Kaptein Sabeltanns menn

Risør Trebåtbyggeri bygger og reparerer trebåter i alle størrelser. Det har lagt om mer og mer av driften til serieproduksjon, og produserer i dag blant annet dekk for båtprodusenten Askeladden i stor skala.

Risør: Du finner dem i Buvika, rundt den ytterste odden nord for Risør sentrum. Et mannskap på 12, men uten en Kaptein Sabeltann drivende over seg.

- Vi har vært opptatt av flat struktur. I vedtektene våre står det at alle skal være sjefer på omgang, men aldri mer enn to år av gangen. Gliser Ole Jacob Broch, som likevel selv har hatt tittelen daglig leder i flere år.

Lokalene de holder til i er idylliske, røde trehus med lite til felles med det vi tenker oss som et sjørøverreir. Selv er kapteinen plassert i lyst panelte rom med smårutete vinduer med sjøutsikt til Risørleia på flere kanter. Her kan han nyte fjordutsikten eller sjekke om det skulle nærme seg noen konkurrenter.

Risør Trebåtbyggeri feiret 25-årsjubileum i sommer. Det har mestret det som få andre norske trebåtbyggerier har gjort; overlevd i et samfunn der båtkundene mer og mer har forlatt drømmen om et liv i en trebåt på sjøen. Oppskriften er nytenkning og omstilling.

I fjor omsatte trebåtselskapet for nær ni millioner kroner, med et resultat på i overkant av en million. En liten økning fra året før, og året før der igjen. Budsjettet for i år har ytterligere vekst.

SJØRØVERSKIP

Hadde det vært et større marked for sjørøverskip i Norge, så hadde nok båtbyggerne fra Risør satset på det. Et sjørøverskip er en stor utfordring, samtidig gir det gode inntekter. Da det første sjørøverskipet skulle bygges for Kristiansand Dyrepark, fikk båtbyggeriet spørsmål om de kunne tenke seg jobben. Skuta skulle se ut akkurat som Thorbjørn Egners tegning av Kaptein Sorte Bills «Klara». Med boka til Thorbjørn Egner som utgangspunkt, bygde de en nær identisk skute, som senere har gledet tusenvis av barn på tur i dikterens rike.

Men det var ikke sjørøverskip som var utgangspunktet for det hele. I 1979, da båtbyggeriet ble dannet, var det fortsatt marked for fritidsbåter i tre i Norge. Bare i risørområdet arbeidet et 40-talls båtbyggere i tre båtbyggerier. Da fire unge menn med båtbyggerutdannelse og stor motivasjon kjøpte noen gamle lokaler og satte i gang, ble det fire.

I dag er det bare ett igjen. Og det jobber nesten ikke med trebåter mer.

Ole Jacob Broch hadde tidligere erfaring fra båtbygging ved et annet verft da han startet i Buvika sammen med tre kompiser. Han visste at han ikke ville videreføre yrket på gammelt vis, med knapt et tak over hodet, og snø og vind blåsende tvers gjennom. Lokalene i Buvika ble gjennomisolert, slippen ble laget med en sluse som gjorde at de kunne holde vannet ute. Penger ble investert i nytt utstyr, i dag har de 725 kvm under tak.

BLØTKAKER

Topp moderne verneutstyr og ventilasjon gjør at arbeidsstedet ser ut som en mønsterbedrift. Sykefraværet er minimalt - i et vanligvis svært hardt yrke - hver bursdag feires med kake fra firmaet. Alle jobber i produksjonen.

- Men etter en stund med flat struktur og lederskap på omgang skjønte vi at det var noe som het egnethet. Derfor fikk jeg denne jobben som daglig leder og administrator permanent, mens de andre jobber med det de er mest egnet til, sier Broch.

COLIN ARCHER

En 32 fots klassisk Colin Archer-seilbåt var det første oppdraget til de fire. De jobbet 50 timer i uka til rundt 20 kroner timen. Seilbåten som ble resultatet ble vist frem på flere utstillinger, kunden ble strålende fornøyd.

