Kristin Halvorsen: Perfekt populist med noe å bevise

Kristin Halvorsen kombinerer sterke personlige lederegenskaper med solid grep om makten i eget parti og sterk evne til å kommunisere direkte med velgerne. Halvorsen går inn i valgkampen med vissheten om at hun med god hjelp av partiapparatet har klart kunststykket å snu SV fra en outsiderposisjon til å bli et folkeparti. Men Mandag Morgens lederskapsanalyse viser også at SV-lederen har svakheter som kan svekke hennes sjanser til å løse oppgaven hun nå har påtatt seg: Å lede SV inn i en regjering for første gang.

Evnen til å ta upopulære avgjørelser, å se de lange linjer i politikken, ha en visjon og kunne gjennomføre prosjekter – alt dette er kvaliteter som vil være viktige dersom SV blir regjeringspartner til høsten. Men det er på disse punktene Halvorsen betegnes som svakest av Mandag Morgens politisk lederskaps-panel. Panelet består av 19 eksperter fra et bredt spekter av fagområder (se tekstboks). «Jeg er generelt meget godt fornøyd med profilen. Men det er noe paradoksalt ved at jeg får veldig høy score på å skape begeistring for en visjon, samtidig som det virker uklart hva denne visjonen er. Dette er noe jeg må tenke igjennom, hvordan jeg skal bli tydeligere,» sier Kristin Halvorsen til Mandag Morgen.

Panelet har bedømt Kristin Halvorsen etter 21 kriterier. Hun scorer aller høyest på «personlige kvaliteter» og lavest på «handlekraft» (se figur 1). Men med et snitt på 4,2 totalt ligger hun betraktelig høyere enn de politiske lederne panelet tidligere har vurdert. Frps nestleder Siv Jensen fikk et snitt på 3,6, mens statsminister Kjell Magne Bondevik endte på 3,5.

Mandag Morgen har også gjennomført en medieanalyse, som omfatter ca. 700 avisoppslag fra 2004. Spekulasjoner rundt en ny regjering dominerer, fulgt av utenriks- og forsvarspolitikk. SV-lederen har påfallende få treff innen de mest betente temaene for et «folkeparti» – innvandring og kriminalitet. Dette kan være i tråd med panelets påpekning av at hun unngår kontroversielle temaer (se figur 2).

Prosessbasert også i regjering

Selv innrømmer Kristin Halvorsen at det har sine fordeler å være i opposisjon: «Jeg er ikke redd for konflikter som jeg mener må tas. Men noe av privilegiet ved å være i opposisjon er at man slipper unna en del kontroverser. Jeg forventer å bli utfordret mer dersom vi havner i regjering, men vil ta med meg mange av arbeidsformene fra SV, som er veldig prosessbaserte. Det er altfor mange unødvendige maktkamper i politikken, der man heller kunne tatt prosesser. Jeg er overbevist om at man taper tillit dersom man ikke kan lytte og jenke seg, og har ingen behov for å oppnå en høy macho-score. Man kommer mye lengre om man er tydelig på mål, men romslig på virkemidler,» sier Halvorsen.

Kilder i SV sier til Mandag Morgen at Halvorsens evne til å ta upopulære avgjørelser fortoner seg annerledes for utenforstående enn for de som er aktive medlemmer i partiet. Det var for eksempel svært kontroversielt internt da hun uttalte på tv at en ny regjeringskoalisjon bestående av SV/Ap/Sp ikke ville øke skattene. Det samme utspillet kunne i offentligheten fremstå som ren populisme.

Også når det gjelder EU-spørsmålet, er det ulike vurderinger av Halvorsens politiske mot. På den ene siden var det svært kontroversielt internt da hun sa hun ville stemme for norsk medlemskap dersom det ble resultatet av en folkeavstemning. På den andre siden føler EU-tilhengerne i partiet at deres voksende støtte blant SVs velgere ikke har gitt dem noen sterkere posisjon når det gjelder utformingen av partiets politikk.

Mandag Morgens panel gir Kristin Halvorsen dårlig karakter for evnen til å «gi EU-tilhengerne innflytelse.» SV kan få store problemer dersom mediene setter et skarpt søkelys på at partiledelsen er stadig mer i utakt med sine velgere i EU-saken, et tema som tradisjonelt har vært svært viktig og identitetsbyggende for partiet.

Til tross for disse utfordringene, er det grunnlag for å si at SV-lederen kan være fornøyd med de fleste av panelets konklusjoner:

• Rustet til kamp: Kristin Halvorsen er en sterk politikertype, som tåler det fysiske og psykiske presset det medfører å være profilert partileder. Hun har samtidig stor evne til innlevelse og empati, som inngir troverdighet, og hun klarer å holde partiet sammen i splittende saker.

• Faglig dyktig: SV-lederen har god fagkunnskap, og et allment høyt kunnskapsnivå.

• Organisasjon: Halvorsen får også godkjent for sin evne til organisasjonsbygging. Hun lytter til partigrasrota, har et bredt og kompetent team rundt seg og et betydelig nettverk utenfor partiet.

Kniven på strupen

Når det gjelder panelets påpekning av Halvorsens svake punkt, evnen til å ta upopulære avgjørelser, er det god grunn til å tro at denne vil bli satt på hard prøve i månedene frem mot valget. SV-lederen vil konstant befinne seg i en situasjon der hun presses fra flere kanter. Koalisjonspartnerne ønsker sitt, mens grupperinger internt i partiet vil insistere på at det må være grenser for kompromisser. Dette vil være første gang SV for alvor skal ruste seg til å innta en ansvarlig rolle i norsk politikk. Kristin Halvorsen vil måtte lede en prosess som SV aldri har vært igjennom før.

