Kraftprodusenter tjener 35 mrd. på klimakrisen - Men mer nedbør koster Vegvesenet og Jernbaneverket

De siste 100 årene har nedbøren i Norge økt med 18 prosent. Og verre skal det trolig bli. I tillegg øker risikoen for flom, skred og ekstremvær. Både bedrifter og offentlige virksomheter vil rammes av klimaendringene. Men noen er mer sårbare enn andre.

For Statens vegvesen betyr klimaendringene at enda mer ressurser må pøses inn på et allerede sterkt forsømt område, nemlig vedlikehold. Allerede i dag sliter Vegvesenet med et vedlikeholdsetterslep på 14-15 milliarder kroner. Når klimaendringene setter inn for fullt vil vedlikeholdskostnadene øke kraftig.

Det statlige kraftselskapet Statkraft og andre vannkraftprodusenter kan derimot le hele veien til banken. Klimaendringene som forårsaker mer nedbør vil øke den norske vannkraftproduksjonen. Kraften kan eksporteres til et Europa som er sulteforet på CO2-fri kraft. Varmere vær vil også øke behovet for strøm til luftavkjøling, ikke minst i eksportmarkedene i Europa.

Beregninger gjort av Statnett og Bjerknessenteret for klimaforskning viser at den årlige vannkraftproduksjonen trolig vil øke med 4,3 TWh innen 2025 i forhold til dagens årsproduksjon, på grunn av økte nedbørsmengder og høyere temperaturer. Mandag Morgens beregninger viser at en slik produksjonsøkning vil gi kraftprodusentene en fremtidig merinntekt på 35 milliarder kroner målt i dagens kroneverdi (såkalt nåverdi).

I det mest ekstreme scenariet kan årsproduksjonen øke med 11,1 TWh frem mot 2025. Det vil gi kraftprodusentene en ekstrainntekt på 100 milliarder kroner målt i nåverdi. Mandag Morgens beregninger er basert på hva strøm handles for på langsiktige to til treårs kontrakter på den nordiske strømbørsen Nordpool.

For Statkraft er dette den positive siden ved klimaendringene. «I motsetning til Vegvesenet og byggebransjen er vi glad i vann. Vi er vant til å håndtere svingninger. Det er svingningene vi lever av,» sa Tom Andersen, sjefhydrolog i Statkraft, da sentrale aktører i privat og offentlig virksomhet var samlet på Mandag Morgens klimaseminar sist uke. Temaet var tilpasning til et endret klima.

Andersen understreker at klimaendringene vil øke den årlige norske kraftproduksjonen betydelig, noe som vil gi økte inntekter. Og mens Norden får høyere vannkraftproduksjon, vil Sør-Europa få lavere produksjon. Høyere temperaturer fører nemlig til mer fordamping. Da hjelper det lite med økt nedbør, og mer strøm fra nord kan bli løsningen.

Den store utfordringen for kraftselskapene blir å utnytte den ekstra kraften. For det første blir sesongvariasjonene annerledes. Varmere vær fører til høyere vannføring om vinteren. Den tradisjonelle vårflommen blir sterkt redusert på grunn av mindre snø. I stedet kan det komme flere og større høstflommer, og det er en farlig utvikling, fordi høstflommen kommer når vannmagasinene er fulle.

«Flere høstflommer er vi lite glad for. Det kan bli dramatisk,» sier Andersen i Statkraft. I tillegg vil breene forsvinne, og sterk bresmelting vil føre til enda større endringer i sesong- og døgnvariasjonene.

Ikke forberedt på havari

Klimaendringene er også en trussel for kraftprodusentene og kraftmyndighetene. Mer ekstremvær kan også true sikkerheten og konstruksjonene.

Da stormen «Gudrun» raste i Sverige i 2005, var på det meste 660.000 svenske husholdninger uten strøm. Skadene var så store at det tok lang tid før alle reparasjoner var klare. Fire døgn etter stormen var fortsatt 100.000 husholdninger uten strøm, og selv etter to uker manglet 25.000 svenske familier strøm til sitt daglige behov. Nesten 30.000 kilometer av kraftnettet ble skadet. Skadekostnadene ble 1.950 millioner svenske kroner, og erstatningen til de rammede kundene kom opp i 650 millioner svenske kroner. Dette beskriver en situasjon som både forsikringsselskaper og kraftsektoren må regne med mer av i fremtiden.

