Kommisjon skal vekke apatiske velgere

Hjemmesitterne kan snart føle seg truet. I hvert fall ifølge planen. Nå skal nemlig enda en ny demokratikommisjon få dem ned fra gjerdet, inn i valglokalet – og kanskje inn på kommunestyremøtet. Denne uken blir kommisjonen som skal se på lokaldemokratiets muligheter presentert for Stortinget.

Det historisk lave oppmøtet ved høstens kommune- og fylkestingsvalg har gjort at rikspolitikerne nå er klare for å vurdere klokskapen i maktforskyvning vekk fra lokale ledd. «Folk er ikke dumme. De ser at det ikke er noe poeng i å engasjere seg lokalt, når alt likevel bestemmes sentralt,» sier stortingsrepresentant Trine Skei Grande fra Venstre. Det var hennes parti som fremmet forslaget om en kommisjon for lokaldemokrati.

Fallende valgdeltakelse og synkende oppslutning om tradisjonelle maktkanaler preger demokratier over hele verden. Problemene den norske kommisjonen skal forsøke å løse er altså av det helt store formatet. Den vil trolig få et år på seg til å arbeide frem forslag. Forventningene er store. «Lokaldemokratiet sliter, vi trenger mottiltak nå,» sier leder i Senterpartiet Åslaug Haga.

Mandatet for den nye kommisjonen blir først endelig ferdig mot slutten av denne uken. Det er likevel klart at demokratikommisjonen vil se på følgende områder:

• Oppgavefordeling: Hvilket nivå skal ha makt til å bestemme over hvilke oppgaver?

• Rettighetssamfunnet: Hva er konsekvensen av nasjonale rettigheter for lokalsamfunn?

• Velgeroppslutning: Hva vil gi lokalt engasjement og valgdeltakelse?

• Politisk rekruttering: Tar maktflytting luven fra lokalpolitikerne?

Trenger en felles plattform

«Min kropp från soffans lock kan ingen skilja. För mej er politik att inte vilja,» skrev Tage Danielsson i «En soffliggares dagbok» i 1968. Det samme mente nesten halvparten av velgerne ved siste kommune- og fylkestingsvalg. Fremmøtet ved valget var det laveste etter krigen med 58 prosent til kommunevalget og 55 prosent til fylkestingsvalget (se figur 1). En rekke steder hadde under halvparten av velgerne funnet veien til valglokalet.

Det er den lave valgdeltakelsen som er årsaken til at Stortinget før jul enstemmig støttet opprettelsen av en egen kommisjon for lokaldemokrati. «Vi trenger en slik kommisjon for å få en felles plattform for hva som er lokaldemokratiets oppgaver,» mener Skei Grande. Hun tror mer lokal makt er avgjørende for å få opp valgdeltakelsen.

Etter planen vil kommisjonens mandat og sam-mensetning presenteres førstkommende torsdag. Utvalget vil bestå av representanter fra alle partiene på Stortinget, uavhengige eksperter og representanter fra kommunal sektor. «Kommisjonen vil selv velge arbeidsform og vurdere eventuell kobling mot andre pågående prosesser som berører mandatområdet,» sier avdelingsleder i Kommunal- og regionaldepartementet Kristine Hjortland.

Rokkansenteret vil være sekretariat for kommisjonen. Oppgavefordeling mellom ulike styringsledd vil være et sentralt tema. På dette området er det også satt i gang et større strukturarbeid ledet av Kommunenes Sentralforbund (KS), slik Mandag Morgen omtalte i høst. Planen er at dette arbeidet skal avsluttes våren 2005.

Sentrale temaer for kommisjonen bør ifølge Skei Grande og Haga være:

• Økt lokalt handlingsrom: Mer reell beslutningsmakt må tilbakeføres til lokale ledd.

• Økonomiske betingelser: Lokaldemokratiets økonomiske rammer må inkluderes i debatten.

