– Jeg kan komme veldig høyt opp og der oppe skjer det ting som man helst ikke vil gå glipp av

Jeg prøver å krype inn i hodet på mine romankarakterer, alle som én, og tenke som dem, se verden som slik de gjør. Ja, jeg forsøker vel egentlig å bli dem. Gustave Flaubert
ble en gang spurt: «Madame Bovary, hvem er det?» Han svarte: «Madame Bovary, det er meg!» Det er også mitt ideal. Med romanen «Tollak til Ingeborg» (2020) ga jeg stemme til en mann som ligger meg selv fjernt. En mann født i slutten av 1930-årene og som bor oppe i en dal, langt unna urbane strøk hvor jeg selv bor. Og med en oppvekst og en livsvei som er helt ulik min.