Samfunn
Kommunene spiser rådmenn
51 prosent av rådmennene og fylkesrådmennene i 2007 hadde sluttet i 2011.
De hyppige skiftene av rådmenn koster kommunene dyrt. Ifølge avisen Dag og tid er både Kommunenes interesseorganisasjon, KS, rådmenn og tidligere ordførere enige om at det kommer ekstra kostnader både ved avgang, gjennom rekrutteringsprosessen og gjennom mindre effektivitet i administrasjonen. I tillegg tar det lang tid før en rådmann er operativ. Dersom den nye rådmannen også tenker å gjennomføre omorganiseringer, stjeler også dette energi og effektivitet.
En oversikt fra KS viser at 30 prosent av rådmennene oppgav at samarbeidsproblemer med ordfører/politisk ledelse var medvirkende til at de valgte å slutte i sine stillinger.
- En tydelig tendens de siste årene er at relativt ferske rådmenn har sluttet etter kort tid i stillingen. Forklaringen er sammensatt. Stillingen som rådmann er spesiell. Rådmannen må ha det klart for seg at kommunestyret alltid har rett. Ikke alle nyansatte rådmenn har denne holdningen, om de er aldri så godt utdannet. Det tar tid å lære seg dette, sier mangeårig rådmann i Arendal, Harald Danielsen. Han er leder for rådmannsutvalget i KS.
Nylige artikler
Sløseri på toppen, snikrasjonering på bunnen
Har inngått sluttavtale – får ikke attest
Kvinneandelen blant styreledere i statens selskaper faller for tredje år på rad
Samferdselsministerens overkjøring av Statens vegvesen
Når blir ledelse manipulasjon?
Mest leste artikler
Jan Ketil Arnulf om å åpne for en sivil sjef for E-tjenesten: Ingen garanti for å finne en god kandidat
Slik blir du funnet av rekrutterere på LinkedIn.
Tidligere Nav-sjef Hans Christian Holte leder KI Norge: Vil skille KI-hype fra reelle endringer
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Tom Karp om sterke ledere: Derfor utfordres demokrati og ledelse nå