Kaoskontroll også i velferdshuset

Her rydder statsråden i tiltaksjungelen og sørger for at det blir slutt på både rehabiliteringspenger, attføringspenger og midlertidig uførepensjon. I stedet får alle som kan bli friske nok til å komme seg ut i arbeid, én stønad: en tidsbegrenset inntektssikring.

De andre skal slippe å gå strafferunder i tiltaksapparatet til ingen nytte. De skal avklares raskere, og få varig uførepensjon, uten å måtte tilbringe tre–fire år på venteværelset for midlertidig uførestønad.

– Det har nesten ikke vært mulig å måle hvor mange personer som har kommet fra tidsbegrenset uførestønad og ut i jobb, sa Hanssen som begrunnelse for at denne ordningen opphører etter bare et par år.

I fremtiden skal tiltakene ikke lenger være avhengig av hva slags stønad du går på. – I stedet skal ordningene tilpasses den enkelte bruker, lover Hanssen, som har fått mange lovord for sine klare ryddegrep.

Ikke minst hilses fjerningen av det særnorske skillet mellom rehabilitering og attføring velkommen. Her er det mange som har falt mellom ulike stoler mens de har vandret i årevis mellom stønader og tiltak i denne til dels kaotiske gråsonen.

Selv om Velferdsmeldinga er sentral i de rød-grønnes velferdspoltikk, må den ses i sammenheng med en rekke andre reformer for tiden: pensjonsmeldinga, den nye arbeidsmiljøloven og uførepensjonsutvalgets utredning. Ikke minst må Velferdsmeldinga ses i sammenheng med NAV-reformen, ny Arbeids- og velferdsetat, som i disse dager ruller over landet med stor hastighet.

– NAV er grunnmuren i det norske velferdshuset, mens Velferdsmeldinga er innholdet, understreker statsråden. Han lover at den omfattende ryddesjauen skal føre til at de ansatte i velferdshuset kan bruke mindre tid på regelverk og mer tid på individuell behandling.

For at det skal lykkes, må det settes av rikelig med ressurser til kompetanseheving og kompetanseendring for de ansatte i NAV.


Denne lederartikkelen sto på trykk i Velferd 7- 2006.