• Sentral enighet: Det er et klart mål å få politisk enighet om at Stortinget i mye større grad skal holde fingrene av fatet og la lokalpolitikerne løse situasjoner som oppstår.

• Nye demokratiformer: Kommisjonen må våge å åpne for nye former for demokrati, som bruk av teknologi for å inkludere flere unge, eller hyppigere lokale folkeavstemninger.

«Maktprinsippet er det viktigste. Kommisjonen bør konsentrere seg om å redusere statens makt og å se på overføring av makt til regionale og lokale ledd. Å flytte makt uten at det følger med økonomisk makt er ikke mulig. Et mulig forslag er å åpne for friere lokal beskatningsrett,» mener Haga. I tillegg mener hun tilrettelegging er sentralt, både for det generelle engasjementet og for rekrutteringen av politikere.

«Skal det være mulig for småbarnsmødre å drive med politikk må det legges til rette på en annen måte, både med barnepass og møtetid. Jeg håper kommisjonen kan gi oss praktiske løsninger på disse utfordringene.» Haga vil ha med internasjonale eksperter, med erfaring fra arbeid med tilbakeføring av makt, i arbeidet.

Må se på engasjement

«Mye av den politikken som blir ført er basert på kriterier som effektivitet og kostnadseffektivitet. Derfor er det betimelig med en kommisjon som kan være en motvekt mot dette,» sier professor Audun Offerdal ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen. Maktforhold mellom styringsledd, politisk rekruttering og formalprosesser er noen områder han peker ut for kommisjonsarbeidet.

Samtidig mener Offerdal at kommisjonen ikke kun må se på det formelle. «Vi må få folk til å blande seg inn. Valgdeltakelse er ikke viktig, det viktige er at folk har evne til å reagere når det trengs, noen som skriker ut når politikerne blir spinnville,» sier han. Offerdal tror et slikt kommisjonsarbeid kan gi større strukturelle forandringer. «Vi må ta folk på alvor og anta at de som setter i gang dette mener noe med det. Politikk dreier seg jo om viljen til å forandre».

SV mest sentralistisk

På festtalenivå er alle partiene for lokaldemokrati. Når kommisjonen skal formulere forslag til styrking av lokaldemokratiet, blir de politiske skillene tydeligere. Venstre har for lengst pekt ut antidemokratene. «Det er to partier i Norge som tror at alle problemer kan løses med statlige rettigheter og minstestandarder, nemlig SV og Frp. Målet er å styrke de svakeste, men i rettighetssamfunnet er det de sterke som vinner frem. Rettighetssamfunnet undergraver dessuten fullstendig lokalmiljøets mulighet til å få tilpassede løsninger,» sier Skei Grande. Hun viser til Maktutredningens rapport om lokaldemokrati som belegg for kritikken av SV og Frp. På et sentraliseringsbarometer scorer SV høyest av alle (se figur 2).

«Det kan godt hende at vi har et synderegister på dette, men jeg tror neppe det er grad av statlig øremerking som bestemmer valgdeltakelsen. Skal denne kommisjonen gi mening må den gå dypere enn forholdet mellom stat og kommune i Norge. Fallende engasjement og valgdeltakelse er et trekk i hele Europa,» sier Bård Vegar Solhjell, partisekretær i SV. Han mener kommisjonen bør se på tiltak fra andre land, som den østerrikske initiativretten. Der krever loven nasjonal folkeavstemning dersom mange nok ønsker det. «Vi må få rom for mer innbyggerinitiativ. I mange lokale saker går meningsskillene på tvers av partier. Flere lokale folkeavstemminger ville engasjere flere,» tror han.

