Integrering: Vil målrette støtte til innvandrergründere

Bidrar innvandrergründere til integrering i tillegg til å skape verdier for seg selv og samfunnet? Til nå har de fleste svart spontant «ja» på dette spørsmålet, og regjeringen har bred støtte for sitt mål om å legge til rette for at flere innvandrere starter egen virksomhet.

Men en forsker som nylig har tatt doktorgraden på studier av innvandrergründere i Norge, sår tvil om nytten av denne målsettingen. – Målet er altfor generelt, sier seniorforsker Evgueni Vinogradov ved Nordlandsforskning. Etter hans syn må politikken som rettes mot innvandrergründere i mye større grad konkretiseres for å ta tak i innvandrernes spesielle utfordringer, og målrettede tiltak må utformes. Eksempelvis kunne man prioritere å støtte bedrifter som retter seg mot det brede markedet, siden disse har langt større vekstpotensial enn virksomheter som har én enkelt etnisk gruppe som kunder.

Vinogradovs forskningsarbeid viser at førstegenerasjons innvandrere til Norge som starter egen bedrift faktisk har høyere utdanning enn gründere som er født i Norge. Over syv av ti gründerbedrifter startet av førstegenerasjons innvandrere er borte etter fire år, mot under halvparten av bedrifter startet av «innfødte» på samme tidspunkt.

Norge bidrar til en internasjonal utvikling der stater forsøker å måle integrering ved hjelp av indikatorer. Gründeraktivitet blant innvandrere foreslås nå av Tyskland som ny indikator på integrering (se tekstboks).

Mandag Morgen har snakket med innvandrergründere og politikere om hvordan gründervirksomhet virker inn på integrering, og sammenholdt svarene med aktuell forskning:

*Innvandrergründere i Norge: Hjemlandets kultur påvirker innvandrergründeres sjanser til å lykkes i Norge.

*Mål og virkemidler: Vil vi ha flest mulig nye innvandrerbedrifter, hjelpe flere bedrifter til å overleve, eller utjevne forskjeller mellom innvandrergrupper?

*Ung, sulten og med minoritetsbakgrunn: Annengenerasjons innvandrergründere bør ha bedre sjanser til å lykkes. Mobilgründer Nadir Nalbant er forsiktig optimist på integreringens vegne.

Høy bedriftsdødelighet

Evgueni Vinogradovs avhandling viser hvor problematisk det er å operere med et begrep om innvandrere som ensartet gruppe. Hans studie tar nettopp for seg hvordan forskjeller i kulturell bakgrunn spiller inn når innvandrere bestemmer seg for å starte egen virksomhet.

Innvandrere som kommer fra samfunn som preges av en strengere hierarkisk organisering og av mer autoritære forhold, er mindre tilbøyelige til å bli sin egen arbeidsgiver. Grupper fra land med høyt gjennomsnittlig utdanningsnivå starter i høyere grad egen bedrift. I Norge er det særlig kinesiske og pakistanske innvandrere som er ivrige gründere, mens afghanere og etiopere er dårligst representert blant innvandrergründerne (se figur).

Overlevelsesgraden blant gründerbedrifter er også et tema for Vinogradovs studie. Her fant han store forskjeller mellom bedrifter startet av førstegenerasjons innvandrere (mennesker født utenfor Norge, med begge foreldre også født utenfor Norge) og de som er startet av folk født i Norge. Mens 54,2 prosent av bedriftene startet av «innfødte» fortsatt eksisterte etter fire år, var det bare 27,3 prosent av innvandrerbedriftene som hadde overlevd (tallene er hentet fra perioden 2002-2006).

Forskjellene kan delvis forklares med innvandreres tendens til å starte bedrifter rettet mot sin egen etniske gruppe (se også Ukebrevet nr. 11, 2009). Ved å selge produkter og tjenester som er uvante for det brede markedet, reduserer de sine egne sjanser. En annen forklaring er at innvandrere flest bor i urbane strøk, der arbeidsmarkedet er bedre enn i distriktene. Det øker «faren» for at innvandrere gir opp gründerforsøket og går over i de ansattes rekker istedet.

