Innføring av nytt elektronisk valutaregister: Kundene sitter igjen med svarteper

Fra 1. januar i år ble det innført plikt for en rekke grupper til å informere Økokrim om transaksjoner som tyder på hvitvasking. Blant disse gruppene er revisorer, advokater, eiendomsmeglere, regnskapsførere, valutameglere og næringsdrivende som gjør transaksjoner med kontanter i beløp på 40.000 kroner eller høyere. Men også gullsmeder, bruktbilforhandlere og auksjonsforretninger har nå plikt til å melde fra om mistenkelige transaksjoner.

Loven innebærer at meldepliktige skal utvise skjønn. Kommer en kunde og vil kjøpe en luksusbil og ønsker å betale med eksempelvis en til to millioner kroner i kontanter bør det ringe en bjelle hos forhandleren. Den meldepliktige har også ansvar for at ansatte i virksomheten har kunnskap om loven. Videre er det pålagt å avkreve kunden for legitimasjon og ta kopi av den, slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot forfalskning.

HELELEKTRONISK VALUTAREGISTER

Finansdepartementet sendte i februar forslag om en ny lov om registrering av valutaopplysninger og loven skal opp til høring i Stortinget i disse dager. Det er sannsynlig at loven vil bli innført i 2005. Departementet har foreslått å opprette et helelektronisk valutaregister som Toll- og avgiftsdirektoratet får ansvar for å drive. Banker og finansinstitusjoner skal rapportere til registeret om grensekryssende transaksjoner, mens kortselskapene skal rapportere transaksjoner med internasjonale kreditt- og betalingskort.

Frem til i dag har Norges Bank ført oversikt over valutatransaksjoner med sitt delvis papirbaserte Bravo-register som nå nedlegges. Opplysningene i det nye Cobra-registeret skal være elektronisk tilgjengelige for skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og politiet, mens de hittil har måttet henvende seg til Norges Bank for å få informasjonen tilsendt i posten. I dag har Økokrim innsyn i Bravo, mens det foreslås at også resten av politiet får innsyn i det nye registeret. Også Rikstrygdeverket og bostyrere i konkursboer skal få opplysninger. For transaksjoner over 100.000 kroner ut av landet skal det angis hva beløpet gjelder. Grensen for kortselskapenes rapporteringsplikt vil være på 25.000 kroner og mindre beløp vil ikke bli registrert.

EKSTRAREGNING PÅ 58-75 MILLIONER

Informasjonssjef Stein Haakonsen i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) har liten forståelse for innføringen av det nye internasjonale valutaregisteret. Men FNH uttrykker forståelse for at myndighetene vil intensivere kampen mot økonomisk kriminalitet.

- Hvis lovforslaget blir vedtatt vil det påføre banknæringen, og dermed bankkundene, unødvendige kostnader i størrelsesorden på 58-75 millioner kroner. FNH mener dagens Bravo-rapportering, som allerede tilfredsstiller FATF-anbefalingene, langt på vei tar hånd om hvitvaskingsproblemet. Bravosystemet burde kunne videreføres med visse tilpasninger og effektivisering, slik at det kan tilfredsstille kontrollorganenes behov, sier Haakonsen.

Problemet for banknæringen er å tilfredsstille lovutkastets krav om at personnummer/organisasjonsnummer på betalingsmottaker/betaler skal oppgis til det nye valutaregisteret. Banknæringen har ingen større problemer med å oppfylle kravet når det gjelder pengeoverførsler fra Norge til utlandet, ifølge FNH. For å oppfylle lovutkastets krav på pengeoverførsler fra utlandet til Norge vedrørende personnummer/organisasjonsnummer, vil dette alene påføre banknæringen kostnader på mer enn 50 millioner kroner. Norge bør legge seg på et rapporteringsnivå som er på linje med EU-landene, ifølge FNH. Innen EU skal det ikke rapporteres grensekryssende betalinger lavere enn 12.500 euro eller i overkant av 105.000 kroner.

Administrerende direktør Arne Hyttnes i Sparebankforeningen er, i likhet med FNH, for en forbedring av det gamle Bravo-registeret.

- Vårt syn er at det er to hensyn å ta: personvernhensyn og kostnadene som pålegges bankene. Vi er for å finne billigere måter å gjøre dette på, sier Hyttnes.

Departementet har etter kritikk fra Datatilsynet åpnet for innsynsrett slik at folk kan få vite hva slags transaksjoner som eventuelt er registrert på seg selv. I forhold til forslaget som var på høring har også Finansdepartementet halvert tiden opplysninger skal ligge i registeret, fra ti til fem år.

OMKODING AV IT-SYSTEMER

Kåre Sandvik, assisterende banksjef og ansvarlig for internasjonale betalinger i DnB NOR, sier at antall banker med rapporteringsplikt vil øke til 140 ved et nytt internasjonalt valutaregister. I dagens Bravo-rapportering er det ca. 20 rapportører som foretar rapportering, enten på egne vegne eller på andre bankers vegne, når det gjelder pengeoverførsler over landegrensene.

- Alle rapporteringssystemer må gjøres om og vi må omprogrammere systemene våre. Det må lages systemer som merker at det er snakk om utenlandsbetaling. Det er dyrt å bruke IT-ressurser på omkoding, sier Sandvik.

Sandvik sier at som bank er ikke DnB NOR mot at man har kontroll med inn- og utførsel av pengetransaksjoner, men viser til at banken stiller seg bak FNHs innstilling om en videreføring av det gamle Bravo-registeret.

Administrerende direktør Jørgen Kjørsvik i PricewaterhouseCoopers har ikke vurdert konsekvensene av et elektronisk valutaregister.

- Jeg har ikke vurdert konsekvensene og det er noe vi skal se på snart, sier Kjørsvik.

Administrerende direktør Per Hanstad i Den norske Revisorforening har ingen synspunkter på det nye valutaregisteret foreløpig, men sier at saken er på behandlingsnivå. Ernst & Young, KPMG og Nordea har heller ikke vurdert konsekvensene av et slikt internasjonalt valutaregister.

HVITVASKINGEN NOE MINDRE

I 2003 mottok Økokrim 3459 hvitvaskingsmeldinger. Av disse utgjør 2513 meldinger fra American Express. I fjor la hvitvaskingsteamet om rutinene for mottak og registrering av meldinger fra American Express, og dette er årsaken til økningen i antall meldinger fra 2002 til 2003. Trekker man fra disse meldingene fra statistikken, ser man at antallet meldinger fra de øvrige gruppene har gått ned fra 1291 i 2002 til 946 i 2003. En viktig årsak til nedgangen kan ifølge Økokrim være at kriminelle etter hvert blir kjent med at banker og andre finansinstitusjoner melder fra til Økokrim om mistenkelige transaksjoner.