jobb og ledelse
Kjerringer mot strømmen
Pågangsmot, sterk vilje og hardt arbeid. Det er ikke bare bare å slå igjennom i det norske næringslivet.
Vanligvis er det kaffelatteligaen som okkuperer bordene ute i bakgården til Mabou café. Men denne ettermiddagen er uteserveringen invadert av 15 forretningskvinner som snakker høylytt på engelsk.
Hva de snakker om? Bedriftene sine, forskningen de holder på med, foredraget de har holdt og nettverket de har lyst til å starte. Disse kvinnene er ikke hvem som helst. Dette er 15 av de 20 dyktigste utenlandske forretningskvinnene vi har her i landet.
Kvinnene ble plukket ut i forbindelse med Top 10-prosjektet, som tok sikte på å finne frem til de mest kompetente og dyktige internasjonale forretningskvinnene i Norge. Nesten 100 kvinner ble nominert. 10 av de 20 finalistene kom med på listen, og det er altså 15 av de 20 beste som samles for en prat denne ettermiddagen.
Det er en fargerik forsamling, med kvinner fra fire forskjellige verdensdeler og vidt forskjellige bransjer. Noen kom som flyktninger, andre på grunn av kjærligheten, noen for å studere, andre fordi de rett og slett likte Norge. ØR vil gjerne vite hvilke utfordringer og vanskeligheter de møtte da de kom til Norge og prøvde å etablere seg i arbeidslivet her. De er ikke vanskelige å be.
- Den største barrieren var språket. Det var vanskelig å bli tatt seriøst når du ikke snakket ordentlig norsk. Det er også en stor fordel å ha kontakter, sier amerikanske Caroline Lorgen, gründer av The Balloon Company, som selger spesialdesignede ballonger.
- Fordelen er at som utlending ser du hva det norske markedet mangler. Vi finner nisjer nordmenn ikke har tenkt på.
Kvinnene oppfatter nordmenn som en homogen gruppe - det er kanskje ikke så rart, siden det bare er 4,5 millioner av oss.
- Du må være en del av gruppen, passe inn, for å komme noen vei, sier Lorgen.
Amerikanske Kathryn Baker, partner i investeringsselskapet Reiten & Co, fikk jobb med en gang hun kom til Norge etter masterstudiene i USA, men merket raskt hvor lite finansmiljøet i Norge er.
- Hvis du ikke har gått på NHH eller BI, har du omtrent ingen sjanse. Mange er venner helt fra barndommen, og da sier det seg selv at det er vanskelig å komme som utlending med en helt annen bakgrunn.
STEMPEL I PANNA
Selv amerikanere, som snakker et språk nordmenn forstår, og har en kultur vi kjenner godt, møter utfordringer i Norge. Hva da med de ikke-vestlige kvinnene?
- Folk spurte meg hva jeg gjorde i Norge, og hvilken religion jeg hadde. De forsøkte å plassere meg i en bås, sier iranske Zahra Moini, coach og spesialist på organisasjonsutvikling.
- Noen spurte meg til og med om ekteskapet mitt var arrangert, og om mannen min slo meg. Mitt våpen var å studere og forstå de sosiale kodene. Du er nødt til å kjempe deg ut av båsen.
Russiske Natalia Leikis har skapt seg et navn som klesdesigner i Norge. Hun skjønte raskt at hun ble nødt til å lære seg norsk.
- Jeg snakker med aksent, men jeg tenker ikke med aksent, sier hun.
- Føler dere at dere er nødt til å bevise deres kompetanse mer enn andre?
Svaret er et unisont ja.
- Vi må jobbe dobbelt så hardt, og være dobbelt så dyktige, sier en.
AKADEMISK KLUSS
- Da jeg kom hit opplevde jeg nordmenn som forsiktige, men veldig vennlige straks de fant ut at jeg var gresk, sier Vasiliki Gemou-Engesæth. Hun er overlege og spesialist på barnemedisin.
- Men jeg må fortsatt bevise at jeg er god nok, jeg blir fortsatt behandlet som en student. Og det enda jeg er spesialist på mitt område og har masse internasjonal erfaring, sier hun og smiler oppgitt.
Tyrkiske Canan Bolstad, forsker ved Statens legemiddelverk, har samme opplevelse.
