Kamp om blodet ditt

Axis-Shield er et bioteknologiselskap som utvikler og produserer teknologi til å diagnostisere sykdommer gjennom blodprøvetester. Axis Biochemicals ble etablert av legen og gründeren Erling Sundrehagen i Oslo i 1985, og børsnotert vel ti år senere. I 1999 ble det kjøpt av det skotske selskapet Shield og notert på London-børsen. Det har 470 ansatte med produksjon og forskning både i Norge og i Skottland. Børsverdien er 1,5 milliarder kroner.

I døsig sjokoladeduft i et gammelt industriområde øst i Oslo produseres avansert blodprøveutstyr på løpende bånd. Testutstyr for oppfølging av diabetikere, påvisning av risiko for hjerte- og karsykdommer eller om en infeksjon er bakteriell eller virusbetinget kjøres daglig ut fra Marstrandgata 6 til legekontorer verden over.

Axis-Shield er trolig et av Rodeløkkas mest avanserte forsknings- og industriselskaper, der det ligger med Freia og Kraft Foods som en av sine nærmeste naboer. Selv har det ikke amerikansk, men skotsk kapital i ryggen.

BLANT DE FÅ

Axis-Shield er et av ytterst få norskbaserte selskaper som har noen omfattende virksomhet å vise til innen verdens sterkt voksende biotekindustri. Det er notert på Oslo Børs og London Børs og har en markedsverdi på vel 1,5 milliarder kroner. Men lønnsomhetsmessig har det lite å vise til, selv etter mange års drift.

- Heldigvis har vi aksjonærer som er tålmodige og tenker langsiktig, sier direktør Olav Steinnes. Men innrømmer samtidig at han har aksjekurser og resultater langt fremme i hjernebarken store deler av døgnet.

Sånn sett har lederen det bedre med seg selv i dag enn tidligere. For to år siden var aksjekursen til Axis-Shield nede i ti kroner. Det var da du skulle handlet. Nå står den i drøyt 30. Men ennå er ikke tallene i pluss. Fjorårets innsats ga en omsetning på drøye 600 millioner kroner og et underskudd på 15 millioner kroner.

ALKOHOLPROBLEM?

Axis Biochemicals er et av Norges eldste bioteknologiselskaper, etablert av gründeren og forskeren Erling Sundrehagen i 1985. Hans ide var å utvikle kjemiske produkter som påviser sykdommer gjennom blodprøver på en sikrest mulig måte. Blant annet så han svært tidlig det kommende behovet for å finne teknologi til å måle hvordan et menneske tåler alkohol. Likeledes at diabetes var i ferd med å bli en folkesykdom, med dertil behov for nøyaktig teknisk utstyr for å måle sukkerinnholdet i blodet.

Det kommersielle gjennombruddet til Axis kom midt på 90-tallet. Resultatet av forskningen deres hadde blitt fanget opp av en større aktør. Selskapet fikk en avtale med Abbott, et av verdens største diagnostikk- og farmasiselskaper, om å utvikle kjemi for måling i forbindelse med hjerte- og karsykdommer.

PENGEKNIPE

Forventninger om kommende resultater og behov for mer kapital sendte selskapet på børs i 1994. En bedret kapitaltilgang muliggjorde en videreutvikling av teknologien i industriell retning. Staben økte, produktene ble lansert, men de forretningsmessige resultatene uteble fortsatt. I tillegg var det flere om markedet.

Fire år senere kastet Axis inn håndkleet for egen maskin. Den skotske konkurrenten Shield Diagnostics så store utviklingsmuligheter innen det segmentet nordmennene drev med. Selskapene ble enige om å slå seg sammen i stedet for å slåss om patentrettigheter i en rettssal. Axis-Shield var en realitet.

Det nye skotsk-norske selskapet kjøpte Nycomed Diagnostic kort tid etter. Farmasiselskapet Nycomed Pharma ville spisse virksomheten sin, og var ikke interessert i å satse videre innen utvikling av teknologi til diagnostikk. Ved dette oppkjøpet fikk Axis-Shield et fotfeste i det desentraliserte segmentet som legekontorer og klinikker utgjør.

- For oss var det positivt å bli skilt ut av Nycomed, som ikke var spesielt interessert i å videreutvikle diagnostikkdelen. Vi følte at vi kom fra et tradisjonelt norsk industriselskap over i et nytt forskningstungt selskap som fortsatt var preget av gründervirksomhet. Vi opplevde det som svært positivt, sier Steinnes. Han kom som sjef for Nycomed Pharma.

Virksomheten var for lengst vokst ut av de gamle lokalene på Grünerløkka. Den viktige forskningsdelen fikk adresse Ulven, her jobber et 40-talls forskere. Produksjonen av testutstyr ble lagt til Rodeløkka. Analyseinstrumentene blir utviklet og produsert eksternt basert på Axis-Shields spesifikasjoner, mens kjemi blir utviklet og produsert på Rodeløkka.

Driftsmessig medførte sammenslåingen mellom Axis og Shield forandringer. Dundee i Skottland ble valgt som hovedkontor. I Norge ble også en stor del av produksjonen flyttet til Skottland og fabrikken skottene hadde der. Det norske innslaget er imidlertid markant, konsernsjefen er norsk, og tre av fem direktører i toppledelsen likeså.

