Japans eldre får jobbe lenge - Politikerne ser mot øst for å møte eldrebølgen

Europas befolkning eldes. Det første året Storbritannias dronning Elisabeth II regjerte (1952), sendte hun ut 27 av de tradisjonelle lykkønskningene til briter som fyller 100 år. I fjor sendte hun ut mer enn 8.000 slike 100-års gratulasjoner.

Dette illustrerer hvordan Europas befolkning blir stadig eldre i tråd med det som er grundig beskrevet og analysert i utallige rapporter. Utviklingen representerer en utfordring som merkes i hvert eneste regjeringskontor og parlament i Vest-Europa.

Det varierer hvor akutt og alvorlig utfordringen er i de enkelte landene. I EU rammes Italia først og hardest, mens Skandinavia berøres senere og i mindre grad. I Norge hører vi stadig om alle de nye hendene som er påkrevet innen eldreomsorgen, og debatten om ny pensjonsreform og hvordan man skal legge til rette for at eldre arbeidstakere «står i jobb» så lenge som mulig, går høylytt. På lengre sikt er det i høy grad snakk om en felles europeisk utfordring. Derfor har EU-landene etter hvert begynt å søke felles ideer og løsninger.

Nå ser Europa mot Japan, som er det land som har høyest andel eldre i befolkningen.

«Europa har mye å lære av Japan. Situasjonen i EU er ikke like presserende som i Japan, men vi må forberede oss og vi må lære,» sa EUs arbeidsminister, tsjekkeren Vladimir Spidla, på en konferanse om aldring i Kyoto nylig.

Organiseringen av det japanske samfunnet skiller seg fra Europa på en rekke områder og japanske løsninger kan derfor ikke umiddelbart eksporteres til Europa. Men på flere sentrale områder har japanerne erfaringer som nå studeres i Europa.

* Teknologi: Japan satser på å utvikle ny teknologi innen eldreomsorg og helsevesen – roboter får oppgaver innen matlaging, rengjøring og personlig pleie. Her hjemme vil KS og NHO nå se nærmere på slike automatiserte løsninger.

* Fleksibilitet: Mange japanske virksomheter gir eldre medarbeidere en spesiell fleksibilitet og fritak for spesielle arbeidsoppgaver etter ansiennitetsprinsippet.

* Insitamenter: Den japanske regjering har forsøkt en rekke begrensede insitamenter for å øke fødselsraten, øke kvinners yrkesdeltakelse og lignende. Erfaringene er entydige på at merkbare endringer krever kraftig, målrettet innsats.

* Alternativ til innvandring: Motstanden mot innvandring er enorm i Japan i motsetning til i Europa. For å avhjelpe arbeidskraftmangelen diskuteres høyere skatt og begrenset tilgang til helsetjenester for eldre.

Velferdsvalg

Synet på immigrasjon skiller Europa fra Japan. «Immigrasjon blir sentralt i fremtiden. I øyeblikket kommer det årlig 1,2 millioner immigranter til EU. De må integreres. Vi trenger en langsiktig strategi for denne utfordringen,» sa Vladimier Spidla i Kyoto.

I Japan er holdningen til innvandring helt annerledes. Bare 1 prosent av landets 128 millioner innbyggere er innvandrere. Overalt møtes immigranter fra nabolandene av negative holdninger.

Det største og viktigste argumentet mot arbeidsinnvandring er at Japan allerede har et stort, uutnyttet arbeidskraftpotensial. «Jeg er tilhenger av immigrasjon. Men først må vi utnytte kvinnepotensialet,» sier, for eksempel den tidligere, liberale likestillingsminister Kuniko Inoguchi.

«Japan er verdens nest største økonomi. Men vi ligger bare på 42.-plass blant verdens 75 rikeste land når det gjelder kvinners yrkesdeltagelse,» sier hun.

Muligheten til å øke kvinners yrkesdeltakelse og la eldre arbeide lenger er ikke like stor i Europa som i Japan. I Skandinavia er, for eksempel, kvinners yrkesdeltakelse allerede så høy at det er lite eller ingenting å hente.

En annen avgjørende forskjell er at japanerne, på grunn av innvandringsmotstanden, diskuterer løsninger som bygger på en helt annen tankegang enn den europeiske.

I Europa anses retten til velferdsytelser som bortimot ukrenkelige. Bare tanken om å begrense slike ytelser er ensbetydende med politisk selvmord i mange land.

I Japan diskuteres andre modeller. Med den nåværende fødselsraten, vil befolkningstallet i Japan være halvert om 100 år uten innvandring.

Men disse utsiktene skremmer nødvendigvis ikke japanerne. «Færre mennesker må ikke være negativt. Problemet i Japan er at hele det sosiale systemet bygger på at folketallet skal øke,» sier professor Naohiro Yashiro, medlem av regjeringens råd for økonomisk politikk og medredaktør av verket The Economic Effects of Aging in the United States and Japan.

Levestandarden kan fortsatt stige for både unge og eldre japanere. Men da må skattene økes. Alternativet vil være å «fryse» de eldres forbruk - inklusive helsetjenester. En slik modell diskuteres blant annet i rapporten The Grey Dragon: Population Ageing in Japan and What European Policymakers Can Learn from It, av den amerikanske forskeren Landis MacKellar.

Den japanske tankegangen gjenspeiler seg i sykehusutgiftene der tre firedeler av de økte kostnadene går til utvikling av ny teknologi – eksempelvis nye behandlingsmetoder. Denne tankegangen har imponert europeerne:

«Vi i Europa må også lære oss å se etter teknologiske løsninger på noen av de utfordringene vi står overfor,» sier EU-kommissær Vladimir Spidla.

Japan bruker en stor del av sitt forskningsbudsjett på utvikling av robotteknologi som også trolig vil komme til Europa. Innen eldreomsorg kan det dreie seg om støvsugings- og gulvvask-roboter eller elektroniske «kosedyr» som kan holde demente med selskap.

Lev sunt

En av forklaringene på at det japanske helsevesen kan sette av en større del av utgiftsveksten til teknologi, er at japanerne generelt lever sunnere enn europeerne. Det er langt færre overvektige i det japanske gatebildet enn i Europa – for ikke å snakke om i USA. Derfor har også japanerne høyere gjennomsnittlig levealder enn europeerne. I dag blir japanske kvinner i snitt 83 år gamle. I 2050 vil forventet, gjennomsnittlig levealder være 90. Derfor har Japan i like liten grad som Europa råd til å la arbeidstakerne forlate arbeidsmarkedet ved fylte 60 år.

Når europeerne ser på Japan, er nettopp befolkningens helse noe av det som imponerer mest. «Vi må forlenge yrkeslivet. For å gjøre det, er det nødvendig å sikre bedre helse,» konstaterte EU-kommissær Spidla under sitt besøk i Kyoto.

Bedre helse er avgjørende av to grunner. Dels er det en forutsetning for å holde folk i arbeid lenger. Dels er det en forutsetning for at ikke utgiftene til helse og sykehusvesen skal eksplodere i takt med at andelen eldre vokser.

En annen metode for å holde europeerne lenger på arbeidsmarkedet, er å forhøye pensjonsalderen gradvis. «Vi kan, for eksempel, utsette pensjonsalderen med to måneder hvert år,» foreslår kommissæren. I Danmark er denne tankegangen grunnlaget for en avtale fra i fjor om at pensjonsalderen skal økes gradvis med to år i perioden 2019-27 og deretter reguleres i takt med forventet, gjennomsnittlig levealder. Også i forbindelse med diskusjonene omkring pensjonsreformen i Norge er økning i forventet levealder blitt brukt som argument for regulering av pensjonsalder og årlig pensjon.

Kommissæren peker også på at virksomhetene må ta sin del av byrdene og organisere arbeidsplassene på en slik måte at eldre medarbeidere kan bli i jobben. «Næringslivet må også ta ansvar. For eksempel ved å sikre en bedre balanse mellom arbeid og privatliv og ta større ansvar for livslang læring. Dette er en del av virksomhetenes samfunnsansvar,» sier Spidla.

Tyske Fraport, som driver Frankfurt flyplass og en rekke andre flyplasser over hele verden, er et eksempel på en virksomhet som har et eget seniorprogram for sine 30.000 medarbeidere. Deres program omfatter tiltak som gymnastikk, massasje og annet som målrettet kan bidra til å holde de eldre i jobb. Det kan lønne seg. «Virksomhetene overvurderer kostnadene ved et seniorprogram. Økonomisjefen protesterer kanskje, men til slutt blir man enige fordi det simpelthen kan lønne seg,» forteller Dieter Weirich som leder Fraports seniorprogram.

Programmet regnes som et foregangsprosjekt i Europa, og har gitt en rekke verdifulle erfaringer om hvordan man best kan holde på eldre medarbeidere. Virksomheter utarbeider individuelle program som passer til hver enkelt medarbeider. Samtidig er det overordnede budskapet om en aktiv seniorpolitikk gjort til en del av virksomhetens verdigrunnlag.

Respekt for eldre

En stor del av Japans suksess bygger på kultur, normer og tradisjoner som vanskelig kan eksporteres. Respekt for de eldre er, for eksempel, en grunnstein i det japanske samfunnet, og en del av alminnelig oppdragelse og folkeskikk. Det betyr at yngre medarbeidere er høflige og viser de eldre medarbeiderne respekt.

I Europa er store deler av forretningslivet – både privat og offentlig – organisert slik at yngre medarbeidere først og fremst ser på eldre medarbeidere som noen som sperrer veien for dem på karrierestigen.

I mange japanske virksomheter er det systemer og programmer som tillater eldre medarbeidere å fortsette å arbeide og ha tilknytning til virksomheten – selv om lønnen kanskje ikke lenger er den samme.

Mange europeiske eldre ser frem til å nyte sitt otium og realisere seg selv og nyte livet. I Japan ligger det stor prestisje i å ha tilknytning til arbeidsmarkedet. Japanske arbeidstakere legger vekt på å kunne være i arbeidslivet så lenge som mulig. «I Japan tror folk de blir syke dersom de slutter å arbeide,» sier Naohiro Yashiro.

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Ole Vigant Ryborg

redaksjon@mandagmorgen.no