Samfunn
Kommunene spiser rådmenn
51 prosent av rådmennene og fylkesrådmennene i 2007 hadde sluttet i 2011.
De hyppige skiftene av rådmenn koster kommunene dyrt. Ifølge avisen Dag og tid er både Kommunenes interesseorganisasjon, KS, rådmenn og tidligere ordførere enige om at det kommer ekstra kostnader både ved avgang, gjennom rekrutteringsprosessen og gjennom mindre effektivitet i administrasjonen. I tillegg tar det lang tid før en rådmann er operativ. Dersom den nye rådmannen også tenker å gjennomføre omorganiseringer, stjeler også dette energi og effektivitet.
En oversikt fra KS viser at 30 prosent av rådmennene oppgav at samarbeidsproblemer med ordfører/politisk ledelse var medvirkende til at de valgte å slutte i sine stillinger.
- En tydelig tendens de siste årene er at relativt ferske rådmenn har sluttet etter kort tid i stillingen. Forklaringen er sammensatt. Stillingen som rådmann er spesiell. Rådmannen må ha det klart for seg at kommunestyret alltid har rett. Ikke alle nyansatte rådmenn har denne holdningen, om de er aldri så godt utdannet. Det tar tid å lære seg dette, sier mangeårig rådmann i Arendal, Harald Danielsen. Han er leder for rådmannsutvalget i KS.
Nylige artikler
Rødt vil kutte offentlig sløsing for å styrke velferden
84 prosent av ettåringene går i barnehage
Støre venter at lønna stiger mer enn prisene i år
Regjeringen er langt bak målet om økt sysselsetting
Silvija Seres: Politikerne vet hva som kommer, men gjør ingenting
Mest leste artikler
Norsk kommunesystem uten retning: Ekspert advarer mot sammenbrudd
Kommunesammenslåinger reduserer byråkrati: Ny rapport fra Kommunekommisjonen
NAVs utfordringer: Effektive tiltak som lønnstilskudd blir ikke prioritert
Effektiv kriseledelse: Hvordan vinne i kritiske situasjoner
Jøri Horverak om psykologisk kapital: Nøkkelen til psykologisk trygghet i arbeidslivet