Samfunn
Kommunene spiser rådmenn
51 prosent av rådmennene og fylkesrådmennene i 2007 hadde sluttet i 2011.
De hyppige skiftene av rådmenn koster kommunene dyrt. Ifølge avisen Dag og tid er både Kommunenes interesseorganisasjon, KS, rådmenn og tidligere ordførere enige om at det kommer ekstra kostnader både ved avgang, gjennom rekrutteringsprosessen og gjennom mindre effektivitet i administrasjonen. I tillegg tar det lang tid før en rådmann er operativ. Dersom den nye rådmannen også tenker å gjennomføre omorganiseringer, stjeler også dette energi og effektivitet.
En oversikt fra KS viser at 30 prosent av rådmennene oppgav at samarbeidsproblemer med ordfører/politisk ledelse var medvirkende til at de valgte å slutte i sine stillinger.
- En tydelig tendens de siste årene er at relativt ferske rådmenn har sluttet etter kort tid i stillingen. Forklaringen er sammensatt. Stillingen som rådmann er spesiell. Rådmannen må ha det klart for seg at kommunestyret alltid har rett. Ikke alle nyansatte rådmenn har denne holdningen, om de er aldri så godt utdannet. Det tar tid å lære seg dette, sier mangeårig rådmann i Arendal, Harald Danielsen. Han er leder for rådmannsutvalget i KS.
Nylige artikler
«Vi må ta en prat ...» Hvordan bli flinkere til å ta de vanskelige samtalene
Ledelse når ressursene ikke strekker til
Hvis du må følge opp alt: Har du ansatt feil, eller leder du feil?
Alle trenger å være del av en flokk
Arbeidstilsynet advarer hotellbransjen
Mest leste artikler
Stortinget bremser kjønnsaktivisme i Bufdir: Hva betyr det?
Hvorfor forlater eldre arbeidslivet tidlig? Ny bok av Lisa Wade
LO og NHO forsvarer statens bidrag til AFP
Slik kan du som leder ta vanskelige samtaler med ansatte
Jonsborg/Johansen: Hvordan psykologisk trygghet kan øke innovasjonsevnen i norsk arbeidsliv