fusjoneres. Deal.no økte ifølge Holta omsetningen med 15 prosent siste kvartal i fjor.

– Netthandel er fremtidsrettet. I USA går syv til åtte prosent av handelen over nettet, mens vi i Norge gjør unna cirka tre prosent av all handel på nett. Vi kommer nok til å nærme oss 10 prosent i Norge også om fem, seks år. Det markedet skal vi ha en betydelig del av, sier Holta.

Tekstiler: Beerenberg fritidsklær. Utvikler og selger utebekledning for aktive friluftsmennesker. Innholder et stoff som er mer effektivt mot dårlig vær enn goretex, ifølge investor Holta. Vil bli introdusert på markedet i vinter. Satser på Norge, Sverige og Danmark.

– Folk bruker mer og mer av ferien og fritiden sin hjemme i Norge eller i Skandinavia, og helst ute i naturen. Dette er et marked som vil vokse, spår Holta.

Eiendom: Hydroparken på Notodden. Skole, leiligheter og forretninger. Langsiktig prosjekt.

– Det er et langsiktig prosjekt, som lokalpatrioten i meg driver frem, sier Holta.

Holtas ulike virksomheter har totalt 250 ansatte.

Tekstboks

Norsk skatteregime i kortform

Toppskatt: Toppskatten består av to trinn. Det første trinnet gjelder inntekt i det laveste inntektsintervallet, og det andre trinnet inntekt over dette. Prosentsatsen i 2008 er ni prosent for delen av inntekten som overstiger 420.000 kroner, og 12 prosent for den delen av inntekten som overstiger 682.500 kroner. Til sammen 880.000 personer fikk utlignet toppskatt i 2007. Det var 130.000 personer eller 18 prosent flere enn året før, og utgjorde 16,8 milliarder kroner.

Formueskatt: Alle personlige skattytere er skattepliktig for nettoformue over et visst nivå. Nettoformuen fremkommer ved samlet skattepliktig bruttoformue fratrukket gjeld. I 2008 er bunnfradraget i formuesskatten 350.000 kroner. For nettoformue i intervallet 350.000 – 540.000 kroner er formuesskattesatsen 0,9 prosent. For nettoformue utover dette er satsen 1,1 prosent. Den skattemessige verdien av eiendelene er i utgangspunktet lik markedsverdien.

For bolig- og fritidseiendom gjelder en egen regel om at ligningsverdien ikke skal overstige 30 prosent av markedsverdien. Personer med lav alminnelig inntekt relativt til formuen, kan få nedsatt formuesskatt etter den såkalte 80-prosentregelen. Regelen innebærer at formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt ikke skal overstige 80 prosent av skattyters alminnelige inntekt. Skattyter må likevel betale minst 0,8 prosent skatt av nettoformue over en million kroner.

For selskaper og innretninger som ikke er fritatt for formuesskatteplikt, svares formuesskatt til staten med 0,3 prosent. Formue under 10.000 kroner er skattefri. I 2007 utgjorde samlet utlignet formuesskatt 11,8 milliarder kroner, hvorav 7,8 milliarder ble utlignet til kommunene og 3,9 milliarder til staten. Dette er en vekst i utlignet formuesskatt på 20 prosent fra 2006.

Arveavgift: Til hver av arvelaterens barn, fosterbarn og foreldre skal det ikke skattes av de første 250.000 kronene. Av de neste 300.000 er skattesatsen åtte prosent og overskytende etter dette må det skattes 20 prosent av. Til andre etterlatte skal det ikke skattes av de første 250.000, det skal skattes 10 prosent av de neste 300.000 og deretter 30 prosent av resten. Det kan trekkes et standardfradrag på 35.000 kroner for begravelsesomkostninger, skifteomkostning og andre utgifter til gravsted. I 2008 gis det avgiftsfrihet for 33.406 kroner som årlig fribeløp.

Kilder: Finansdepartementet, Lovdata, skatteetaten og SSB.

Redaksjonen Mandag Morgen

Knut Petter Rønne

kpr@mandagmorgen.no