Kommunevalget: Os kommune solgte arvesølvet

2002 var et meget godt år for Os kommune utenfor Bergen. Kommunen hadde fjorårets beste netto driftsresultat, målt i prosent av brutto driftsinntekter.

Det er imidlertid et stort men i dette flatterende resultatet fra den eneste kommunen med ordfører fra Fremskrittspartiet. Kommunen solgte kraftaksjene sine. Noe kaller det å kvitte seg med arvesølvet, andre, som Fremskrittspartiet, mener det ikke er en kommunal oppgave å drive kraftverk.

De rundt 14.300 innbyggere i Os kommune kan nyte godt av den gode kommuneøkonomien og bør føle seg tilfreds med situasjonen. Økonomisjef Ingrid Kaalsaas i Os kommune bekrefter at 2002 var et meget godt år for vestlandskommunen, som hadde et netto driftsresultat på 42,1 prosent målt i prosent av driftsinntektene.

- Salgsgevinst av kraftaksjene er bokført i driftsregnskapet for 2002 og bidrar til den gode marginen, sier Kaalsaas.

Hun mener at kommunen har et bra aktivitetstilbud og ga i 2001 for eksempel tilskudd til bygging av aktivitetshus i kommunen. Dette kan kommunens innbyggere nyte godt av. Økonomisjefen mener kommunen har lagt forholdene til rette for at innbyggerne skal ha det bra.

- Vi har et bra omsorgstilbud for de eldre. Det vil nok alltid være noen som vil føle at det kunne vært bedre, men vi mener kommunen vår har det jevnt over bra. Vi har blant annet bygget eldreboliger som er et samarbeid mellom Os kommune og Norlandia-kjeden. Sett under ett har vi en rimelig bra eldreomsorg, sier Kaalsaas.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå har Os kommune 21 068 kroner i frie inntekter per innbyggere. Brutto utgifter fordelt på sektor i prosent viser at kommunen bruker 9,1 på administrasjon, 7,1 på barnehage, 30 på grunnskole, 25,4 på pleie og omsorg og 3,5 på kommunehelse.