KrF og Venstre på kollisjonskurs med Høyre: Varsler omkamp om kvoteflyktninger

Siden 2019 har regjeringens politikk vært at Norge skal ta imot 3.000 nye kvoteflyktninger i året. Det utfordres nå av KrF og Venstre.

– Vi ønsker å ta imot enda flere, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.

Han viser til at regjeringen i Granavolden-plattformen fastslår at antall kvoteflyktninger skal ses i sammenheng med «øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer».

– Nå er det veldig få asylankomster. Da mener jeg vi har et godt argument når vi skal inn i forhandlinger etter valget, sier Ropstad.

Høyre vil motsatt vei

Både KrF-lederen og Venstre-leder Guri Melby mener Norge burde legge seg på 5.000 nye kvoteflyktninger i året, i tråd med anbefalingen fra FNs høykommissær for flyktninger.

– Vi har vært veldig fornøyd med at vi har greid å øke antall kvoteflyktninger til 3.000, sier Melby.

– Så har Venstres politikk vært at vi burde ligge enda litt høyere, særlig når vi har så få asyltilkomster som vi har hatt de siste årene. Vi burde ta inn så mange som FNs høykommissær sier, 5.000 i året.

Høyre vil derimot ha antallet ned.

– Vi har ønsket et noe lavere nivå, sier statsminister Erna Solberg til NTB.

Hun sier seg likevel enig i at det er lettere å ha en høy kvote når asyltilstrømningen er lav.

Noe konkret tall vil Solberg ikke binde seg til.

– Dette skal vi forhandle om og snakke om mellom partiene.

Frp vil ha null

Et annet spørsmål er hva KrF og Venstre kan ha håp om å få Fremskrittspartiet med på.

I sitt alternative statsbudsjett for 2021 gikk Frp inn for null kvoteflyktninger, påpeker partileder Sylvi Listhaug. Hun gjør det klart at dette også blir utgangspunktet etter valget.

– Vi kommer til å kjøre på med vår politikk, sier Listhaug.

Hun forklarer standpunktet med at Norge ikke bør ta imot flere kvoteflyktninger før de som allerede er kommet til landet, er bedre integrert.

– Vi mener vi har en stor jobb å gjøre med å integrere alle de som allerede er kommet.