Samfunn
Kommunene spiser rådmenn
51 prosent av rådmennene og fylkesrådmennene i 2007 hadde sluttet i 2011.
De hyppige skiftene av rådmenn koster kommunene dyrt. Ifølge avisen Dag og tid er både Kommunenes interesseorganisasjon, KS, rådmenn og tidligere ordførere enige om at det kommer ekstra kostnader både ved avgang, gjennom rekrutteringsprosessen og gjennom mindre effektivitet i administrasjonen. I tillegg tar det lang tid før en rådmann er operativ. Dersom den nye rådmannen også tenker å gjennomføre omorganiseringer, stjeler også dette energi og effektivitet.
En oversikt fra KS viser at 30 prosent av rådmennene oppgav at samarbeidsproblemer med ordfører/politisk ledelse var medvirkende til at de valgte å slutte i sine stillinger.
- En tydelig tendens de siste årene er at relativt ferske rådmenn har sluttet etter kort tid i stillingen. Forklaringen er sammensatt. Stillingen som rådmann er spesiell. Rådmannen må ha det klart for seg at kommunestyret alltid har rett. Ikke alle nyansatte rådmenn har denne holdningen, om de er aldri så godt utdannet. Det tar tid å lære seg dette, sier mangeårig rådmann i Arendal, Harald Danielsen. Han er leder for rådmannsutvalget i KS.
Nylige artikler
Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Økt oppmerksomhet uten politisk betydning
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Så mange ledere er det i kommunen der du bor
Mest leste artikler
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen