– Ingen vekstmotor for grønn omstiling

I sin årlige tale adresserte Norges Bank-sjef Øystein Olsen en rekke utfordringer for norsk økonomi. Sviktende oljeinntekter, økt oljepengebruk, lav vekst i andre industriland og tegn til økende proteksjonisme, var noen av dem.

Olsen brukte også endel tid på å snakke om klimautfordringene, under talen på torsdag. Det er første gang i sin tid som sentralbanksjef, at Olsen bruker årstalen til å adressere Norges stilling i møte med klimaendringene.

Sentralbanksjefen tror den grønne omstillingen på global skala vil gi grunnlag for ny næring og arbeidsplasser. Men selv om noe av dette også vil komme til Norge, ser han ikke at Norge har noe fortrinn på dette området.

– Omlegging til et lavutslippsamfunn er nødvendig, men vil neppe overta som ny vekstmotor, sier han

• LES MER: Sentralbanksjefen – Oljepengebruken bør bremses

– Forurenser må betale

– Prising av utslipp er helt sentralt for å nå målene om fremtidige utslippsreduksjoner. Den som forurenser må betale, sa Olsen.

Olsen tar til orde for et internasjonalt kvotesystem. Ved at alle stilles overfor den samme kostnaden ved å slippe ut, mener han at utslippskuttene som koster minst, vil tas først.

– Prising av utslipp bidrar til økt etterspørsel etter ny og mer miljøvennlig teknologi, sa Olsen.

Slik det er nå går teknologiutviklingen for sakte og mangelfull utslippsprising er en av grunnene, mener han.

• LES MER: Norsk klimapolitikk i 2017

Subsidier gir ineffektiv klimapolitikk

Øystein Olsen fortalte at han forstår motforestillingene mot et slikt kvotesystem fra fattige land, men at det også møter motstand i rike land.

– Motstanden kommer fra grupper som ikke vil bære kostnadene selv, men ser seg bedre tjent med økonomisk støtte for å gjennomføre endringer, sier han.

Men subsidier fra myndighetene fører til en dyrere og ineffektiv klimapolitikk, ifølge Olsen.

Olsen peker på at selv om Norge var tidlig ute med å ta i bruk avgifter på fossil energi, gis det fremdeles fritak til enkelte næringer. Mens transportsektoren avgiftsbelastes med inntil 400 kroner per tonn CO2, gis det fritak til blant annet landbruk, sjøfart og industri.

– Næringspolitikk og klimapolitikk trekker i ulike retninger, sier Olsen.