Klubben IOC

IOC tapte penger frem til sommerlekene i München i 1972, da komiteen solgte TV-rettigheter for 17,8 millioner dollar. Frem til da hadde IOC vært en liten organisasjon med årlige utgifter på rundt 75.000 dollar, ifølge The Guardian. IOC hadde allerede da begynt å få inntekter fra TV-rettigheter, men aldri mer enn en million dollar for et OL. Andre småinntekter kom fra sponsor- og lisensavtaler (blant annet for tobakkmerket Olympia).

Spanjolen Juan Antonio Samaranch fikk fart på inntektssiden da han ble IOC-leder i 1980. Han fikk Adidas-sjef Horst Dassler til å inngå lisensavtaler med Coca-Cola, Visa og Kodak, som betalte opptil 35 millioner dollar hver for retten til å bruke de fem olympiske ringene på sine produkter.

Los Angeles-lekenes betydelige overskudd i 1984 inspirerte IOC til å etablere programmet for sponsorpartnere, The Olympic Partners (TOP). Programmet gir en viss økonomisk stabilitet siden det går over fireårsperioder. En lignende strategi ble fulgt i 1995 da IOC innførte langvarige avtaler med TV-selskaper om overføringsrettighetene til diverse leker.

Etter 21 år i sjefsstolen trakk Samaranch seg i 2001 og ble etterfulgt av belgieren Jacques Rogge. IOC-styret består også av fire visepresidenter og ytterligere ti medlemmer. Skandinavia er representert gjennom norske Gerhard Heiberg og svenske Gunilla Lindberg, som er styremedlemmer av IOC.

IOC består også av 124 medlemmer (blant andre Ådne Søndrål) samt 24 æresmedlemmer.