Knallhard kritikk av private equity

Private kapitalfond går tøffere tider i møtet. Strengere regulering, mer åpenhet og slutt på skyhøye honorarer i den stadig voksende private equity-bransjen (PE)(se tekstboks)kan bli resultatet hvis toppolitikere i EU og USA får viljen sin. Norske myndigheter er enig i at mer åpenhet er nødvendig og vurderer etiske retningslinjer. Norske PE-aktører støtter forslaget om mer åpenhet, men frykter at reguleringer kan fjerne fordelene med private equity-modellen. Dette kom frem da Mandag Morgen sist uke arrangerte et lunsjmøte om private equity.

”Vi vil ha en ’New Deal’ for PE-fondene,” sa den tidligere danske statsministeren, Poul Nyrup Rasmussen, til en fullsatt sal av bransjefolk og andre interesserte. Nyrup Rasmussen sitter i EU-parlamentet og leder det internasjonale felttoget som krever strengere regulering av PE-bransjen. I en omfattende og svært kritisk rapport har sosialdemokratene i EU-parlamentet sett på PE-aktørenes stadig mer dominerende rolle i verdensøkonomien.

«Vi er ikke i mot PE. Problemet er ikke at de investerer, men det er måten de investerer på. PE-fondene må endre sin atferd,» sier han. Det er først og fremst de såkalte Leverage Buy Out-fondene (LBO) Nyrup Rasmussen og hans kolleger retter skytset mot. Ifølge Nyrup Rasmussen skjer over 65 prosent av alle PE-investeringer i Europa gjennom LOB – det vil si gjennom oppkjøp basert på svært høye låneopptak (se figur). Derfor kan man ikke snakke om private equity uten å snakke om LOB. PE-fond er basert på investeringsstrategier med en mye kortere tidshorisont enn hva som er nødvendig for langsiktige investeringer i den europeiske realøkonomien, mener Rasmussen.

Den danske toppolitikeren får støtte av norske myndigheter som hilser debatten velkommen til Norge, hvor PE-aktørene fortsatt er små og få. «Dette er en viktig debatt som vi ikke kommet i gang med i Norge ennå,» sier politiske rådgiver Anne Lise Svingen, i Nærings- og handelsdepartementet. Regjeringen vil som følge av debatten vurdere å innføre etiske retningslinjer og strengere regulering av PE-bransjen i Norge. Men Svingen understreker at de ikke er i mot PE-fond. «Skal vi skape morgendagens arbeidsplasser, trenger vi både offentlig og privat kapital for å få kommersialisert de gode ideene. De som skaper arbeidsplasser er velkomne, også PE-fond,» sier hun.

Frode Strand Nilsen, leder i PE-fondet FSN Capital, erkjenner at bransjen må bli mer åpen. «Bransjen må bidra til at informasjonstilgangen og åpenheten tilnærmer seg børsnoterte selskaper – uten at man mister fordelen ved å være privat. Det er viktig at vi ikke kaster ut babyen med badevannet,» sier Strand Nilsen. Han kjenner seg ikke igjen i skrekkbildet mange tegner av PE-bransjen. «Vi står for noe positivt. Vi skaper vekst, arbeidsplasser og verdiskaping raskere enn noen annen eiertype,» sier Strand Nilsen, som mener en form for konsesjonsordning med PE-aktørene kan være en mulig vei å gå for større åpenhet.

Ikke bare banditter

«Dette er en ikke en bransje av bad guys,» sier Frode Strand Nilsen i FSN Capital. «Det finnes uheldige eksempler, men det gjør det også blant vanlig industrielle eiere. Det er uheldige sider ved alle eierformer,» sier han. Han mener rapporten til Nyrup Rasmussen i for stor grad generaliserer fra uheldige enkelttilfeller og derigjennom maler et skrekkbilde av PE-bransjen. «Vi trenger en nyansert debatt og nyanserte analyser av private equity. Derfor må vi være forsiktige med å generalisere,» sier Strand Nilsen, som fremhever de positive effektene av PE. Han peker på at sysselsettingsveksten er sterkere i PE-eide bedrifter enn i børsnoterte selskaper. Strand Nilsen viste til forskning som viser at PE-selskap har høyere omsetningsvekst enn børsnoterte selskaper, høyere avkastning og høyere verdiskapingsvekst.

