Innskuddsbasert pensjon gir høyere pensjonsalder

Norske myndigheter ønsker å heve pensjonsalderen for å redusere presset på Folketrygden. Forslaget om å øke betydningen av innskuddsbaserte pensjonsordninger vil kunne bidra til å løse problemet. En amerikansk studie viser at ansatte med ytelsesbaserte ordninger i gjennomsnitt pensjonerer seg to år tidligere enn de med innskuddsbaserte ordninger. Årsaken er å finne i de ulike måtene pensjonsformuen bygges opp ved de to ordningene.

I en ny studie undersøker Leora Friedberg og Anthony Webb ved National Bureau of Economic Research (NBER) 7.600 amerikanske husholdninger, hvor minst ett medlem er født mellom 1931 og 1941. Konklusjonen er at typen pensjonsordning har langt mer å si for pensjonsalder enn faktorer som utdanning, yrke, inntekt, bransje, bedriftsstørrelse og organisasjonsgrad.

Mellom 1983 og 1998 økte andelen ansatte med innskuddsbaserte ordninger fra 40 prosent til 79 prosent. Tilsvarende falt andelen med ytelsesbaserte ordninger fra 87 prosent til 40 prosent (noen har altså begge deler). Effekten er at pensjonsalderen nå er på vei opp i USA.

En ytelsesbasert ordning gir en viss utbetaling ved pensjonering, gjerne 66 prosent av lønnsnivået de siste årene før man går av med pensjon. Oppbyggingen av beløpet som skal tæres på i pensjonstilværelsen, stiger kraftig i årene før den ansatte når pensjonsalderen. Dersom arbeidstakeren velger å utsette pensjoneringen utover avtalt pensjonsalder, vil ikke pensjonsutbetalingen øke.

Ved en innskuddsbasert ordning derimot er pensjonsytelsene resultat av årlige innbetalinger til en pensjonskonto, som oftest en andel av lønnen. Denne formuen bygges opp med relativt like beløp hvert år. Pensjonsutbetalingen vil dermed bli høyere jo lengre arbeidstakeren blir i arbeid.

Referanse: Leora Friedberg og Anthony Webb: «Retirement and the Evolution of Pension Structure», NBER