Knuser myte om åpen norsk økonomi

I en ny analyse ser den tyske storbanken Deutsche Banks forskere to varsellamper lyse for norsk økonomi: Stagnerende utdanningsnivå og liten åpenhet. På tross av en rekke fortrinn som høye investeringer og en god befolkningsutvikling, kommer Norge bare midt på treet i bankens nye, store undersøkelse over hvilke land som blir vinnerne i verdensøkonomien de neste 10-15 årene.

Diagnosen manglende åpenhet i økonomien vil være overraskende for mange. Det er nærmest blitt en læresetning at Norge har «en liten, åpen økonomi». Frasen stammer fra professor Victor D. Norman ved Norges Handelshøyskole, som ga ut en lærebok med den som tittel i 1983. Likevel støtter han Deutsche Bank-forskernes konklusjon. «Norge er åpent, men et mindre åpent land enn vi ofte liker å tro,» sier Norman.

Deutsche Bank har laget prognoser for 34 land for å finne ut hvilke land som vil vokse mest stabilt frem mot 2020. Disse landene utgjorde 85 prosent av verdensøkonomien i 2003. Norge er blant de landene som kommer relativt godt ut i den europeiske delen av undersøkelsen, bare slått av Irland, Spania og Frankrike. Ifølge rapporten vil Irland i 2020 være verdens nest rikeste land målt i BNP per innbygger, bare slått av USA. De beste prognosene blant utviklingslandene får asiatiske samfunn på vei til å bli industriland, som India, Malaysia, Kina og Thailand. USA og Canada har fortsatt føringen blant amerikanske stater, med Brasil og Mexico på de neste plassene (se figur 1).

Det er ikke nødvendigvis de samme landene som lå godt an i 1990-årene som vil bli vekstvinnerne i årene som kommer. Det er heller ikke slik at landene med dårligst utgangspunkt automatisk vokser raskest. Veksten vil fremover være svært avhengig av at samfunnene er stabile, men samtidig mer fleksible enn i dag.

Som premiss for sine vekstprognoser slår banken fast at økonomisk vekst primært er en funksjon av de fire faktorene befolkning, kapitalutstyr, humankapital og åpenhet. Disse påvirkes i sin tur av underliggende trender som høyere levealder, nye produksjonsprosesser med utspring i kommunikasjonsteknologien og fremskritt innen bio- og nanoteknologi.

Nå er ikke alltid rangeringer og prognoser over fremtidige vekstvinnere like treffsikre. Som vist i Mandag Morgen nr. 1, 2005 er det ofte gårsdagens vinnere som kåres i de prestisjetunge prognosene fra World Economic Forum og IMD. Verd å merke seg i Deutsche Banks undersøkelse er imidlertid at de nordiske landene generelt gjør det dårligere enn i mange andre rangeringer som har vært offentliggjort de siste årene. Finland, som gjerne betegnes som den flinkeste innovasjonsgutten i klassen, havner helt nede på 28. plass blant de 34 landene som er analysert hos tyskerne.

Hva avgjør vekstkonkurransen?

Målet med Deutsche Bank Researchs undersøkelse «Globale vekstsentre» er å beregne hvilke land som vil ha sterkest vekst i økonomien i årene frem til 2020. Deutsche Banks forskere analyserer fire sentrale vekstfaktorer for å peke ut landene som kan bli fremtidens vinnere:

• Befolkningsvekst: Tilgangen på arbeidskraft avgjøres av befolkningsvekst, andelen yrkesaktive og aldersstruktur. En voksende befolkning kan ifølge undersøkelsen bidra med opp til en tredel av den økonomiske veksten i utviklingsland. Dette er spesielt fremtredende i land med en ung befolkning, som India, Malaysia, Tyrkia, Mexico og Brasil.

• Investeringer i realkapital: Investeringer som andel av BNP er en nøkkelfaktor for økonomisk vekst. I land med stagnerende befolkning og svak vekst, som Tyskland og Japan, flyttes investeringene til nye vekstmarkeder i nabolandene.

