Konsulentbransjen: På vei oppover

I tillegg til å være konsulenter, gjenoppstår de i ny ham som driftsoperatører og systemutviklere. Det er imidlertid lenge igjen til noen ny inntektstopp - hvis det overhode kommer noen topp i overskuelig fremtid.

- Nivået er stabilt. Vi er nøkterne optimister med tanke på fremtiden, sier daglig leder og partner Nils Øveraas i Norges-avdelingen til Accenture, som ikke helt glad innrømmer at de har fått skikkelig juling de to siste årene.

- Det har vært et tøft, et veldig tøft marked. Det er ingen radikal endring, men en forsiktig positiv utvikling etter to bedrøvelige år, supplerer administrerende direktør Jan-Erik Karlsson i Cap Gemini Ernst &Young i Norge.

DET VERSTE OVERSTÅTT

Anne Cathrine Røste er redaktør og daglig leder av den tidligere Vanebo-eide Konsulentguiden. Årlig tar guiden pulsen på bransjen med en omfattende statusrapport over alle selskaper. Neste utgave skal publiseres 15. september. Den har oversikt over omsetning, resultater og personalsituasjon i bortimot alle selskaper som definerer seg som konsulenter - i fjor oppunder 300 selskaper.

I 2001 vokste bransjens omsetning med 10,4 prosent, hvorav de 20 største selskapene sto for en vekst på 31 prosent. Bråstoppen kom på slutten av året, og begynnelsen av 2002.

Nedgangen ble deretter, med en omsetningssvikt på mellom 10 og 20 prosent. Mange selskaper hadde et svært dårlig resultat i fjor. Det har gått ut over egenkapitalen, sier hun.

Årets tall er naturlig nok ikke klare. Røste har imidlertid inntrykk av at omsetningen i konsulentselskapene har flatet ut på 2002-nivå.

- Krisen er over. Bransjen holder på å stable seg på bena igjen, sier Røste som sier at hennes tall tyder på at krisen egentlig aldri har vært så vanskelig som finanspressen har gitt inntrykk av.

HORISINTAL UTVIKLING

Omfanget målt i timer, kroner og ører er kraftig redusert i den tradisjonelle konsulentbransjen de to siste årene. Ingen piler peker imidlertid lenger nedover. Men de peker heller ikke direkte oppover. Akkurat nå er det lite bevegelse og på stedet hvil over det meste.

Accenture svidde seg på ambisjonen om å bli totalleverandør av alle sider ved et prosjekt. Det krever en svært bredt sammensatt stab og med kompetanse på områder som ikke alltid var like mye i skuddet.

Hadde selskapet visst det de vet nå ville underleverandører blitt mer brukt. Da hadde selskapet oppnådd mer effektiv timebruk og hatt mindre overflødig arbeidskraft når prosjekter uteble eller markedet falt.

- Vi vil nok ta toppene på en annen måte i fremtiden, sier Øveraas..

Bransjen har ikke ligget på latsiden i nedgangstidene. Samtidig som de har kuttet kostnader og kvittet seg med ansatte, har de gått inn på nye beiteområder.

I Accenture globalt og i Norge har to nye virksomhetsområder vokst frem: Systemutvikling og insourcing av andre bedrifters driftsvirksomhet.

Det er voksende etterspørsel etter slike tjenester i markedet. I tillegg gir det bransjen flere ben å stå på og dermed et stødigere fundament.

Konsulentprosjektene har ofte en tidsthorisont på noen få måneder, som regel fordelt på et utall mindre prosjekter. Forutsigbarheten blir liten. Driftskontrakter får derimot lett en tidshorisont på tre til syv år.

- Det er klart at dette gir større forutsigbarhet og et annet og mer stabilt driftsgrunnlag, sier Øveraas som en kommentar det strategiske skiftet.

DE SMÅ VISER VEI

Det lille konsulentselskapet Dahl Innovation på Kongsberg viser vei. Midt under den verste krisen, i 2001, tok gründer Johnny Dahl steget ut blant ulvene.

Og han har klart det. Fra å være en enmannsbedrift, har selskapet nå syv ansatte. Han har gått i pluss fra dag én.

Oppskriften er enkel. Ut fra tung kompetanse og inngående kjennskap til et lite område innenfor offshore har han bygd seg gradvis opp. Spesialitetene er innkjøp, logistikk og ledertrening

Tradisjonell konsulentvirksomhet står bare for en liten del av omsetningen. Selskapet har blant annet spesialisert seg på salg - for andre og innenfor selskapets kompetanseområde.

- Vår salgsvirksomhet vokser sterkt og mer enn våre andre virksomheter, sier Dahl som forteller at alle tjenester skal gi kostnadskutt og utslag på kundenes bunnlinje.

IKKE LETT

Foreløpig står drift og systemutvikling for rundt 15 prosent av norske Accentures omsetning. Den er stipulert til i underkant av en milliard kroner for regnskapsåret 2003 som avsluttes 31. august - med et mulig mindre overskudd som resultat.

Globalt står inntekter fra eksterne driftsoppgaver og systemutvikling for rundt 40 prosent av konsernets samlede omsetning. Målet er å komme opp i en tilsvarende andel i Norge.