Praktiske valg

SV er opptatt av de praktiske sidene rundt valgdeltakelsen. Allerede før valget i høst sendte partiet brev til kommunalministeren med en rekke forslag til praktisk tilrettelegging. Det hadde ingen effekt. Før jul tok SV temaet opp igjen på et felles møte med alle stortingspartienes ledere og generalsekretærer. «Vi må ta oss sammen til neste gang. Det er mange små, enkle ting som kan bidra til å øke oppslutningen. At det er enkelt å velge er særlig viktig for de unge. Vi vet at unge har mange meninger, men en god del surrer seg ikke til valglokalet. De har ikke forrige generasjons begrep om borgerplikt. Dermed må vi finne andre måter for å få dem til å stemme,» sier Solhjell.

SV vil at folk skal kunne få stemme der de er, blant annet ved å ha forhåndsvalg på utdanningsinstitusjoner.

Den praktiske innfallsvinkelen får støtte i forskningsmiljøene. «At det er enkelt å stemme er viktig. Jo mer valgdeltakelsen kan kobles til hverdagsrutiner, jo bedre. Det er ingen garanti for økning, men det hindrer nedgang,» sier Maria Gratschiew, prosjektansvarlig ved demokratiforskningsinstituttet IDEA, til Mandag Morgen. Hun viser til Sverige, der nesten 40 prosent stemmer på Posten.

«Ved forrige valg stemte hver fjerde velger på Posten. Det bekrefter hvordan tilgjengelighet øker valgdeltakelsen. De politikerne som vedtok å fjerne denne muligheten, og slik gjør det vanskeligere å stemme, kan ikke samtidig klage på fallende stemmetall,» mener valgforsker Tor Bjørklund ved Institutt for samfunnsforskning.

Har hastverk

Maktutredningen brukte fem år på å kartlegge makt- og demokratisituasjonen i Norge. Alt ligger dermed til rette for en effektiv og praktisk orientert kommisjon som kan arbeide med å finne de gjennomførbare mottiltakene for å styrke et svekket lokaldemokrati.

«Det er nødvendig å komme i gang raskt. Vi ser at kraften blir gradvis sugd ut av lokaldemokratiet,» sier Haga. Forandringsviljen i Stortinget er hun usikker på etter en rekke vedtak for mer statlig innflytelse. «Men jeg håper den enstemmige støtten til kommisjonen betyr noe, for nå haster det.» Uten endring frykter hun fortsatt svekkelse av lokalt engasjement og deltakelse. Og kanskje flere av Danielssons sofavelgere: «Jag slumrar till och litar på dom andra. Dom röstar väl på nån, i allsin dar, som styr så att jag får ha soffan kvar?»

Referanse: Yngve Flo: «Det lokale og det nasjonale», rapport, Maktutredningen, 2003.

England: Flere velgere med nye valgmetoder

England tar problemet med lav velgeroppslutning på alvor. I flere fylker har ulike metoder blitt testet ut for å få opp velgertallene. Med tidvis svært gode resultater. Velgerne i Telford og Wrekin måtte stemme per brev ved forrige valg, det fantes ingen tradisjonelle stemmelokaler. Økningen i valgdeltakelsen var på over 20 prosentpoeng. I områder der velgeroppslutningen var enda lavere enn gjennomsnittet, økte oppslutningen med opptil 27 prosentpoeng.

I St. Albans økte velgeroppslutningen med 5 prosent da velgerne fikk velge mellom å stemme via internett, per telefon, på skjermer satt ut på kjøpesentra eller per post, på stemmelokalet via touch screen eller på tradisjonelt vis med trykte stemmesedler. Sikkerheten var tatt vare på gjennom personlige ID-numre og passord. Over 30 prosent mente at de nye mulighetene var en viktig tilrettelegging. Nesten halvparten, 40 prosent, stemte via internett, mens 19 prosent valgte å postlegge stemmen sin, ifølge tall fra den uavhengige valgkommisjonen. Håpet er å stanse den økende tendensen til velgerapati, som særlig preger de yngste velgerne.

Referanser: http://www.votehere.net/, http://www.stalbans.gov.uk/, http://www.telford.gov.uk/