BLODET DITT

Axis-Shield henvender seg til to kundesegmenter; store laboratorier som finnes på sykehus og kommersielle laboratorier som for eksempel Fürst, og det desentraliserte markedet som legekontorer. Det eksisterer også et marked for hjemmetesting. Axis henvender seg i dag ikke til dette segmentet. Både legekontormarkedet og hjemmemarkedet er i en voldsom vekst. Alle opplever et økende sug etter best mulig tester for å stille flest mulig diagnoser. Det offentlige bruker mye penger på å påvise sykdommer, som pasienter er mange av oss villig til å betale for den beste diagnosestilleren.

Men det skjer også en forskyvning i markedet, som igjen skyldes den biotekniske utviklingen. Legekontorene tar over stadig mer av det de store laboratoriene gjorde før. Mer og mer avansert - og enkel - teknologi gjør det mulig for nærmest ukyndige å foreta tester innen stadig flere områder. Du tenker kanskje ikke over hvem måleutstyret kommer fra når det lille stikket kommer. Eller hvor sikker testen er. Likevel er det stadig flere som konkurrerer om blodet ditt.

- Konkurransen er stor, men fortoner seg forskjellig etter hvor du satser. Salget til de store laboratoriene er kontrollert av et fåtall store, internasjonale selskaper. På det markedet kommer vi bare inn via et annet selskap. For oss betyr det at vi produserer for Abbott og de andre store selskapene. Når det gjelder legekontormarkedet er konkurransen mer fragmentert, det er ikke så mange som har fått øynene opp for dette markedssegmentet ennå, og vi kan markedsføre egne produkter, sier Steinnes.

Selskapet selger til 70-80 land. De største markedene er Norden, Sveits, Japan og Kina. Det amerikanske markedet - som utgjør mer enn halvparten av verdensmarkedet - har de imidlertid ikke klart å komme inn i.

SUKKERSYKESPESIALIST

Det er innen diabetes Axis-Shield har kommet lengst, markedsmessig er det bare slått av amerikanske Bayer Diagnostics. Steinnes sier selskapet har klare planer om å utfordre Bayer gjennom nye produkter. Målet er å bli verdensledende innen levering av diagnoseutstyr til legekontorer.

- Hvordan?

- Den vinner som kan tilby teknologisk utstyr som i størst mulig grad eliminerer mulige feilkilder. Feil skjer, og de kan i verste fall få livsfarlige konsekvenser. Et eksempel kan være at en pasient som går på blodfortynnende medisin feilaktig får beskjed om å redusere dosen, sier han.

Steinnes vil ikke peke ut noen spesiell produsent, men viser til at det hele tiden vil være en debatt om kvaliteten på den teknologien som brukes og hvorvidt det er riktig å utvikle tester for alt. I USA er det mulig å få kjøpt hjemmetester for påvisning av HIV, i Norge selges det testutstyr for påvisning av alkoholinnhold i kroppen. Slike tester kan få fatale følger dersom de brukes galt, dog det ene mer enn det andre.

Det er også en pågående diskusjon om hvem som skal være ansvarlig for å utføre de stadig flere testene på deg og meg, de store profesjonelle laboratoriene eller «bakrommet» hos fastlegen din.

RÅDYRE TESTER

Med blant annet 100 millioner fra det britiske aksjemarkedet startet Axis-Shield med å utvikle neste generasjons testsystem for legekontorene. Dette systemet skulle utføre testene på en automatisert måte slik at håndtering av blodprøver skulle reduseres til et minimum.

- Planen vår var å utvikle en maskin som kunne ta mange tester på en standardisert og helautomatisk måte, sier han. Det nye instrumentet og de to første testene er nå ferdig, sier han.

Selskapet har brukt 350 millioner kroner på å utvikle systemet. Apparatet benytter blant annet et digitalt kamera og avansert software for å gjøre dette mulig. Det er beregnet til bruk på legekontorer og klinikker.

Afinion, som maskinen heter, har blitt godt mottatt i markedet. Det viktige amerikanske markedet har imidlertid ennå ikke åpnet seg. Selskapet har imidlertid inne en godkjenningssøknad der utfallet vil bli vesentlig for videre salg.

- Du sier målet er å bli verdensledende på legekontorer. Hvordan skal dere klare det? Hva er strategien bak?

- Det er mulig fordi vi er langt fremme og fordi vi hele tiden har patentert de teknologiene vi utvikler. Videre har vi en betydelig posisjon allerede, i det vi har solgt mer enn 14.000 NycoCard-instrumenter. Når vi har lansert Afinion har vi to systemer på markedet. Afinion henvender seg til markeder som har råd til å betale for dyre, automatiske løsninger, som USA, Japan og Vest-Europa. NycoCard vil fremover ha størst potensial i land der man er mer fokusert på pris og er villige til å utføre analysene mer manuelt. Vi tror det er mulig med Afinion å videreutvikle vår posisjon siden dette markedet er mer fragmentert, og det ikke er noen dominerende spiller her. De store aktørene fokuserer primært på laboratoriemarkedet, sier han.

Steinnes mener også det er en forutsetning at selve produksjonen gjøres billigst mulig. Således er produksjonslinjene på Rodeløkka fullstendig automatisert, det er nesten ikke mennesker med i prosessen.

- Dere er ikke lenger norske. Hvordan ser du på å ligge under et utenlandsk selskap?

- Positivt. Vi hadde behov for penger for å utvikle oss, det fikk vi. Vi hadde ikke kommet dit vi er i dag uten mer kapital. Dessuten er det et selskap med stor kunnskap innen vårt område, det er fordelaktig, sier han.

- Men ser du for deg at dere blir værende i Norge?

- Vi har ingen planer om å flytte. Men om vi er på Rodeløkka og Ulven om fem år kan jeg ikke svare på, sier nordmannen.

FAKTA