• Humankapital: I moderne samfunn, med stabil befolkningsstruktur og jevn kapitalbase, er oppbygging av humankapital selve grunnpilaren for å øke produktiviteten, og dermed produksjonen. Ifølge undersøkelsen gir en økning av befolkningens utdanningsnivå (målt i år) på 10 prosent en økning i vekstraten på 8 prosent i OECD-land. I utviklingslandene virker økt utdanning enda bedre.

• Åpenhet: Tett økonomisk integrasjon med andre land spiller en nøkkelrolle for modningen av et lands økonomi. Mer handel gir økt effektivitet – på grunn av økende konkurranse og økt utveksling av kunnskap.

Norge gjør det svært bra på faktorene investeringer og befolkningsvekst, men faller langt ned på statistikken når det gjelder økonomisk åpenhet og humankapital. «Norge har åpnet seg svært lite økonomisk for omverdenen de siste tre tiårene. Landet har faktisk den minste endringen av alle de 34 landene i undersøkelsen fra 1992-2002. Vi har ingen opplysninger som tyder på nye politiske initiativer for å åpne de lukkede delene av norsk økonomi. Derfor har vi fremskrevet denne norske trenden,» sier Stefan Bergheim, en av forskerne bak undersøkelsen, til Ukebrevet.

For å måle om en økonomi er åpen, har Deutsche Bank beregnet handelsintensiteten, definert som gjennomsnittet av eksport og import som andel av BNP. Denne er justert for landets størrelse, målt ved innbyggertall. En regner med at et lite land vil ha høyere handelsintensitet enn et stort. Som andel av det kjøpekraftjusterte BNP i 2002 utgjorde utenrikshandelen 45 prosent i Norge, om lag det samme som i Tyskland. Med sine 80 millioner innbyggere regnes Tyskland som langt mer åpent enn Norge. Etter dette målet er Norge noe mer åpent enn India, men noe mindre åpent enn Indonesia og Chile.

«Åpenhet er en forutsetning for å skape økonomisk vekst over tid. Ikke minst vil det hindre oss i å gjøre dumme ting,» sier Norman. Han anser målet på åpenhet som Deutsche Bank har brukt som mangelfullt, men tror likevel konklusjonen er riktig. «Oljenæringen er skjermet på flere måter. I tillegg er landbruket og næringsmiddelindustrien ekstremt beskyttet, også i forhold til EU. Endelig tillater statens bruk av oljepenger skjermet sektor å vokse mer enn i andre ellers like land,» sier Norman.

Hvis de tyske forskerne hadde sett bort fra den norske oljeeksporten, som utgjorde 9 prosent av BNP i 2002, ville Norge gjort det betydelig dårligere. Fra 1970 til 2003 har norsk utenrikshandel som andel av nominelt BNP stort sett ligget rundt 35 prosent. Justert for eksporten av olje og naturgass, har andelen falt fra 37 til 26 prosent.

Bergheim mener den svake norske plasseringen for humankapital også skyldes en svak utvikling de siste årene, på tross av et generelt høyt nivå. «Opptak på universiteter og studietid viser ingen bedring som tilsier at Norge holder følge med andre europeiske land,» sier Bergheim.

Seks trend-clustere

Deutsche Bank mener en rekke underliggende trender vil påvirke de fire sentrale vekstfaktorene. Trendene er samlet i seks trend-clustere, som omfatter alt fra tilgang på ressurser til mer fleksibilitet i arbeidslivet (se tekstboks og figur 2).

Bergheim mener det er uhyre viktig for europeisk vekst å få redusert den store arbeidsledigheten i Tyskland, Frankrike og Italia. «Høyere pensjonsalder og lengre arbeidstid vil også ha stor virkning på veksten i en overgangsfase,» sier Bergheim.