Målrettede tiltak eller likebehandling?

Med basis i egen forskning foreslår Vinogradov tre alternative politiske målsettinger som erstatning for dagens generelle mål om flere innvandrergründere:

Så mange som mulig: Hvis dette er målet, bør støtten rettes inn mot grupper som er mest motiverte og har størst erfaring med gründervirksomhet. De russiske innvandrerne til Norge er én slik gruppe.

Redusere forskjeller mellom innvandrergrupper: Med et slikt mål bør virkemidlene rettes mot grupper som har det dårligste utgangspunktet. Selv om en gründerbedrift går over ende, gir forsøket viktig erfaring med hvordan samfunnet fungerer.

Øke overlevelsesgraden: Med dette målet bør støtten rettes inn mot allerede eksisterende innvandrereide selskaper, særlig med tanke på å hjelpe dem til å ekspandere til det brede norske markedet.

Disse målene forutsetter at det er behov for, eller ønskelig med, egne ordninger for innvandrere.

– Nordmenn og innvandrere har forskjellige utfordringer når de starter bedrifter, sier Vinogradov.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet påpeker at innvandrere kan søke på de samme støtteordningene som andre, men mye tyder på at denne likebehandlingen er problematisk. «Vi ser imidlertid at det er svært få med innvandrerbakgrunn som når opp i konkurransen om midler gjennom Innovasjon Norge, og det er en utfordring,» skriver departementet i en e-post til Mandag Morgen. Ordningen med egne etablerersentra, som Ukebrevet skrev om i vår, har imidlertid heller ikke gitt gode resultater.

Løsningen er ikke egne ordninger for innvandrere, mener de innvandringspolitiske talsmennene i Høyre og Fremskrittspartiet. – Vi er motstandere av særtiltak for innvandrerbefolkningen. Jo raskere man lærer norsk, jo raskere får man kunnskap om det norske samfunnet, og jo bedre er forutsetningene for å lykkes som gründer. Det blir en funksjon av integreringspolitikken om man lykkes, sier Per-Willy Amundsen fra Frp.

Høyres Bent Høie vil heller ikke ha særtiltak, men nyanserer noe: – I den grad det skjer i form av lokale initiativer der man lærer om å bli gründer, har jeg tro på det. Men det må være basert på lokale ildsjeler, ikke ett system for hele landet, sier Høie.

Både Høie og Amundsen er grunnleggende positivt innstilt til alle former for gründervirksomhet. Det viktige er at man kommer seg i arbeid, som selvstendig næringsdrivende eller ansatt. Men Amundsen ser faren Vinogradov antyder, dersom for mange innvandrergründere forblir rettet mot «sitt eget» etniske marked.– Det kan bidra til å segregere samfunnet ytterligere, sier han.

Det er naturligvis fullt mulig for en gründer med innvandrerbakgrunn å lykkes også med produkter for det brede markedet. To som beviser dette, på hver sin høyst forskjellige måte, er Olga Holter og Nadir Nalbant.

Holter kom til Norge fra Russland i 1993, og startet for ti år siden Barnemusikkakademiet. – Mye er lagt til rette for en gründer i Norge, men innvandrere mangler informasjon og vet ikke hvor de skal gå. De vet ikke hvor de skal begynne, sier hun.

Hennes forretningside er å lære barn å spille piano, et «luksusprodukt», ifølge henne selv. Og dette produktet er selvsagt ikke rettet mot bestemte etniske grupper. - 95 prosent av elevene er norske barn, sier hun.

