Samfunn

Tirsdag kveld er det klart for ny koronapressekonferanse hvor regjeringen kommer med nye lettelser. Her fra en tidligere pressekonferanse. Fra venstre: assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad, helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap), statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og FHI-direktør Camilla Stoltenberg.

Klart for lettelser – men trolig ikke fullt frislipp

Næringslivsaktører forventer full gjenåpning slik som i Danmark, men helsemyndighetene vil holde litt igjen. Tirsdag kveld kommer regjeringen med fasiten.

Publisert Sist oppdatert

– I og med at regjeringen allerede har fortalt at det kommer lettelser, er det kanskje omfanget av lettelser det er knyttet størst spenning til blant folk flest. Men selv om ikke alle lettelser nødvendigvis kommer helt samtidig, går utviklingen i riktig retning i Norge hvis vi bare klarer å unngå en for høy smittebølge før trenden snur, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til NTB i forkant av at regjeringen presenterer sine lettelser i koronatiltakene tirsdag kveld.

Mandag siterte Dagbladet flere ikke-navngitte kilder på at de fleste restriksjonene kommer til å bli fjernet, men at regjeringen vil beholde 1-metersregelen og krav om munnbind der hvor meteren ikke kan holdes.

Risiko for økende sykefravær

Regjeringen fatter sine beslutninger på bakgrunn av anbefalinger fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, men dette veies også opp mot andre hensyn.

Nakstad har sagt at Helsedirektoratet ikke anbefaler regjeringen å avvikle alle tiltak, slik som i Danmark. Dette begrunner han slik:

– Vi har flere smitteverntiltak i Norge som er viktige nettopp for å redusere behovet for mer inngripende tiltak. Det at vi for eksempel vaksinerer oss, er hjemme ved sykdom og tester oss selv bidrar til å holde smittepresset nede, og da blir det mindre behov for andre tiltak som har en større byrde for enkeltpersoner og virksomheter.

Ifølge Nakstad er det ikke lenger presset mot intensivavdelingene som betyr mest for helsesektoren, slik det var tidligere, men risikoen for økende sykefravær på grunn av mange samtidig smittede.

Forventer full gjenåpning

Flere aktører har høye forventninger før tirsdagens pressekonferanse.

– Vi forventer full gjenåpning på samme måte som de har gjort i Danmark. Begrunnelsen for å beholde strenge tiltak var at helsetjenesten kunne bli overbelastet, men den begrunnelsen har myndighetene selv gått bort fra, sa administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke til NTB mandag.

Han trakk fram følgende koronatiltak som han menes bør skrotes:

– Antallsbegrensninger for kulturlivet og treningssentre, krav om en meters avstand, skjenkestopp klokka 23 og påbud om hjemmekontor er alle eksempler på svært inngripende tiltak som bare bør beholdes hvis det er absolutt nødvendig. Det er det ikke nå, sier Kristensen.

Innenfor kultur og frivillighet er forventningene også høye. For frivilligheten handler det mye om anbefalt gruppestørrelse for innendørsaktiviteter for voksne og én meters avstand mellom alle i for eksempel kor eller korps.

– Vi forventer at disse tas vekk, så frivillige organisasjoner kan arrangere aktiviteter, også for voksne. Folk må kunne gjøre noe annet på fritida enn å drikke og shoppe, sier generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge.

Må leve med pandemien

Også NHO venter store lettelser.

– Vi forventer at regjeringen lytter til FHI, og at de åpner samfunnet og legger til rette for normal forretningsdrift. Vi må lære oss å leve med pandemien, sier Nina Melsom, NHOs direktør for arbeidsliv.

Et sentralt ønske fra NHO er oppheving av påbudet om hjemmekontor og at skjenkestoppen klokka 23 må bort.

Nakstad tror at smittekurven vil snu i løpet av februar, så lenge det ikke dukker opp nye virusvarianter som skaper problemer. Han tror at vi kan leve mye mer normalt utover våren og sommeren.

– Når høsten og vinteren 2022/23 kommer, håper jeg vi fortsatt vil være godt beskyttet mot eventuelle nye smitterunder, om nødvendig ved hjelp av en ny oppfriskningsdose for dem som trenger det, men at langvarige perioder med høyt sykefravær, stor sykdomsbyrde og kapasitetsproblemer i helsetjenesten kan unngås, sier han.

Powered by Labrador CMS