Kinesisk industri blir grønn - Satser 250 milliarder dollar på grønn teknologi

Det kinesiske markedet for grønn teknologi og fornybar energi går så det suser. Ekstrem luft- og vannforurensning har fått myndighetene til å sette handling bak visjonene om et renere miljø. Miljølovgivningen er strammet inn, og i inneværende femårsplan er det satt av 250 milliarder dollar til investeringer innen energisparing og miljøforbedringer i Kina.

Det har ført til at det kinesiske markedet for grønn og bærekraftig teknologi har eksplodert. Forskningsparker skyter opp som sopp etter regnvær rundt teknologiuniversitetene, og utenlandske investorer strømmer til for å kunne ta del i veksten. Fra 2006 til 2007 økte investeringene fra 400 millioner dollar til over 550 millioner dollar. Det betyr at litt over 10 prosent av de samlede globale ventureinvesteringer i ren teknologi, gikk til Kina. En rapport fra Cleantech Venture Network, viser at mer enn 720 millioner dollar vil tilflyte kinesernes grønne industri i 2008. Og om to år vil de grønne investeringene nå opp i over to milliarder dollar per år.

Patrick Tam, partner i det største kinesiske venturekapitalfondet, Tsing Capital, anslår at de kinesiske bedriftene som beskjeftiger seg med ren energi og miljøvern, allerede i dag har en markedsverdi på over 200 milliarder dollar.

«Det kinesiske markedet for grønn teknologi er verdens største, målt i markedsverdi. Innen få år vil det også innhente og forbigå det amerikanske på investeringssiden. Når det skjer, avhenger av hvor raskt kinesiske selskaper som Goldwind (vindenergi) og Suntech (solenergi) kommer inn blant lederne i verdensmarkedet,» sier han.

En av hovedårsakene til Kinas store interesse for grønn teknologi, er at landets forurensning er ved å nå en smertegrense. Verdensbanken og det statlige miljøvernorganet SEPA anslår at miljøødeleggelsene og de forurensningsrelaterte helseutgiftene koster cirka åtte prosent av Kinas BNP i året. I tillegg dør mer enn 300.000 mennesker per år for tidlig, på grunn av luftforurensning fra den kulldrevne kinesiske industrien (se tekstboks).

Dette har fått den kinesiske befolkningen til å kreve handling. I løpet av de siste fem år er det blitt opprettet flere enn 1.000 miljøorganisasjoner, og i 2007 ble klimaproblemene satt på den nasjonale dagsorden gjennom flere enn 50.000 miljørelaterte demonstrasjoner.

Kanskje har landets ledere hørt demonstrantenes rop. Uansett har de innsett alvoret i situasjonen, og har fastsatt en rekke ambisiøse klimamål. For eksempel skal 15 prosent av landets energiforsyning komme fra fornybar energi innen 2020, og innen 2010 skal luftforurensingen være redusert med ti prosent. Kinas tidligere statsminister, Jiang Zemin, har sagt at energisparing bør gis Kinas høyeste politiske prioritet frem mot 2020.

Slagkraftig miljøregulering

Den økte miljøbevisstheten tenner et håp hos Ma Jun, som leder Insistute of Public and Environmental Affairs. Han er Kinas mest kjente miljøaktivist, og ble i 2006 utropt av Time Magazine til en av verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker.

«I Vesten har juridiske initiativ og investeringer ført til økt miljøbevissthet. I dag skjer det samme i Kina. Det gir oss muligheten til å bidra til å redusere fremtidens globale miljøproblemer,» sier Jun til Mandag Morgen.

Hans optimisme støttes av at regjeringens og SEPAs initiativ om innstramninger i miljølovgivningen later til å få stadig større gjennomslagskraft i provinsene. Mens industrien i mange år har sluppet billig unna for å ignorere miljøbestemmelsene, er myndighetene nå i økende grad innstilt på å straffe lovovertrederne.

Ma Jun understreker at SEPAs gjennomslagskraft ytterligere er styrket av at kommunistpartiets ledelse nettopp har restrukturert regjeringen, og gjort miljøverndepartementet til et av de tyngste departementene.

«Vi har allerede riktige lover og regler, men tidligere har ikke SEPA hatt tilstrekkelig innflytelse til å sørge for at de blir overholdt. Dette er i ferd med å endre seg. I dag blir de verste miljøsynderne stengt, eller de blir ilagt store bøter,» sier Ma Jun.

