Samfunn
«Ingen» vil ha regjeringens finansskatt - bortsett fra politikerne
Regjeringen filleristes av både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden for forslaget om å innføre «finansskatt på lønn og overskudd».
I tråd med Stortingets skatteforlik «foreslår regjeringen å innføre en finansskatt på lønn (5 prosent) og overskudd. Skatt på overskudd skal gjennomføres ved at skatten på alminnelig inntekt for finansnæringen ikke reduseres fra 25 til 24 prosent,» heter det i budjsettforslaget som ble lagt frem torsdag.
Hensikten med skatten er ifølge regjeringen å korrigere for manglende merverdiavgift på finansielle tjenester, og det understrekes at verdien av merverdiavgiftsunntaket fortsatt vil være betydelig større enn finansskatten.
«De siste tre årene har finansnæringen dessuten fått store lettelser ved at selskapsskatten er redusert fra 28 til 25 prosent. Med den foreslåtte finansskatten vil samlet beskatning av næringen ikke bli vesentlig høyere i 2017 enn den var i 2013,» skriver regjeringen.
Det får Finansnæringens aktører til å se rødt.
– Siv selger ut norsk finansnæring, smeller det fra arbeidstakerforeningen Finansforbundets (YS) leder, Pål Adrian Hellmann.
Forbundet er det største i finansnæringen, med sine 32.000 medlemmer i finans og IT. De mener finansskatten vil øke kostnaden per hode i finansnæringen med omtrent 40.000 kroner.
– Eierne kommer ikke til å dekke inn kostnadene. Kundene og ansatte får regningen, arbeidsoppgaver flyttes til utlandet og distriktene vil rammes ekstra hardt. Vi frykter at de samfunnsmessige konsekvensene i morgen kan bli langt mer alvorlige enn regjeringen innser i dag, sier Hellman.
Han høster støtte hos de som normalt sitter på andre siden av bordet - arbeidsgiverorganisasjonen Finans Norge. De omtaler regjeringens grep som «uforståelig», og at det vil ramme både omstillingsprosesser og sysselsetting.
– Finansnæringen må betale høyere avgift på ansattes lønn og muligens også pensjonsrettigheter. Dermed blir det dyrere å ha ansatte i finansnæringen, og presset på å outsource og nedbemanne vil øke. Samtidig skal finansnæringen betale en større del av overskuddet i skatt enn resten av næringslivet. Dette vil kunne medføre at bankene har mindre kapital å stille opp med for næringslivet, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.
Nylige artikler
Lesekrisen politikerne medvirket til
Forbes: Kong Harald V hadde liten konstitusjonell makt. Han ledet likevel
– I kriser er det viktig at man faktisk handler
Slik kan arbeidslivet gi studenter relevant erfaring
Han hadde det overordnede lederansvaret under storbrannen på Stenseth
Mest leste artikler
Tjenende lederskap: selvmotsigelse eller bærekraftig ledelse?
Høyesterett skal avklare «særlig uavhengig stilling» og overtid
Forbes: Kong Harald V hadde liten konstitusjonell makt. Han ledet likevel
Hva er ADHD? Og hvordan arter ADHD seg i arbeidslivet? Lege og psykiater Espen Anker gir svar.
Kommuneforskere: Norge mangler politisk vilje til omstilling