Nadir Nalbant har tyrkisk familiebakgrunn, kom til Norge som barn og vokste opp i Molde. Han er et kjent næringslivsnavn etter å ha startet og vært involvert i flere mobilselskaper, og er nå sjef og eier i Hello AS. Nalbant regner det som heldig at han bodde på et mindre sted i oppveksten.

– Vi ble svært fort integrert i samfunnet, ble en del av byen og tilpasset oss norske normer. Jeg har tatt det beste fra min bakgrunn og adoptert inn i den norske kulturen. Jeg føler meg på mange måter mer norsk enn tyrkisk, sier Nalbant.

Med Holter deler han en innstilling begge åpenbart anser som selvfølgelig: De gjør ingen direkte koblinger mellom egen innvandrerbakgrunn og hvordan de tenker om forretningsdrift - tvert imot trekker de en grense:

– Det jeg gjør, det jeg starter, er helt uavhengig av min bakgrunn, sier Nalbant. Han er betinget optimist på integreringens vegne, særlig på bakgrunn av egne erfaringer med unge, velutdannede mennesker med annengenerasjons minoritetsbakgrunn.

– Mange av dem spør om å få jobbe hos oss, noen synes det er en motivasjon at en som meg, med tilsvarende bakgrunn som dem, får det til, sier Nalbant. - Når de først får muligheten yter de mer og har en helt annen arbeidsmoral enn det vi ser i samfunnet ellers, legger han til.

En studie fra Nederland, nettopp av den tyrkiske minoriteten, peker i samme retning. Gründer-

aktiviteten blant annengenerasjons tyrkisk-nederlendere har tatt seg betydelig opp det siste tiåret, og de satser i økende grad på IT, finans og eiendom. De kan språket bedre, er høyere utdannet og kan trekke på egne tidligere erfaringer som ansatte i de samme sektorene, skriver forskerteamet bak undersøkelsen.

Redaksjonen Mandag Morgen

Olav Anders Øvrebø

redaksjon@mandagmorgen.no

TEKSTBOKS

Måler og veier integrering

Indikatorer for å måle utviklingen av integrering blant innvandrerbefolkningen ble lansert under Erna Solbergs tid som ansvarlig minister på feltet, og rapporteringen kom i gang i 2006. Det har vært relativt lite offentlig debatt om indikatorene. En årsak til det kan være at tallene endrer seg relativt lite fra år til år, og at mønstre først blir godt synlig etter noen tid.

Det er i dag indikatorer innenfor blant annet feltene arbeid, velferd og språk, utdanning, helse, kriminalitet og rettsvesen, valgdeltakelse. Utviklingen blir presentert i statsbudsjettet hver høst. Mål og indikatorer er tenkt som verktøy for å vurdere om virkemidler og ressurser fungerer etter hensikten. Siden hver sektor har ansvar for integrering på sitt felt, åpner indikatorene muligheten for å sammenligne måloppnåelse.

Indikatorarbeidet er internasjonalt. I juni deltar norske representanter på en EU-konferanse i Berlin om måling av integrering. Hensikten er å komme frem til beste praksis på området.

Tyske forskere har utarbeidet et sett indikatorer som skal danne grunnlaget for det videre arbeidet på feltet i Tyskland. Indikatorsettet er også sendt til alle land som skal delta på konferansen. Tyskerne foreslår å ta inn gründervirksomhet som integreringsindikator. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ingen umiddelbare planer om å ta inn en slik indikator, ifølge avdelingsdirektør Anne Merete Folkvord.

Innvandringspolitisk talsmann Per-Willy Amundsen i Fremskrittspartiet tror derimot at en gründerindikator kan være en god ide, og bidra til å fokusere på innvandrere som oppretter arbeidsplasser. Samtidig mener han at indikatorene bare hjelper et stykke på vei i integreringsarbeidet.

– Det er en del forhold integreringsmessig som man aldri kan vise til i statistikk, som går direkte på verdier og fellesskap - som er grunnleggende viktig for å si om man har lykkes med integrering, sier Amundsen.