Kokk kuppet strandperler i Kroatia

Fortjenesten for restauranteier Bjelancic og samarbeidspartnerne kan om kort tid bli på noen titalls millioner kroner etter å ha kjøpt opp attraktivt beliggende kysteiendommer i landet. Hvor mye de har investert for å få denne fortjenesten, vil de ikke fortelle, men de har vært tidlig ute og dermed fått en god pris. Tilsvarende eiendommer ville kostet sju ganger mer i Spania. Bjelancic er for mange bedre kjent som «Onkel Toni», og har drevet flere restauranter i Stavanger de siste årene.

Kroatia er et hett område for eiendomsinvesteringer fordi prisene er mye lavere enn andre områder rundt Middelhavet. Etter at uroen på Balkan stilnet, har Kroatia blitt «det nye Spania», et populært feriemål for turister fra hele Europa. Prisene er på rask vei oppover.

KJØPTE AV FORSVARET

Sammen med Stavanger-investoren Petter Moldestad har Bjelancic satt opp investeringsselskapet Croatia Holdings AS, som ble registrert i Brønnøysundregistrene i juni i år. I løpet av høsten har Moldestad jobbet for å skaffe flere norske investorer til å putte penger i selskapet. Målet er å skaffe rundt 30 millioner kroner som skal brukes til å kjøpe andeler i det britiske selskapet Croatia Holdings Ltd., hvor Bjelancic og den britiske investoren Keith Shipton er blant hovedaksjonærene. Det er dette selskapet som gjennom et kroatisk datterselskap står som eier av rundt 800 mål fordelt på to områder i Kroatia.

Den ene eiendommen er på 135 mål og ligger på fastlandet nord for Dubrovnik, rundt bukten U Prizna. Her er det betalt et depositum for en opsjon på ytterligere 260 mål som kan bygges ut til turismeformål.

Den andre eiendommen ligger midt ute i Adriaterhavet, vest for Dubrovnik, på øya Lastovo. Der har selskapet sikret seg tre eiendommer som tilhørte det kroatiske forsvaret. Her er det godkjent planer om å bygge opptil 1000 soverom fordelt på leiligheter, villaer og hotell, samt godkjennelse for en 18-hulls golfbane og en liten flyplass.

VERVET SEG

Ante Bjelancic eier i dag den lille italienske restauranten Ristorante Allegro på Skagen i Stavanger. Før krigen brøt ut på begynnelsen av 1990-tallet, seilte han i 14 år som kjøkkensjef på skipene til det norske cruiserederiet Royal Viking Line i vinterhalvåret. Somrene tilbrakte han i restauranten sin i Dubrovnik.

Da krigen brøt ut, vervet han seg til det kroatiske forsvaret. Han ledet en gruppe på 12 menn som sørget for forsyninger til byen under den serbiske blokaden av byen. Dubrovnik var avskåret fra resten av Kroatia, og manglet vann, strøm og mat samtidig som byen ble beskutt av serberne. Havet var eneste mulighet for kontakt med omverdenen.

- Vi ble soldater over natten. To år før dette startet drømte jeg ikke om at det skulle bli krig. Jeg jobbet på cruiseskip og levde det gode liv, sier han.

REDDET 300

Det lå rundt 300 yachter i Dubrovniks marina. De fleste ble sønderskutt under bombardementet, men noen få ble reddet unna av kroatene og brukt som transportfartøy under beleiringen.

- Da krigen startet, hadde vi ingenting. Verken våpen eller uniformer. Vi tok båtene som var igjen i marinaen, og fikk etter hvert skaffet oss 12 hurtiggående gummibåter. Disse kjørte vi over til Bari i Italia fullastet med kvinner, barn og syke. Tilbake tok vi med oss mat, medisiner, klær og våpen til soldatene, forteller Bjelancic.

Fiendens krigsskip lå ute i havet og ventet. De små gummibåtene ble beskutt flere ganger, og Bjelancic var selv nær ved å miste livet. Heldigvis kjente han kysten godt, han visste om hver lille bukt de kunne gjemme seg i.

- Ved en anledning ble båten vi førte skutt i to. Det var om ettermiddagen nær hjembyen min Kobas. Heldigvis ble ingen skadet og vi svømte i land. Vi gikk hele natten, og klokken seks neste morgen fant vi frem til en kroatisk base. Samme dag skaffet jeg en ny båt, forteller han.

Ifølge Bjelancic evakuerte han over 300 personer fra Dubrovnik, inkludert serbiske piloter som var blitt skutt ned.