Det har de ikke klart ennå. En driftsavtale med Postbanken og flere med oljesektoren i Stavanger, begge fra andre halvdel av 1990-tallet - står fortsatt for brorparten av denne delen av virksomheten.

- Du må tro meg når jeg sier at vi holder på å dra i land flere større avtaler, sier Eirik Andersen - Accentures kommunikasjonsdirektør.

Cap Gemini Ernst &Young følger samme mønster. På outsourcing, som for dem dreier seg om drift og forvaltning av applikasjoner, hadde de i fjor en tilvekst på tretti prosent. Fremgangen fortsetter i år.

- Det lysner. Markedet er bra. Men konkurransen og presset på prisene er hard, sier Karlsson.

Selskapet sliter imidlertid med systemutvikling. Bevilgninger til nyinvesteringer sitter fortsatt langt inne hos de tunge kundene. På konsulentsiden er det fortsatt ikke lett.

- Men vi har begynt å tjene penger på dette området, sier Karlsson.

For å kunne hevde seg i konkurransen har Accenture overført store deler av sin systemutvikling til lavkostland, blant annet India og Kina.

FORAN GJENNOMBRUDD

I de siste årene har konsulentbransjen, for øvrig godt hjulpet av analysebyråene, forsøkt å blåse opp outsourcing av virksomheter utenfor bedriftenes kjerneområder som næringslivets mantra. Det har egentlig aldri slått helt an.

Nå mener imidlertid Accenture og Cap Gemini at det er alvor. Det er en tydelig trend mot at næringslivet vil kvitte seg med virksomheter utenfor kjernen. Konsulentselskapene står selvfølgelig klare til å ta over. Den nære fremtid vil vise om de nå har rett.

Det er flere eksempler på at de sammen med driftsavtaler har tatt med seg kundens driftsmedarbeidere. Det gjelder blant annet den tidligere driftsavdelingen i Postbanken.

- De som har gått med over til oss sier de trives bedre. Tidligere har de sittet alene og i ytterkant av organisasjonen. Hos oss kommer de inn i et miljø som utgjør et av våre kjerneområder, sier Andersen.

Oppsvinget for eksterne drifting er tydeligst på økonomi-, finans-, IT- og personalfunksjoner.

NYREKRUTTER

Utviklingen i Accenture og Cap Gemini støtter oppunder Røstes trendbeskrivelse. Accenture gikk inn i 2001 med 1.200 ansatte, og ut av 2002 med 850.

Nå er det nye tider. I løpet av våren har selskapet rekruttert 30 nye medarbeidere. 12 personer er i ansettelsesprosess. Det kan bli en tilvekst på ytterligere ti til femten nye medarbeidere før året er omme. Går det som planlagt kan oppturen feires rundt et julebord som samler 913 ansatte.

Globalt sett har selskapet aldri vært større med over 80.000 ansatte. Tilveksten har vært på drift og systemutvikling.

BEDRE RUSTET

Konsulentbransjen har brukt nedgangstidene til å kutte inn til benet.

- Det er ikke mer å kutte, sier Røste.

I Accenture utfakturerer de nå åtte av ti arbeidstimer. Det er mye. Da de slet som verst utfakturerte de seks av ti timer. Overkapasitet er skrelt bort. Store verdier er lagt ned i kompetanseheving.

Røste mener at nye oppdrag også vil komme til tradisjonelle konsulenter. Det er fortsatt mye å hente ut på eksisterende IT-systemer. Konsulentene har de beste forutsetningene for å ta denne jobben.

Det som er mat for konsulentene er imidlertid ikke godt nytt for IT-leverandørene. De må regne med en hvis tørke enda en tid fremover.

- Kundene kan fortsatt spare penger og øke verdier. Konsulentene er nå bedre rustet til å hjelpe dem med dette, og dermed til å møte nye oppdrag, sier Røste.

PROFFERE KUNDER

Kundene har også blitt flinkere. Ansatte som har mistet jobber i konsulentbransjen har funnet nye på kundesiden.

- Tidligere var nok ofte ikke kundene proffe nok. Det er alltid vanskelig. De er blitt flinkere til å stille krav. Det er noe alle parter tjener på, sier både Røste og Øveraas.

Useriøse aktører er luket ut, blant annet de som i desperasjon nærmest tilbød sine tjenester gratis. Heldigvis, mener Røste, ble disse heller ikke tatt seriøst av kundene.

Gullårene er definitivt over. I glansdagene ble det fort vekk fakturert både to- og tretusenlapper i timen- kanskje mer. Nå ligger prisen på 1995/96-nivå med 600 til 1.200 kroner i timen. Marginene er blitt trange.

Av Accenture siste regnskap, avsluttet 31. august i fjor, går det frem at selskapet omsatte for 1,2 milliarder kroner. Omsetningen for regnskapsåret 2001 var på 1,4 milliarder i 2001.

I 2003 går de under milliarden, men med positivt resultat. Det lover daglig leder Nils Øveraas. I fjor gikk de 60 millioner kroner i minus.