Innvandringsvennlige byer er vinnere - Norske byer må samarbeide for felles utvikling

Toleranse er et viktig redskap i verktøykassen til alle norske byer som jakter på vekst og velstand i en globalisert økonomi. Økonomisk velstand er helt avhengig av kreativitet både når det gjelder kultur, gründervirksomhet, vitenskap og kunst.

Kreative arbeidstakere som har disse talentene er avhengig av samfunn, organisasjoner og kolleger som er åpne. Åpne for nye ideer, og åpne for forskjellige mennesker, slik professor Richard Florida ser det. Proteksjonisme er blindspor for byer og byregioner som vil vokse og vinne i dagens og fremtidens kunnskapsøkonomi.

Denne uken kommer byutviklingseksperten Florida til Norge for å delta på en stor konferanse om fremtidens by og næringsutvikling, Citisense 08 i Larvik. Han kommer også til Mandag Morgens femårsjubileum, og til et seminar om hvordan Oslo skal bli verdens beste hovedstad. Florida er blant annet forfatter av «Who‘s Your City», og er direktør ved Martin Prosperity Institute ved Universitetet i Toronto.

I et eksklusivt intervju med Mandag Morgen beskriver Florida hva norske byer må gjøre for å stå bedre rustet i slaget om den kompetente og kreative arbeidstaker. For det er om de kreative og talentfulle at kampen står, skal vi tro Florida.

«Drivkraften bak enhver økonomisk strategi er talentfulle mennesker. Vi lever i en tid hvor folk er mer mobile enn noensinne. Folk, og da spesielt de ypperste, kreative talentene, flytter mye rundt,» sier Florida og understreker at evnen samfunnet har til å tiltrekke seg og beholde disse topptalentene er helt fundamental i den kreative tidsalder.

I tillegg er teknologi og innovasjon viktige komponenter i både et samfunn og en organisasjons evne til å drive frem økonomisk vekst. For å være suksessrik må samfunn og organisasjoner gjøre forskning, ideer og innovasjon til omsettelige og levedyktige produkter.

«Universiteter er navet i dette systemet, og en nøkkelinstitusjon i den kreative økonomien,» sier han. Talent, teknologi og toleranse, de såkalte 3 T-er, er Floridas stridspakke til kampklare norske byer i en stadig tøffere kamp om kompetent og kreativ arbeidskraft. Han har også introdusert en fjerde T, som står for territorium, som handler om utformingen av byrommet.

Den kreative klassen (se Ukebrevet nr. 26, 2008) vil, ifølge Florida, bosette seg i byer, regioner og land som tilbyr de beste mulighetene og som best samstemmer med deres verdier. Han mener at en strategi basert på disse tre T-ene er en helhetlig strategi som vil hjelpe norske byer som skal konkurrere og gjøre det godt i den kreative tidsalder.

Men gå ikke ut i striden alene, er Floridas råd. Stavanger, Bergen, Trondheim og andre større norske byer må samarbeide med Oslo om økonomiske utviklingsstrategier. Et effektivt samarbeid om industrimålsetninger, markedsføring og hvordan tiltrekke seg talenter vil styrke båndene mellom regionene.

«Hver av disse byene vil appellere til spesifikke deler av den kreative klassen,» sier han og understreker at ved å utnytte og samordne styrkene til hver by kan disse byene tiltrekke seg enda flere kreative arbeidstakere.

* Samarbeid er veien å gå: Oslo må koble seg mot København, og Oslo og de andre norske storbyene må koble seg sammen for å stå sterkere i den internasjonale konkurransen.

* Byene spesialiserer seg: I takt med at den kreative økonomien utvikler seg, vil suksessrike byer bli enda mer spesialiserte.

Må samarbeide

Samarbeid er den mest effektive tilnærmingen for å lykkes i en global økonomi, slår Richard Florida fast. I boken «Who‘s your city» forklarer han hvordan økonomisk aktivitet konsentrerer seg rundt en utvalgt gruppe såkalte megaregioner. Disse megaregionene utvikler seg rundt store urbane sentra i verden. Disse regionene er jetmotorene i den fremtidige økonomiske veksten. En megaregion er hjem for næringsliv og økonomisk aktivitet i stor skala. De står for brorparten av verdens økonomiske aktivitet og en enda større andel av verdens innovasjon og teknologiske oppdagelser. Mange regioner utenfor disse områdene mister fort sin økonomiske konkurransedyktighet.