- Da jeg kom hit ble ingen av mine diplomer godkjent. Min internasjonale utdannelse var ikke verdt noe. Jeg hadde jobbet som professor, men da jeg kom hit, måtte jeg begynne som researcher. Jeg begynte helt nederst på karrierestigen igjen.
- Det er et stort problem. Vi har klart det, men andre sliter fortsatt. Det burde ikke ta så lang tid å få utdannelsen godkjent her, sier Amela Karahasanovic. Hun har utdannelse innen informatikk og er i dag post-doctoral fellow og forsker.
Overlege Gemou-Engesæth forteller om Gutteklubben Grei, som heller ansetter en gammel venn uten de nødvendige kvalifikasjonene, enn en utlending som er mer enn kvalifisert.
- Og jeg tror ikke det er noen forskjell mellom norske og utenlandske kvinner her. Jeg kjenner norske kvinner som har opplevd det samme, sier hun.
KONKURRANSEINSTINKT
Hva er grunnen til at det norske næringslivet er så skeptisk til utenlandsk arbeidskraft, som åpenbart kan tilføre både kompetanse og nye synsvinkler?
- Jeg opplever at det i Norge ikke er akseptert å ha konkurranseinstinkt. I min kultur er det helt naturlig, og nødvendig hvis du skal komme deg noe sted. Jeg tror dette konkurranseinstinktet kan skremme nordmenn, sier Bolstad.
Et par dager etter møtet treffer ØR Helen Hui på telefon. Hun driver Kinalink.no, et selskap som rådgir nordmenn som vil til Kina, og kinesere som vil inn på det norske markedet. Før hun begynte for seg selv, jobbet hun i Det Norske Veritas.
- Jeg var heldig og ble verdsatt og fikk en flott karriere i Veritas. Men jeg vet at mange innvandrere sliter med å overbevise arbeidsgivere. Mange har kompetanse og kunnskap fra andre markeder. Denne ressursen blir ikke tatt vare på. Der går det norske næringslivet glipp av mye, sier Hui.
- De vet ikke at de mangler denne kompetansen. Jeg treffer norske ledere som overhodet ikke er interessert i å lære om mulighetene i utlandet. Jeg skjønner ikke hvordan disse kan få en lederstilling. Det er farlig for norsk næringslivs fremtid. En dag tar oljen slutt, og da må Norge leve av noe annet. Hvis vi ikke har klart å internasjonalisere næringslivet innen da, kan det være for sent.
TOPP 20
Amela Karahasanovic - post-doctoral fellow ved Simula Research Laboratory
Ellen Sue L. Nedrebø - styreleder og markedsdirektør i Uno Phone/TM Holding
Fatma Bhanji Jynge - regionsdirektør i Husbanken
Gülay Kutal - medeier og ansvarlig for produkttjenester i Egroup
Kathryn M. Baker - partner i Reiten & Co
Manuela Ramin-Osmundsen - assisterende direktør ved UDI
Rebecca Mahboubi - styreleder og deleier i Mabou café, gründer av
Bagel & Juice, som nå er solgt
Silvija Seres - direktør forretningsutvikling i FAST Search & Transfer
Vasiliki Gemou-Engesæth - overlege dr.med/postdoc ved Ullevål Universitetssykehus
Long Litt Woon - direktør ved Likestillingssenteret
Natalia Leikis - klesdesigner og innehaver av Leikis Design
Canan Bolstad - Ph.D., Cand.pharm, forsker ved Statens legemiddelverk
Zahra Moini - gründer og daglig leder av Em Business & Human Development
Caroline Lorgen - gründer og daglig leder av The Balloon Company
Caroline Duyckaerts - HR manager i Deloitte
Helen Hui - gründer og daglig leder av Kinalink
Nancy Bundt - fotograf
Peggy Brønn - førsteamanuensis ved BI
Jane Wesenberg - fast advokat ved Wiersholm
Karen Romer - selvstendig næringsdrivende rådgiver
Nylige artikler
Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Økt oppmerksomhet uten politisk betydning
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Så mange ledere er det i kommunen der du bor
Mest leste artikler
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Ole Gustav Gjekstad: Ny landslagssjef med fokus på individuell teknikk
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen