Kina klar til å overta USAs rolle

Kombinasjonen av George W. Bush’ politikk og en rekke underliggende utviklingstrekk kan få store konsekvenser for USAs maktposisjon i Asia. Det dreier seg om Asias tyngde i den globale økonomien, og muligheten for at Kina sammen med en rekke asiatiske land dropper bindingen til den amerikanske dollaren. I stedet vil de kunne lage sin egen valutablokk, med de konsekvensene det vil få for både økonomiske og politiske maktforhold i regionen.

USA har i flere år – så langt uten hell – lagt et sterkt press på Kina for å oppnå en revaluering av den kinesiske valutaen yuan, med det enorme amerikanske handelsunderskuddet overfor Kina som bakteppe. Amerikanerne mener at Kina fastholder en kunstig lav valutakurs, og dermed et kunstig lavt kostnadsnivå. Det er med på å flytte jobber fra USA til Kina. Kineserne mener på sin side at ettersom den kinesiske betalingsbalansen totalt kun viser et lite overskudd, kan det store overskuddet i forhold til USA tilskrives amerikanernes egen feilslåtte økonomiske politikk.

I løpet av de siste tre tiårene har Kina med stor suksess gjennomført en omstilling fra en sentraldirigert til en markedsstyrt økonomi. Nøkkelen til denne suksessen har vært å ta ett skritt av gangen. Kineserne har samtidig vært flinke til å sørge for at de nødvendige forutsetningene var på plass før det neste skrittet ble tatt. Det er ingen indikasjoner på at Kinas ledelse vil la seg presse av USA eller andre til å oppgi den linjen som har vært fulgt. Snarere tvert imot, Kina er svært interessert i å vise at landet ikke lar seg presse av USA til å endre sin økonomiske politikk, slik Japan lot skje på 1980-tallet.

Dette sender et tydelig politisk signal om Kinas stigende og USAs avtakende makt i Asia. Utviklingen den siste tiden har vist at amerikanerne ikke evner å få gjennomslag for sin politikk og sine ønsker.

Bakgrunnen er et bemerkelsesverdig skift i de handelspolitiske strømningene internt i Asia og i forhold til USA. De asiatiske landene er ikke lenger avhengige av USA for avsetning av sine eksportprodukter. I økende grad skaper Asia selv sin fremgang. I denne sammenhengen betyr det mindre enn før hva en amerikansk president velger å gjøre.

Farvel til dollarsonen

Det mest sannsynlige er at Kina, på et tidspunkt som landet selv velger, oppgir koblingen til den amerikanske dollaren, og i stedet binder den kinesiske yuanen til en kurv av valutaer. Spørsmålet er om Kina vil gå enda lenger og inkludere flere av de sørøstasiatiske landenes valutaer. Kina har i en årrekke sett på Sørøst-Asia som en del av sin kommende interessesfære. Det har kommet til uttrykk i mange sammenhenger: Kina forhandler om en frihandelsavtale med Sammenslutningen av sørøstasiatiske stater (ASEAN), og det har vært samtaler om å stille valutareserver til rådighet for hverandre i tilfelle uro.

På tilsvarende måte står de øvrige asiatiske landene, og især landene i Sørøst-Asia, overfor et politisk, økonomisk og strategisk valg dersom Kina velger å endre sin valutapolitikk. Frem til i dag har de til sin store tilfredshet kunnet være de facto-medlemmer av en slags dollarsone som omfatter mesteparten av Asia. Stort sett alle landene har koblet sine valutaer til den amerikanske, og i noen tilfeller samlet seg opp et massivt tilgodehavende i amerikanske dollar.

Da den finansielle krisen kom i 1997, gjennomførte de fleste landene store nedskrivninger av sine respektive valutaer i forhold til dollaren, men fastholdt i store trekk sitt de facto-medlemskap i dollarsonen. Bakgrunnen var at eksport til USA var svært viktig for de asiatiske landenes økonomiske utvikling. Det var i overensstemmelse med sunn fornuft å koble sin valuta til den viktigste handelspartneren.

I løpet av de siste fem årene er tingene snudd på hodet. Nå har Kina erstattet USA som de sørøstasiatiske landenes viktigste handelspartner. Derfor utgjør i dag Kina mer av vekstgrunnlaget for disse landene enn hva USA gjør.

For samtlige land er veksten i eksporten dominert av Kina (se figur). For tre av dem, tungvektere som Taiwan, Hongkong og Japan, utgjør eksportveksten til Kina over 50 prosent. Det illustrerer hvordan Kina er i ferd med å overta USAs rolle som avtakerland for eksport fra de asiatiske landene. Samtidig er Kinas andel av USAs samlede import er mer enn doblet i perioden fra 1996 til 2003. Kina har nå overtatt Japans rolle som Asias hovedleverandør til det amerikanske markedet.

Velger tidspunkt med omhu

Utviklingen på handelsområdet forklarer dilemmaet, eller snarere valget, de sørøstasiatiske landene stilles overfor når eller dersom Kina endrer sin valutapolitikk. Skal de følge den kinesiske yuanen og dermed i realiteten forlate dollarsonen, eller skal de fastholde sin valutamessige kobling til dollaren og forbli i dollarsonen? Det sistnevnte alternativet vil være i strid med det handelen tilsier, og åpner for at den vekstmaskinen som handelen mellom de asiatiske landene utgjør, begynner å fuske. Historiske erfaringer viser at valutapolitikken ofte følger handelsmønsteret. Det taler for at de asiatiske landene vil følge yuanen bort fra dollaren, i hvert fall delvis.

Velger de sørøstasiatiske landene å følge i kinesernes fotspor, betyr det ikke bare at det kommer en yuanblokk i Asia som vil bringe japanske yen over på et sidespor. Det er også et strategisk signal om Kinas styrkede rolle i Sørøst-Asia på bekostning av USA.

Det er årsaken til at fremtiden for den kinesiske valutaen dreier seg om mye mer enn jamring fra USAs side. I praksis dreier dette seg om hvem som skal spille førstefiolin i Asia, både økonomisk og politisk. Derfor er det sikkert at Kina tålmodig venter på det riktige tidspunktet for å kutte bindingen til den amerikanske dollaren. Det vil inntreffe først når Kina ser muligheter til å knytte de øvrige asiatiske landene nærmere til seg på bekostning av USA. Kina vil i så fall minimere de økonomiske ulempene, og samtidig oppnå politiske fordeler.

I finansmarkedene er aktørene usikre på tidspunktet for en eventuell valutareform i Kina. Storbanken Morgan Stanley er blant dem som tror skiftet kan komme når som helst, men kinesiske myndigheter har ikke signalisert noe tidspunkt for når valutareformen kan finne sted. I oktober i år gjentok kinesiske myndigheter i en offisiell uttalelse målsettingen om skrittvis å bevege seg i retning av en markedsbasert, fleksibel valuta. Kina har tidligere kommet med liknende uttalelser, og samtidig presisert at reformen ikke er nært forestående. USAs finansminister John Snow sa sist uke at «Kina i offisielle sammenhenger har omfavnet ideen om å bevege seg mot en fleksibel valuta. De har tatt en rekke steg for å forberede økonomien på en slik endring. Vi berømmer dem for det, og oppmuntrer dem til å gå frem så fort de kan.»

Av Jørgen Ørstrøm Møller

dansk ambassadør til Singapore og professor II ved Copenhagen Business School