Derfor må Oslo koble seg tettere mot sine nordiske naboer, som for eksempel København. Konkret betyr det styrking av finansielle, kulturelle og transportmessige bånd. «Selv om Oslo er fylt med utrolig mye talenter, er relativt velstående med et høyt utdanningsnivå, så er den for liten,» sier Florida. Å opptre som en super-region sammen

med andre nordiske byer, vil forandre på dette. Det vil tiltrekke seg oppmerksomhet, investeringer og talenter fra resten av verden.

De andre norske storbyene må på sin side samarbeide tett med Oslo. «Byer som Stavanger, Bergen og Trondheim bringer med seg sine unike kvaliteter til megaregionen,» sier Florida. Den store utfordringen for denne nordiske regionen er ifølge Florida å forbli åpen til utsiden. I likhet med så mange andre steder i verden stenger denne regionen også sine grenser. Disse proteksjonistiske og nasjonalistiske tendensene må dempes hvis Oslo og resten av Skandinavia skal gjøre det godt i den globale, kreative økonomien.

Innovasjon trenger nærhetens diktatur

Selv om teknologien gjør det mulig å jobbe hvor som helst, er fysisk nærhet viktigere enn noen gang. Mens kunnskapen fra industrialderen kunne standardiseres, kan ikke den kreative kunnskapen det. Den eksisterer bare i og mellom hodene til folk.

Derfor klumper kreative folk seg sammen, ikke bare for at de trives sammen, men også, og ikke minst, fordi det er helt nødvendig. Når folk flokker seg rundt hverandre, flyter ideene fritt mellom hodene. Det fører til informasjonsdeling og lagspill som er helt nødvendig for innovasjon og for å forbedre produktiviteten. Det gjør at talent, innovasjon og kreativitet samler seg rundt visse områder.

Samtidig blir regioner og byer mer spesialiserte i sineindustrielle sammensetninger og økonomiske porteføljer. Det skyldes at den globale økonomien tvinger regioner og byer til å tenke gjennom sine konkurransefortrinn i større grad enn noensinne. Det fører til at humankapitalen og de ettertraktede talentene flokker seg rundt visse steder. «Det viser at klynger og samarbeid er helt avgjørende. Kreative og innovative selskaper må kunne sprette ideer til og fra hverandre,» sier Florida.

I takt med at den kreative økonomien utvikler seg, vil suksessrike byer bli enda mer spesialiserte, og vi får en enda større konsentrasjon av kreative arbeidstakere, mener Florida. Byer som vil konkurrere om disse menneskene må kunne tilby fellesskap som har alle egenskapene til et komplett og autentisk samfunn. Suksessoppskriften er like enkel som den er vanskelig. Et godt arbeidsmarked, restauranter, kunstopplevelser, parker, appellerende estetikk, trygge nabolag, levedyktig offentlig transport.

«Mer enn noensinne har kreative typer muligheten til å velge hvor de vil bo. En region må forstå dette hvis de vil konkurrere i det globale slaget om talenter,» sier Florida.

Men det er en fare. I den globale og nasjonale skjønnhetskonkurransen hvor alt handler om bli den mest attraktive og den mest spennende byen, kan byen ende opp som et sted for de rike og velstående. Når eiendomsprisene stiger til himmels skvises nye teknologistart-ups, kunstgallerier og musikkgrupper ut av byen. Disse er avhengig av samme ting, nemlig rimelig husleie. Når gamle fabrikker og nedslitte garasjer konverteres til dyre og eksklusive boliger, forsvinner også selve grunnlaget for kreativ aktivitet. Det gjør det vanskelig for byene å tiltrekke seg nye talenter.

Florida understreker at det er viktig å finne en balansegang mellom rehabiliteringen av byer og beskyttelse av byens identitet og personlighet. At byen er autentisk er viktig for kreative arbeidere. Skrekkscenariet er en kjedelig by.

«Når et sted blir kjedelig, så forlater til og med de rike stedet,» sier Florida.

Tekstboks

"Flytt beslutninger ut av Oslo"

«Oslo-sentralismen er et problem,» sier fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap)i Sør-Trøndelag. Han mener det store problemet er at det skjer en opphopning av beslutninger i hovedstaden.

Sandvik ønsker at Sør-Trøndelag skal få kontroll med flere av de beslutningene som omhandler viktige rammevilkår for kunnskapsbedrifter og –miljøer. I dag styres dette gjennom sentraliserte private eller offentlige byråkratier. «Flere beslutninger må flyttes ut fra sentraliserte byråkratier. I tillegg må de største byregionene får byfylkestatus, slik som Oslo har.»