Men det finnes mange bedrifter som ikke trenger pisken for å ta miljøhensyn. Ifølge Ma Jun har de økende energiprisene ført til at stadig flere bedrifter forsøker å redusere omkostningene ved å spare energi.

For eksempel krever den amerikanske supermarkedsgiganten Wal-Mart at selskapets over 1.000 kinesiske leverandører reduserer sitt årlige energiforbruk med 25 prosent. Wal-Mart er verdens største enkeltkunde av kinesiske varer, så effekten kan bli massiv.

«Det dreier seg om at vi gjerne vil påta oss vårt samfunnsansvar. Men selvfølgelig gjør vi også dette fordi vi på sikt ser store innsparingsmuligheter,» sier Wal-Marts toppsjef, H. Lee Scott, til Reuter.

Mulighetene for store innsparinger har for alvor satt i gang kinesernes etterspørsel av grønne løsninger, og ifølge Jim Mahoney, som er leder for den kinesiske avdelingen av Cleantech Group, rommer Kina historiske forretningsmuligheter.

«Vi har aldri sett noe lignende. Kinas kapasitet for fornyelse og landets tekniske know how kan riktignok ikke sammenlignes med den man finner i USA, Europa og Japan, men utviklingen er eksplosjonsartet,» sier han.

Jim Mahoney fungerer ofte som ordfører på seminarer om grønn teknologi i Kina. Og når han spør sine tilhørere om hvor de neste store utviklingsmulighetene vil bli å finne, peker de på alt fra sol, vind, vann og avfallssortering, til ren kullteknologi. Det er hans inntrykk at kinesiske selskaper lynraskt utvikler seg fra kun å kopiere andres produkter, til selv å bli nyskapende. Og den store interessen fra både innen- og utenlandske investorer, støtter opp om denne endringen.

«Det er nesten ubegrensede investeringsmidler til rådighet, både fra den kinesiske regjering, venture- og kapitalfond. Noe som gir et fantastisk marked, både for multinasjonale selskap og nye kinesiske aktører. Mange av dem har reist hundrevis av millioner dollar på børsene, og flere er underveis. På solenergimarkedet er Suntech og Himin Solar Energy på vei mot internasjonale lederposisjoner. Jeg tror det kun er et spørsmål om tid før andre følger etter,» sier Jim Mahoney.

Sats strategisk, eller forsvinn

Den rivende utviklingen innen kinesisk industri, endrer konkurransevilkårene for grønne virksomheter i Vesten.

«Tidligere har vi oppfattet Kina som en lettvekter innen nyskapning. Nå må vi forholde oss til at det går svært raskt fremover. Kinesernes lave lønnsnivå og høye produksjonskapasitet vil legge et ekstraordinært press på samtlige vestlige bedrifter i bransjen,» innrømmer Gregory C. Wajnowski, som er spesialrådgiver for kinesiske spørsmål i GE Infrastructures.

Han understreker imidlertid at det også følger ekstraordinære forretningsmuligheter med den økte konkurransen.

«Kinas miljø- og energiproblemer er massive, og markedet for grønn teknologi vil bli så enormt at det blir plass til alle. Men har man ikke en klar strategi, et sterkt produkt, ressurser og nettverk, så vil man forsvinne fra Kina. Og dermed er man også ferdig i den internasjonale konkurransen,» mener Gregory C. Wajnowski.

Jim Mahoney mener at partnerskap og intens lobbyvirksomhet er løsningen for mange mellomstore vestlige aktører. Han fremholder at multinasjonale giganter som for eksempel GE, Siemens og Honeywell, som har pleiet sine kinesiske forbindelser intenst i mer enn en tiårsperiode, er de eneste som kan konkurrere med de sterkeste kinesiske selskapene.

«Det vi fokuserer mest på er stordrift. Kan man ikke planlegge, overvåke og gjennomføre prosjekter i svært stor målestokk, er det vanskelig å få fotfeste i Kina. Problemet for mange europeiske bedrifter er at de ikke har den nødvendige kapasitet, og kan de ikke presentere kineserne ferdig løsninger, så vil Kina heller satse på egne selskaper,» sier Jim Mahoney.