Poul Nyrup Rasmussen kjøper ikke argumentene om den enorme avkastningen i PE-fondene. Han sier det er store forskjeller i PE-bransjen og at den store spredningen er helt avgjørende for å forstå denne bransjen. Ifølge Nyrup Rasmussen er det bare er en tidel av de PE-eide bedriftene som kan vise til høy avkastning, resten ligger på børsgjennomsnittet eller lavere.

PE må endre sin atferd

Er det så mulig å regulere private equity-markedet? Nei, mener bransjen selv, og fremtredende økonomer. Strengere reguleringer vil bare tvinge aktørene til andre markeder, med enda mindre reguleringer. Kapitalen flytter dit avkastningen er høyest. En må vente på en global løsning, heter det. Nyrup Rasmussen er ikke enig: «Hvis verdens to store økonomier, EU og USA, står sammen for å regulere dette, vil det ha effekt,» sier Nyrup Rasmussen. Han tror det er mulig å lage noen internasjonale spilleregler for PE-bransjen. Rasmussen har en mektig alliert i den amerikanske kongressrepresentanten Barney Frank, en demokrat som nylig ble valgt til leder i Kongressens finanskomité og som blant annet har bedt president Bush starte arbeidet med krav om økt regulering av PE-bransjen.

«PE må respektere regnskaps- og informasjonsplikten og praktisere den åpenheten vi har i andre selskaper,» sier Nyrup Rasmussen. «Det skal fortsatt være gode muligheter for avkastning, men ikke slike ekstreme avkastninger og skatteunndragelser vi stadig ser nye eksempler på.» Private equity-fondene har ikke opplysningsplikt, ikke rapporteringsplikt og er ikke transparente. De er ikke langsiktige og LBO-fondene har vanligvis et 3 - 4 års perspektiv på de investeringene de gjør. Det er et for kort tidsperspektiv, mener Nyrup Rasmussen. Han krever også grenser for maksimum gjeld. «Gjeldsutviklingen i selskapene blir så stor at de ikke kan investere langsiktig. De mister fullstendig sine finansielle muskler til å investere i forskning og utvikling,» sier Rasmussen.

«PE-fondene tilpasser seg bare dagens rammebetingelser. De bruker bare lovlige virkemidler,» påpeker investeringsdirektør Erik Ranberg i Gjensidige Forsikring. I Gjensidige har de foreløpig bare dyppet tærne i PE-bølgen – kun 2 prosent av forsikringsselskapets totale investeringer blir i år investert i PE-bedrifter.

Frode Strand Nilsen hevder at bransjen i Norge tar etikken svært alvorlig, og at FSN Kapital har strengere etiske krav til sine plasseringer enn selv Statens Pensjonsfond – utland. «Bransjen i Norge forvalter verdier for 40 milliarder kroner og eier bedrifter med 245.000 arbeidsplasser. Det er klart offentligheten har et krav på å vite hvordan vi opererer,» sier Strand-Nilsen.

Norge kan også spille en viktig rolle i arbeidet med å regulere PE-bransjen, nettopp på grunn av suksessen med oljefondet, mener Nyrup Rasmussen. I dag er den internasjonale PE-bransjen langt fra like i møtekommende for forandringer som de norske representantene for bransjen, påpeker Paul Nyrup Rasmussen.

Tekstboks

Norsk gründer advarer mot PE

«PE-selskapene krever ofte minst 50 prosent eierandel i bedriften de investerer i. Så tilbyr de gjerne en håndfull ledere lukrative aksjeposter. Samtidig belåner de bedriften maksimalt».