PRIVILEGIER

Innsatsen ble belønnet med medalje fra den kroatiske presidenten, Franjo Tudjman. For Bjelancic var krigen over i 1994. Selv oppfatter han seg ikke som en krigshelt, men hans rolle som krigsveteran er den direkte årsaken til at han og de andre investorene sitter på eiendommer på øyperlen Lastovo i Adriaterhavet.

Øya var en tidligere base for den jugoslaviske marinen, med en lokalbefolkning på 700-800 personer. Å komme i en god og konstruktiv dialog med kroatiske myndigheter er nærmest umulig for en utlending, og vanskelig nok for en kroat. For en som gjorde en innsats under krigen er det enklere å ha en dialog med myndighetene.

Han traff investoren Petter Moldestad kort tid etter at han flyttet til Stavanger. Bjelancic fortalte om familieeiendommen, og lurte på om det var mulig å gjøre en mindre utbygging der. Moldestad kjente den britiske investoren Keith Shipton, og dermed begynte snøballen å rulle. De så på mulighetene for å få mer eiendom. I 2001 kontaktet Ante Bjelancic kroatiske myndigheter og sa at han var interessert i eiendommer på øya. Han fortalte dem at stedet var perfekt for turisme, her kunne det bygges restauranter, hoteller, leiligheter og villaer. Samtidig ville den lille lokalbefolkningen få trygge arbeidsplasser.

- Hvor mye betalte dere for eiendommene på øya?

- Det vet jeg ikke. Det er Keith og Petter (Keith Shipton og Petter Moldestad) som styrer dette. Jeg er ikke så interessert i å bli rik. Jeg vil ha et godt og enkelt liv. Det er min interesse, sier han.

LAV KOSTNAD

Heller ikke kompanjongen Petter Moldestad ønsker å fortelle hvor mye penger de har brukt for å få hånd om eiendommen, men forklarer at prisen var forhåndsatt av det kroatiske forsvaret. Fordelen med at de brukte Bjelancic var at det gjorde saksgangen enklere.

- Jeg vil ikke si hvor mye Lastovo-eiendommen har kostet. Det jeg kan si, er at hvis du skal utvikle en eiendom i Spania, så vil eiendommen koste 35 prosent av prosjektet. Vi vil ha en tomtekostnad på i underkant av fem prosent. Det er fordi vi har vært tidlig ute, sier Moldestad til Økonomisk Rapport.

Heller ikke eiendommene på fastlandet nord for Dubrovnik ønsker de å nevne summer på. Noe av denne eiendommen tilhørte Bjelancics familie fra før andre verdenskrig. Der var det vingård og olivenlunder, men eiendommen ble ifølge Bjelancic konfiskert av kommunistene da president Tito overtok landet. Den ble først tilbakeført til familien i 1998 under en re-registreringsprosess kroatiske myndigheter utførte.

- Vi har foreløpig fått klarert et stykke på 900 meter der med strandlinje. Det er noen tidligere arvinger der, rundt 70 stykker som vi må få gjort avtaler med, sier Moldestad.

NY STRATEGI

Inntil for en uke siden var strategien å selv bygge ut områdene både i bukten U Prizna og på øya Lastovo. Den planlagte byggestarten er september neste år. Det skal bli ferieanlegg med høy standard med golfbaner, fine restauranter og lystyachter duvende i marinaen. Nå har de innsett at de ikke besitter den nødvendige kompetansen for å håndtere så store prosjekter. Målet nå er å få alle nødvendige tillatelser og byggegodkjennelser på plass før de selger seg ut til større utbyggere som sluttfører prosjektet.

Trolig blir fortjenesten på mellom 20 og 50 millioner kroner hvis alt går i boks. Petter Moldestad og Ante Bjelancic vil fortsette å bruke investeringsselskapet Croatia Holdings AS for å få norske investorer med seg på å kjøpe eiendommer i Kroatia.

- Det dukker hele tiden opp nye ting der nede. Vi kan ikke stikke under en stol at det er andre eiendommer der som vi snuser på, sier han.

- Dere kan skape en nisje der dere leter fram prosjekter og fører dem fram til byggegodkjennelse?

- Ja, det er det vi har jobbet med, og det er det vi føler vi kan der nede. Det å få inn penger i så måte er kjempeinteressant. Da har vi kapitalen og ressursene som skal til for å gjøre denne jobben, sier Moldestad.

I tillegg har de en krigsveteran som brekkstang overfor myndighetene.