Han understreker at markedet fremdeles er åpent, men at det fra uke til uke dukker opp nye kinesiske navn, som både har sterk økonomiske støtte og interessante produkter. De kinesiske gasellebedriftene formelig stormer fremover. Shen-Li er underveis med neste generasjon brennstoffceller. XinAo utfordrer de japanske bedriftene på ren kullteknologi. BBCH Group er ved å bli den ledende produsenten av biologisk nedbrytbar plast – for å nevne noen.

Den kinesiske forkjærlighet for nasjonalt produsert teknologi er så stor at man på sol-, vind-, vann- og kjernekraftområdet, snart vil ha bedrifter med stordriftsfordeler som det vil bli vanskelig å konkurrere mot.

«Jeg tror det er av avgjørende betydning at man dyrker partnerskap og joint ventures, eller satser helhjertet på rådgivningskonsepter, og det gjelder innen alle bransjer. Hvis man ikke tilhører den absolutte elite, eller har de riktige samarbeidspartnerne, så er man ute av konkurransen i Kina. Og det vil skape problemer, for det kinesiske markedet for grønn teknologi har muligheten til å bli hjørnesteinen i den neste industrielle revolusjon,» mener Jim Mahoney.

Tekstboks

Lilleputt og Storebror

Selv om 200 norske bedrifter er etablert i Kina, lar de store grønne kontraktene vente på seg. Men noe er på gang. Et eksempel er kraftselskapet Vardar (tidligere Buskerud og Drammen e-verk), som i fjor gikk sammen med kinesiske Hubei Energy Resource Group og Long Yang Energy om bygging og drift av tre vindmølleparker i Kina. Vardar skal totalt investere 500 millioner kroner i prosjektet, som totalt er beregnet til å koste 1,5 milliarder kroner.

Det Norske Veritas er en annen stor aktør på det kinesiske markedet, og selskapet ser for seg flere konsulent- og sertifiseringsoppdrag i fremtiden, også innen miljøteknologi.

Selv om norske bedrifter i utgangspunktet er småfisk i kampen om det grønne gigantmarkedet i Kina, kan regjeringens satsing på Kina føre til drahjelp for bedriftene. I 2007 gikk statsministrene Stoltenberg og Wen Jiabao inn for et tettere klimasamarbeid mellom de to landene. Regjeringen håper på at norske kvotekjøp kan bane veien for norsk miljøteknologi.

En rekke norske bedrifter satser også på å presentere seg for kineserne i forbindelse med den kommende verdensutstillingen i Shanghai– Expo Shanghai 2010 – som ligger an til å bli den største av sitt slag i historien. Miljø er blant de temaene som står øverst på dagsorden på verdensutstillingen, og foreløpig er det få krav om boikott av arrangementet.

Tekstboks

Kinas svineri

Kinas miljøproblemer skyldes i særlig grad landets store forbruk av kullenergi. I snitt tar Kina i bruk to nye kullkraftverk pr. uke, og ifølge Det Internasjonale Energibyrå (IEA) vil Kina slippe ut mer CO2 enn USA i løpet av 2008, og således bli verdens største utslippsnasjon.

I perioden 2003 til 2008 økte verdens kullforbruk like mye som i de 23 foregående år sammenlagt. Kina stod for 90 prosent av veksten, og på tross av at hundrevis av ineffektive kraftverk er stengt, er enda flere nye storkraftverk tatt i bruk.

Kinesiske byer er massivt rammet av luftforurensning, og 16 av verdens 20 mest forurensede byer er kinesiske. Også OL-byen Beijing har store problemer (se figur 2).

Men det er ikke bare luftforurensning som truer kinesernes helse, også vannforurensningen er massiv. Halvparten av den kinesiske befolkning drikker vann som er infisert med bakterier fra menneske- og dyreekskrementer. Opp til 80 prosent av overflatevannet, og 40 prosent av grunnvannet, er kategorisert som forurenset.

I 2007 viste en rapport fra SEPA at to tredjedeler av de kinesiske byene ikke hadde fungerende kloakk- eller avfallssystemer. Kinesiske myndigheter anser at det er en av hovedgrunnene til at vannet i 78 prosent av de overvåkede kinesiske kystregioner har en kvalitet som må betegnes som «økologisk uholdbar».

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Glen Mikkelsen

redaksjon@mandagmorgen.no