Israel leder an i vannkrigen

I 2019 går Sana`a tom for vann. Den yeminittiske byen med om lag to millioner innbyggere sør på den Saudi-Arabiske halvøy har brukt opp det meste av grunnvannet, og samtidig settes det nye varmerekorder i midtøsten hver eneste år. I sommer er det rapportert om 54 grader over flere dager og i flere av de største byene.

I Israel har man gjort noe med det, og det ser ut til å virke. For bare tre år siden var også det landet i ferd med å gå tom for vann, men nå er det i stand til å eksportere, ifølge journalist Rowan Jacobsen som har besøkt verdens største anlegg for avsalting av sjøvann, Sorek.

Mens avsalting lenge ble ansett som for dyrt som følge av kostbare kjemiske renseprosesser, har man nylig gjort en rekke teknologiske gjennombrudd som gjør at avsalting ikke lenger er science fiction. Viktigst har vært innføringen av lavastein som er i stand til å sile ut mikroorganismer fra sjøvannet før det sendes inn i mikroskopiske porer som slipper vann igjennom, men ikke salt. Israel får nå 55 prosent av vannet sitt fra avsalting og har unngått flere av naboenes katastrofer.

Aller verst har det gått med Syria. Der boret man stadig dypere etter ferskvann til landbruket. Til slutt tørket likevel brønnene ut, og mye av den dyrkbare jorda ble til støv som skapte store støvstormer. Det er anslått at rundt en million bønder måtte bosette seg i slumbyer utenfor Aleppo, Homs og Damaskus. Forskere har senere trukket opp linjene. De mener nå at tørken var gnisten som brant Syria til grunne.

Kanskje er det for sent for Syria. Men teknologiutviklingen kan bidra til å hindre en tilsvarende utvikling andre steder. Jacobsen viser til at om lag 300 millioner mennesker nå får avsaltet sjøvann i springen, og antallet øker kraftig blant annet som følge av at israelske selskaper bygger anlegg i andre land.