Samfunn
Kommunene spiser rådmenn
51 prosent av rådmennene og fylkesrådmennene i 2007 hadde sluttet i 2011.
De hyppige skiftene av rådmenn koster kommunene dyrt. Ifølge avisen Dag og tid er både Kommunenes interesseorganisasjon, KS, rådmenn og tidligere ordførere enige om at det kommer ekstra kostnader både ved avgang, gjennom rekrutteringsprosessen og gjennom mindre effektivitet i administrasjonen. I tillegg tar det lang tid før en rådmann er operativ. Dersom den nye rådmannen også tenker å gjennomføre omorganiseringer, stjeler også dette energi og effektivitet.
En oversikt fra KS viser at 30 prosent av rådmennene oppgav at samarbeidsproblemer med ordfører/politisk ledelse var medvirkende til at de valgte å slutte i sine stillinger.
- En tydelig tendens de siste årene er at relativt ferske rådmenn har sluttet etter kort tid i stillingen. Forklaringen er sammensatt. Stillingen som rådmann er spesiell. Rådmannen må ha det klart for seg at kommunestyret alltid har rett. Ikke alle nyansatte rådmenn har denne holdningen, om de er aldri så godt utdannet. Det tar tid å lære seg dette, sier mangeårig rådmann i Arendal, Harald Danielsen. Han er leder for rådmannsutvalget i KS.
Nylige artikler
Ingen enighet om overtid for deltidsansatte
«Vi priser mangfold og integrering. Nesten som et håp om at alt skal bli norsk til slutt. Glem det»
Stoltenberg dropper fred og sikkerhet
KI-en brøt seg ut. Heldigvis skjedde det nå
Kraftig fall i utgifter til sykepleiervikarer i kommunene
Mest leste artikler
Sykmeldt: Slik ber du om tilrettelegging uten å dele diagnose
Tjenende lederskap: selvmotsigelse eller bærekraftig ledelse?
Forbes: Kong Harald V hadde liten konstitusjonell makt. Han ledet likevel
Kommuneforskere: Norge mangler politisk vilje til omstilling
Bjørn K. Haugland: Norge må styrke havforvaltningen og verne havet