Han mener også at Oslo har lite å bidra med for å styrke norske storbyer. Det er lite effektivt at flere beslutninger om viktige rammevilkår tas i ulike direktorater, organisasjoner og pressgrupper. Miljøer som stort sett ser verden fra et «lite verdiskapende vindu i hovedstaden.»

«Løsningen er at flere beslutninger flyttes ut av Oslo-gryta. Det er ikke effektivt å sentralisere mer og mer. Det gjør regionene lite smidige til å konkurrere internasjonalt. De største byregionene i Norge bør derfor få kontroll med samme type virkemidler som Oslo – og kunne operere som byfylker,» mener han.

Byrådsleder i Bergen, Monica Mæland (H) mener ikke at Oslo-dominansen er et problem. Hun retter i stedet skytset mot bypolitikken den sittende regjeringen fører. «Det fører en politikk som mangler totalt fokus på byen. Her svikter regjeringen totalt,» sier hun og mener regjeringen er for opptatt av utkant-Norge - det går på bekostning av byene.

«Når det gjelder Oslo så tjener vi alle på å ha en attraktiv hovedstad,» sier Mæland, som sier hun ikke vil stimulere misunnelsesgenet når det gjelder Oslo.

Ordfører Arild Hausberg (Ap)i Tromsø påpeker at det er naturlig at mye oppmerksomhet rettes mot hovedstaden. «Og slik skal det også være, det er jo hovedstaden. Men Oslo må også være raus overfor resten av landet. Det er viktig,» sier han og påpeker at Oslo ikke har vært spesielt villig til å flytte ut statlige arbeidsplasser, selv om de opplever et enormt press mot byen.

Sandvik i Sør-Trøndelag sier at Oslo ikke er en avgjørende ressurs for Trøndelag. Selv om de må til Oslo for å snakke med toppen av byråkratiet og beslutningstakerne, drar de nordover, vestover eller sørover eller til kontinentet når det gjelder innovasjonskraft, kunnskap, teknologi og verdiskaping. «Oslo er heller ikke hovedkonkurrenten til Trondheim. Det er først og fremst verdiskapende regioner som Stavanger-regionen, Øresund-regionen og til dels Bergen,» sier han.

Selv om flyttestrømmen går mot Oslo, og mange snakker om hjerneflukten mot øst, så frykter hverken Tromsø-regionen, Bergens-regionen eller Trondheims-regionen at hjernene drar mot Oslo. «Vi frykter heller at de drar vestover og sørover til kontinentet,» sier Sandvik i Sør-Trøndelag.

Byrådsleder Mæland i Bergen trekker frem at samarbeidet med andre storbyer har styrket seg de siste årene. «Vi samarbeider godt med de andre storbyene. Tidligere satt vi på hver vår tue, i dag samarbeider vi mye tettere. Vi klarte for eksempel å komme med en felles uttalelse til Nasjonal transportplan. Det hadde ikke skjedd for noen år siden,» sier hun. Tromsø-ordfører Arild Hausberg vektlegger også samarbeidet med andre byer, og da spesielt Stavanger, hvor de har felles interesser i olje- og gassvirksomheten. Men først og fremst satser Hausberg på å styrke det regionale samarbeidet. «Vi har ikke vært så flinke her i Nord-Norge til å samarbeide i regionen. Vi har noen felles utfordringer i landsdelen, og vi kan alle tjene på å binde oss tettere sammen. Et samarbeid i regionene vil gjøre landsdelen mer attraktiv.»

Samarbeid i regionen klinger også som søt musikk i byrådsleder Mælands ører. Men hun aviser ideen om en Vestlands-region. Det er først og fremst tettere samarbeid med nærområdene som står på dagsorden. «Vi skal være en spenstig byregion,» sier Mæland. «Vi har utviklet et regionalt næringsselskap for blant annet å tiltrekke oss internasjonal arbeidskraft. Vi satser også mye på kultur. Vi skal bli Nordens største kulturby. Nettopp fordi vi ser at vi må tilby noe annet enn arbeidsplasser for å tiltrekke oss folk.»

Kultur er også et viktig stikkord for Tromsø-ordfører Hausberg. I tillegg skal vi profilere oss som en spennende by, og som en kompetanseby. Vi har ikke så mye industri i Tromsø, og vi satser mye på kompetanse.» I Sør-Trøndelag satser de maksimalt på sitt «hjernekraftverk» ved NTNU og Sintef for å bli en mer konkurransedyktig byregion. De vil ruste opp laboratoriene, og de skal også gjøre det enklere for utlendinger å studere, forske og arbeide i regionen.

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Stig Nøra

stig@mandagmorgen.no