Kristiansand pilotby i europeisk forskningsprosjekt om katastrofer

Det er EU-prosjektet «Smart Mature Resilience» som nå sammen med fire forskningsmiljøer og syv byadministrasjoner skal finne ut og teste hvordan byene kan bli mer motstandsdyktige. Sørlandsbyen lyktes å bli en av tre pilotbyer i prosjektet fordi de både har utviklet en vitenskapelig metode på feltet og kan vise at den fungerer i praksis.

– Kriser følger ikke den vanlige oppskriften. Det er når slike hendelser inntreffer det er viktig å ha et robust system, sier prosjektleder Silje Solvang i Kristiansand kommune til forskninsrådet.no. Kristiansand er pilotby i prosjektet sammen med Glasgow og San Sebastian i Baskerland i Spania.

Kristiansand ble kåret til årets beredskapskommune i 2010. EU-prosjektet var et naturlig neste steg da Universitetet i Agder tok kontakt.

– EU-prosjektet er en gyllen anledning til å lære enda mer og øke regionens robusthet. Vi har allerede flere scenarier i de vanlige kommunedelplanene, men ved å være med i dette prosjektet skal Kristiansand å bli enda bedre, sier hun til forskningsrådet.

Kristiansand vil bruke prosjektet til å forberede seg bedre på naturkatastrofer som havnivåstigning, ekstremvær, flom og ras, men også store ulykker og terrorhandlinger.

Resiliens eller på norsk motstandsdyktighet er et hett tema i både EUs Horisont 2020, Forskningsrådets program SAMRISK II og i det nordiske Nordic Societal Security Program. Resiliens går som en rød tråd gjennom disse forskningsprogrammene. I hele samfunnet, og særlig i byene, bygges det nå opp avanserte teknologiske systemer med informasjonsdeling, kommunikasjon og styring av viktige samfunnsfunksjoner.

Nasjonalt ansvar

I Norge er det Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har det nasjonale ansvaret for at Norge til enhver tid har den kunnskapen vi trenger for å møte et sårbart og risikoutsatt samfunn. I fjor kom de med "Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen", som skal gi kommunene en grundig metodebeskrivelse for gjennomføring og oppfølging av helhetlig ROS i tråd med krav til kommunal beredskapsplikt. Disse områdene er:

• Brann og redning
• Helse og sosial beredskap
• Akutt forurensning
• Smittevern
• Drikkevann (der kommunen er vannverkseier)
• Planlegging og arealforvaltning
• Alvorlige hendelser/beredskap i skoler og barnehager

I veilederen skriver direktoratet blant annet at "Samfunnsutviklingen de siste tiårene har gjort fagområder og funksjoner i samfunnet mer gjensidig avhengig av hverandre…samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Norge er basert på prinsippene om likhet, nærhet, ansvar og samvirke".

I utlysningene om samfunnsutfordringer i Horisont 2020 legger Kommisjonen stor vekt på at de som skal bruke forskningsresultatene er aktiv med, ikke bare som rådgivere, men som aktive partnere i prosjektene.

Initiativet til prosjektet kom fra Universitetet i Agder som har utviklet en metode for å utvikle en bys motstandsdyktighet. UiA er vitenskapelig koordinator.

– Blant grunnene til at vi lykkes med søknaden var at vi foreslo å lage en metode og demonstrere den i praksis. Det er vanskelig å utvikle og demonstrere en metode i løpet av bare tre år. I stedet har vi plukket ut byer som befinner seg på ulike nivåer når det gjelder resiliens, og skal vise at hver by kan løfte seg fra et trinn til det neste, sier professor Jose Julio Gonzalez ved Universitetet i Agder til forskningsrådet.

Samfunnssikkerhet er et av de prioriterte områdene i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020, som skal svare på store utfordringer som Europa står overfor. Prosjektperioden er 2015-2018 og budsjettet er på 4,6 millioner euro.