Likevel tror han at Frankrike er et av landene som kan få sterkest vekst i Europa fremover (på plassen foran Norge). «Frankrike har en bedre demografisk utvikling enn Tyskland. Landet har ingen økonomisk byrde som den tyske gjenforeningen, og har satset mye på utdanning,» påpeker Bergheim.

Endring i styrkeforholdet

Et land må altså ikke være best i alt, men kan kompensere ved å være spesielt bra på utvalgte vekstfaktorer. Dette er Deutsche Bank-forskernes råd:

• Humankapital: Politikere og næringsliv i rike land må satse mer på å utvikle den menneskelige kapitalen – innbyggernes kunnskap og kompetanse.

• Mer handel: Internasjonalt må de satse på mer handel og mer åpenhet som en avgjørende drivkraft for vekst.

• Ny teknologi: De rike landene må forsøke å opprettholde sin velstand med innovasjon og erobring av nye teknologier (bio-, nano- og mikroteknologi).

• Livsfaser: Samfunnet må innstille seg på at folk vil leve lenger, og trekke på mennesker som arbeidskraft i ulike livsfaser.

De neste 10-15 årene vil vi oppleve en revolusjon også i det økonomiske styrkeforholdet mellom statene, spår storbanken. I løpet av de neste fem årene vil India kunne passere Japan og bli verdens tredje største økonomi etter USA og Kina. Andre utviklingsmarkeder som vil kunne ta igjen mellomstore europeiske land, er Indonesia, Mexico og Brasil.

Kilde: Deutsche Bank Research: «Globale Wachstumszentren 2020. Formel-G für 34 Volkswirtschaften», 2005 (kan lastes ned fra http://www.dbresearch.de/).

Tekstboks:

Trendene som flytter økonomien

Deutsche Bank Researchs analyse er basert på en modell der seks såkalte trend-clustere påvirker fire hovedfaktorer bak landenes økonomiske vekst de neste 15 årene (se figur 2). Trend-clustrene defineres slik:

Trend 1: Mer fleksibelt arbeidsliv

• Økende urbanisering

• Økende arbeidsmigrasjon

• Mer skiftende karriereveier

• Flere kvinner i arbeidslivet

Virkning på vekst: Er særlig aktuelt i land med stagnerende befolkningsvekst, som trenger arbeidskraft og vil trekke nye grupper inn i arbeidslivet.

Trend 2: Høyere levealder

• Eldre befolkning

• Større helsesektor

Virkning på vekst: Helsesektoren er ventet å få et oppsving i utviklingsmarkeder som India og Kina, der eldrebølgen ennå ikke er kommet for alvor.

Trend 3: Mini-strukturer – bio- og nanoteknologi

• Bioteknologi blir sentralt vekstområde

• Mikro-og nanoteknologi blir pådrivere i innovasjon

• Mer politisk samarbeid og økonomisk integrasjon i regioner

Virkning på vekst: Sterkest i land med sterk forskningstradisjon, som USA, Storbritannia, Tyskland og Sverige.

Trend 4: Globale nettverk i politikk og økonomi

• Kunnskapstjenester blir viktigere

• Handel med tjenester blir mer grenseoverskridende

• Nasjonale markeder blir deregulert

Virkning på vekst: Virker først og fremst via mer åpenhet, og dermed på utviklingen av humankapital ved overføring av kunnskap.

Trend 5: Nettverksbaserte produksjonsprosesser

• Tilnærming mellom menneske og maskin

• Elektroniske nettverk blir stadig bedre

• Organisering og markedsprosesser blir virtualisert

Virkning på vekst: Effektivisering av forvaltning og marked er ventet å gi økt handel, åpenhet og mer investeringer.

Trend 6: Trusler mot vekstmodellen

• Energiknapphet

• Terrorisme

• Sosial uro

Virkning på vekst: Terrorisme, sosial uro og energiknapphet vil ha negativ virkning på veksten. Land som mangler egne store energikilder er særlig utsatt, mens land med god tilgang på energi kan profitere på energiknapphet.