Den norske forretningsmannen og gründeren Helge Briseid Risnes kom med knallhard kritikk av PE-bransjen på Mandag Morgens lunsjmøte. Risnes grunnla suksessbedriften Infocare på midten av 1980-tallet og har førstehåndserfaringer med flere PE-aktører. Hans erfaringer med PE-bransjen er mildt sagt varierende. «PE-aktørene kan opptre fullstendig respektløst overfor en gründerbedrift som trenger kapital,» sier Risnes. Han hevder store deler av PE-bransjen består av unge, velutdannede menn proppfull av selvtillit, men som mangler kunnskap til å ta viktige og riktige strategiske disposisjoner. De er lite opptatt av gründerbedriften, mener Risnes. Ved tre anledninger har Rise og InfoCare hentet kapital fra ulike forvaltningsselskap. Han ønsker ikke gå konkret inn på de enkelte avtalene, da avtalene er underlagt streng konfidensialitet. Selv er han blitt truet med søksmål hvis han offentliggjør innholdet i de kontraktene han har inngått med ulike PE-aktører.

«Gründere er sårbare fordi trenger kapital, og de kan lett la seg blende av smarte investorer. Investorene har ingen hemninger med å fortelle deg hvilken unik kompetanse de besitter, om hvor flinke de er til å hjelpe deg på de aller fleste områder. Men den dagen du trenger hjelp, blir du henvist til eksterne konsulenter, og de er ikke gratis» sier Risnes klok av skade.

Han råder gründere på kapitaljakt til å få flere investorer til å konkurrere om sin gunst, og at de må skaffe seg profesjonell hjelp til å ivareta sine interesser.

Han sier at investorer og deres nettverk på ingen måte er et ”sesam-sesam” for å videreutvikle et selskap. ”Tror du det, blir du garantert skuffet,” påpeker Risnes som stiller spørsmålstegn ved hvilken verdiskaping PE-aktører tilfører samfunnet. Han er heller ikke overbevist om at selskapene tilfører næringslivet den høye verdiskapingen bransjen gjerne hevder at de gjør. Bedriften som Helge Briseid Risnes grunnla hjemme i kjelleren i Kristiansand i 1985, hadde på det meste mer enn 1600 ansatte. Selskapet InfoCare eksisterer fortsatt, og driver sin IT-virksomhet i hele Norden. Men ifølge Risnes går store deler av avkastningen med til å betjene lån og renter som PE-aktører har påført selskapet gjennom sine investeringer.

Tekstboks

Dette er private equity

Private equity er en samlebetegnelse på den kapitalindustrien som kanaliserer midler til unoterte selskaper, det vil si selskaper som ikke er på børs. Dette inkluderer både såkorn-, venture- og buy out-investeringer. Private equity-forvaltere er spesialiserte forvaltere som investerer i selskaper med vekstpotensial på vegne av sine investorer. De private og institusjonelle kapitaleierne betaler de spesialiserte fondsforvalterne for å være aktive eiere og skape avkastning på investert kapital.

Buy out: En betegnelse på private kapitaleieres oppkjøp og restrukturering av etablerte selskaper.

Leverage Buy out (LBO:) Et gjeldsfinansiert oppkjøp av et selskap eller en del av et selskap som finansieres slik at det oppkjøpte selskapet får en vesentlig høyere gjeldsandel etter transaksjonen. Den høye gjeldsandelen skyldes at en betydelig del av kjøpesummen gjeldfinansieres.

Private equity-industrien er en av de raskest voksende spillerne på de globale finansmarkedene. Europeiske leverage buy-outs i 2006 var på 160 milliarder euro, som er en økning på 42 prosent fra 2005. 65 prosent av alle PE-investeringene skjer gjennom LOB i Europa, bare 5 prosent er venture-kapital-investeringer.