Ifølge Riksrevisjonen mangler de nordiske landene beredskap for å bistå hverandre med ressurser når kraftforsyningen havarerer. «Landene er ikke forberedt på hvordan slike situasjoner skal håndteres. Dette vil kunne forsinke reparasjonsarbeidet og gi alvorlige konsekvenser,» sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Veivalg i et nytt klima

Samferdselssektoren må også oppjustere trusselbildet i møte med klimaforandringene. For Statens vegvesen gir klimakrisen stort sett hodebry, og få nye muligheter.

Nedbørsøkning, mildere vintre, varmere sommere i sør-øst Norge og hyppigere innslag av kuling og storm vil påvirke veinettet. Det betyr økt fare for flom og erosjon.

«Dagens drenering kan være utilstrekkelig. Vi må utvikle mer robuste fundamenter for broene. Det kan også bli aktuelt å utvikle helt andre konstruksjonsløsninger,» sier prosjektleder Gordana Petkovic i Statens vegvesen.

Skredfaren vil øke i takt med klimakrisen. Vegvesenet må håndtere flere skred, og nye typer skred på nye steder. Skredsikringen ligger imidlertid håpløst langt etter behovet. Vegvesenet anslår ressursbehovet til skredsikring til mellom 20 og 30 milliarder kroner. De siste årene har den årlige bevilgningen til det eksisterende veinettet vært på cirka 0,5 milliarder kroner.

«Å bygge klimarobust er ikke nødvendigvis dyrere. Men vedlikeholdskostnadene vil bli større på grunn av klimaendringene,» sier hun og understreker at vedlikehold har fått for lite oppmerksomhet. «Det er ingen snorklipping på veier som blir reparert, selv om det krever vel så mye og ofte mer oppfinnsomhet enn å bygge nye veier.»Værforand-

ringene vil gi mindre muligheter til å forebygge, noe som vil øke kravene til beredskap.

Jernbaneverket merker også klimaendringene. Det blir flere alvorlige hendelser som steinsprang og flom. Jernbanen er dessuten spesielt utsatt av flere grunner. Risikoen er stor for mange drepte ved rasulykker. Togene har lang bremselengde og kort siktlengde. De kan heller ikke kjøre forbi eventuelle ras.

For Kystverket er stormflo som kommer fortere, økt bølgehøyde og vannivå, og lokale endringer i strøm og strømhastighet konkrete klimatrusler.

En annen sektor som vil bli sterkt rammet av klimaendringene er bygg- og anleggsindustrien. Klimaendringene vil føre til mer fuktskader og mer ekstremvær. Det må bygges på nye måter og på nye steder for å sikre bygningene mot økt vind, stormflo, skadeflom og mye nedbør. Men disse truslene gir også forretningsmuligheter for utvikling av nye produkter og tjenester.

Selv om noen virksomheter er mer sårbare enn andre, vil de fleste rammes av endringene, ikke minst på grunn av klimaets dramatiske effekt på samfunnsviktig infrastruktur. Tilpasning er nødvendig både for å redusere negative konsekvenser, men også for dra nytte av klimafordelene.

Undersøkelser tyder også på at klimatilpasning så tidlig som mulig vil lønne seg. EUs miljøbyrå har for eksempel beregnet at flom i kystområdene kan koste i størrelsesorden 12-18 milliarder euro i året i 2080, hvis man ikke tilpasser seg. Kostnadene kan imidlertid reduseres til en milliard euro i året. Hvis man tilpasser seg i tide.

Tekstboks

Nedbørstrusselen

Forskningen viser at det er stor sannsynlighet for at temperaturen og havnivået vil stige i Norge. Det vil også bli flere tilfeller av kraftig nedbør, og Norge må belage seg på mer nedbør, spesielt på Vestlandet. Men det er stor usikkerhet hvor mye nedbør som kommer fremover.

Klimaforskerne er mye sikrere på temperaturforandringene enn de er på nedbørsforandringene. Det skyldes at det er gjort mer forskning på temperaturer enn på nedbør. Men det er observert en kraftig nedbørsøkning de siste 40 årene, påpeker klimaforsker ved Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen, Asgeir Sorteberg. «Økningen er fire til fem ganger kraftigere enn det modellene tilsier,» sier han. Og ingen vet hvorfor.

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Stig Nøra

stig@mandagmorgen.no