– Jeg tror ikke Lofoten og Vesterålen åpnes

– Det er blitt en for stor symbolsak.

Det uttalte Bjørn Vidar Lerøen under et frokostseminar i regi av Norsk klimastiftelse.

Lerøen er i dag frittstående konsulent, men jobbet helt opp til i vår i sammenslutningen Norsk Olje og Gass som jobber for å forlenge produksjonen på norsk sokkel.

Han mener flere må ta innover seg at verden trenger energi, og at man ikke kan ha en klimadebatt som startet med et premiss om at vi skal legge ned oljeindustrien i Norge før det er nødvendig.

– Hvis du vil redde klimaet, kjøp en elbil og skrinlegg sydenferien, sier han.

Lerøens kommentarer kom rett etter at forfatter Anne Karin Sæther hadde presentert hovedkonklusjonene om oljenæringens informasjonsstrategi fra boken sin De beste intensjoner om klimakamp i oljelandet.

Slik Sæther ser det har oljeprodusentene og politikerne brukt tre hovedargumenter.

1) Oljen er klimavennlig

2) Gass er en klimaløsning

3) Verden trenger energi

Sæther, som har jobbet med kommunikasjon i Bellona, mener ingen av arguementene nødvendigvis holder mål når man ser nærmere på dem og omtaler det som nytale. Hun synes det ville være ærligere for bransjen å si det som det er: at oljen handler om penger.

Statoils mann peker på landbruket

Under frokostseminaret presenterte sjeføkonom i Statoil, Eirik Wærness, en del av selskapets tanker om fremtiden. De siste årene har Statoil laget tre scenarioer for hvordan de tror verden kan utvikle seg fremover og hva det vil si for norsk olje.

– Vi er i rask omstilling og vi skal satse på fornybar energi - både i hva vi investerer i og hva vi forsker på, sier han.

Det er i scenarioet som har fått navnet Renewal at man forsøker å ta høyde for at verden skal klare togradersmålet. Men det vil kreve enorme endringer, mer enn mange er klar over tror Wærness og minner om at oppfyllelse av målene i Parisavtalen ikke i seg selv vil være nok til å klare togradersmålet.

I tillegg kreves det stortstilt investering i fornybar energi. Wærness peker på enkelte av premissene i det mest optimistiske scenarioet.

– Det er usannsynlig, men mulig, sier han.

• Mye høyere karbonpriser globalt enn man har i dag - 150 dollar tonnet.
• Kraftig reduksjon av etterspørselen etter fossil energi
• Dobling av elektrifiseringstakten
• 50 prosent elbilandel
• Nedgang i oljeetterspørselen til lufttrafikken
• 40-dobling av solkraften

– Dette blir ingen tur i parken, sier Wærness.

På spørsmål fra Anders Bjartnes i Klima og Energi om Statoil ønsker å satse mer på solenergi, svarer Wærness at hun synes det er bra at bransjen har troen på solenergi, men at Statoils konkurransefordel ligger innenfor offshore vind. Selskapet kommer også til å ha mye aktivitet i karbonfangst og lagring.

Samtidig minner han om at landbruket ikke betaler CO2-avgift.