- Båtbygging er en svært arbeidsintensiv prosess. Det er ingen form for serieproduksjon, bare innen Colin Archer-skøytene bygger vi en rekke modeller. Derfor er det avgjørende at alle er med i produksjonen og at alle har stor kompetanse, sier han. De gjør alt utenom sying av seilene, motoren lager de heller ikke. Både på 70- og 80-tallet var det marked for trebåter, også innen fiskebåtmarkedet. Dagens fiskebåter er av aluminium eller stål. Og fritidsbåtene lages av plast og glassfiber.

Etter noen gode år med jevn produksjon av trebåter sa det stopp. Også Risør Trebåtbyggeri fikk oppleve at verden forandret seg, og med det markedet. Plutselig var det ikke rift etter trebåter, det var ikke lenger noe eksotisk i å feriere langs norskekysten i trebåt.

ASKELADDEN

- Vi måtte tenke nytt, omstille produksjonen til nye båttyper, sier Broch.

Mens trebåter sto i fokus i starten, innså de at de måtte nærme seg det stadig voksende plastbåtmarkedet, dersom de ville ha nye oppdrag. Den nye folkebåten, Askeladden, ble deres videre bane. Med sin høye kompetanse fikk Risør Trebåtbyggeri kontakt med og ordrer fra bergensselskapet som gjorde at de i løpet av et halvår la om hele produksjonen. Askeladden var så fornøyd med det de fikk at de la produksjonen av dekkene til alle båtene de produserte til trebåtbyggeriet i Risør. Og det var ikke lite, på verftet deres produseres det en båt i timen. Fra de startet med masseproduksjon i 1997 og frem til i dag har Risør Trebåtbyggeri bygd 3.500 dekk til Askeladden-båtene. Hele trailerlass går fra Risør til Bergen med ferdige dekk som kan settes rett på.

- Vi var fornøyde med den kontrakten. Det er mange om beinet, og vi måtte presse prisene, sier trebåtsjefen. De langsiktige kontraktene har ført til en jevnere produksjon og en sikrere inntjening. I dag er vel halve staben knyttet til Askeladden-produksjonen, svært få nye trebåter står på agendaen, det meste innen trebåter er reparasjoner.

PENSJONSORDNING

Den bedrede og jevnere inntjeningen gjorde at båtbyggeriet kunne satse på å utvikle arbeidsforholdene for de ansatte. For fem år siden ble det innført en skikkelig pensjonsordning for de ansatte, verneombud ble opprettet og støvmålinger og allergitester gjennomført. Lønnsmessig er bedriften lønnsledende i sin bransje. Ikke uventet er bedriften et populært arbeidssted, og det er mange som søker lærlingplass her.

Ole Jacob Broch og de andre trebåtbyggerne har innsett at tiden for det de kan aller best; trebåtbygging, trolig er forbi.

- Vi må ha evnen til å se nytt hele tiden, ikke vente til det er for sent. Når det gjelder Askeladden-kontraktene, er det hele tiden en kamp for å holde posisjonen. Kanskje tiden er inne for å tenke på noe annet enn båtbygging, selv om det foreløpig går svært bra. Hvem vet, kanskje vi begynner med hus- eller hyttebygging om en stund? spør båtbyggeren.

Økonomisk Rapport har lagt ut på hovedveien mellom Holmestrand og Mandal. Langs ruta besøker vi bedrifter som er unike eller har eksepsjonelle resultater. I dag stopper vi hos Risør Trebåtbyggeri.

Risør
Folketall: 7050 Areal: 191 km2
Senterpartiet har ordføreren. Variert næringsliv, mange gallerier og mekanisk industri, treindustri og møbler. Byens mest kjente bedrift: Hødnebø møbler. Severdigheter: Risør Akvarium, den hvite trehusbebyggelsen i sentrum.

Risør trebåtbyggeri