Forsker II Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning påpeker at Halvorsen i langt større grad enn sin forgjenger Erik Solheim har lyktes i å samle partiet: «Hun har sterke diplomatiske evner. Det er vanskelig å si om hun vil klare å holde troppene samlet helt frem til valget, men hun har i alle fall dokumentert sterke egenskaper i så måte tidligere.»

Dagbladets politiske kommentator Stein Aabø regner det som nesten sikkert at SV vil klare å holde seg samlet: «Det er ingen som utfordrer hennes lederskap, hun har landsmøtevedtak i ryggen og et godt lytteapparat innad i partiet. Så hun sitter ikke utrygt. Det eneste som kunne rokke ved dette var vel om SV plutselig falt som en stein på meningsmålingene og noen knyttet dette til partiledelsens regjeringsiver.»

Når det gjelder mistanken om at Kristin Halvorsen først og fremst er en «godværspolitiker» i et parti som aldri har måttet ta ansvar, forteller Aabø om en erfaring Dagbladet har gjort: «Kristin Halvorsen liker det svært dårlig når mediene tar regien fra henne, som da Dagbladet skrev om de hemmelige regjeringssamtalene i fjor. Da var hun litt tverr og avvisende overfor journalisten, en litt annerledes stil enn vi er vant til fra hennes kant.»

For generelt virker det som om Kristin Halvorsen takler mediene svært godt. Mandag Morgens medieanalyse vitner om at hun har stor bredde når det gjelder saker hun uttaler seg om, samtidig som hun har enkelte felter der hun er spesielt aktiv. Medieforsker Tore Slaatta ved Universitetet i Oslo gjetter på at det siste reflekterer en bevisst posisjonering fra hennes side: «Det at hun nå profileres tungt på utenriksstoff, kan leses som et tegn på en arbeidsdeling med tanke på regjeringens sammensetning. Det er lite på de gamle flaggsakene om skole og miljø, så kanskje er det Trond Giske som skal på banen her?»

Slaatta mener også at det ligger en bevisst disponering bak valget av hvilke saker som kjøres i hvilke medier: «Hun bruker sin posisjon og status for det den er verdt, men har også behov for å komme seg vekk fra opposisjons- og populist-imaget som hun tidligere har hatt stor nytte av. I allroundaviser som Dagsavisen og Aftenposten passer det med saker om regjeringsalternativ og utenriks, i Dagbladet er det mer helse og velferd.»

Begeistring uten visjon?

Ifølge Mandag Morgens panel er ikke Kristin Halvorsen noen utpreget visjonær politiker, men hun scorer høyt på å kommunisere og skape begeistring for en visjon. Det reiser spørsmålet om hun fungerer mest som en gallionsfigur, som ikke utgjør noen drivende politisk kraft internt.

Redaktør i SVs tidligere partiavis Ny Tid, Anders Horn, sier det slik: «Hun har åpenbart egne politiske visjoner. Men hun har en samarbeidsorientert arbeidsform når hun vil ha sakene igjennom i partiet. Det betyr at hun ikke alltid får det som hun vil.»

Horn etterlyser samtidig et tydelig prosjekt, basert på et større nettverk: «Jeg oppfatter det slik at det er et fravær av folk som står utenfor de parlamentariske organene, som kan være med og lage noen visjoner som rekker videre enn stortingspolitikken. Jeg tror det er nødvendig for å skape mer entusiasme, og synes ikke SV og regjeringskoalisjonen per i dag har lagt frem et verdiprosjekt som materialiserer seg konkret i ulike saker.»

Kommentator Andreas Hompland mener at Halvorsens posisjon er knallsterk også når det gjelder innholdet i politikken: «Det er ikke sånn at andre mennesker sitter bak henne og tenker ut sakene mens hun er en gallionsfigur. Faktisk har hun bygd seg opp en posisjon som er så sterk at den bare kan sammenlignes med Carl I. Hagen i Fremskrittspartiet. Hun er partiet.»

Hompland betrakter Halvorsens vei til topps som en seier over de såkalte museumsvokterne. «SV var lenge et parti hvor det var veldig mye intern seminarvirksomhet og prinsipiell debatt om politiske linjer, dominert av folk som senere ble kalt museumsvokterne. Under Kristin Halvorsen har SV forlatt dette og blitt et fluktuerende velgerparti, der profilen skifter i tråd med skiftende saker og strømdrag.»

Men Hompland vil ikke være med på at hun er visjonsløs. «Hennes politiske kart, eller visjon om du vil, er ikke en stor utmeislet ideologisk fortelling om hva slags samfunn hun ser for seg. Hun er snarere en ryggmargsreflekspolitiker, som samler opp stemninger og inntrykk og omformer dem til et budskap og en profil som velgerne kjenner igjen. Hennes styrke er å representere et temperament. Boken hennes het da heller ikke «Rett fra hodet», men «Rett fra hjertet».»

Kristin Halvorsen bedyrer overfor Mandag Morgen at hun ikke føler det er riktig å sammenlikne hennes posisjon med Hagens: «Å lede SV er noe helt annet enn å lede Fremskrittspartiet. Vi er et parti bestående av moderne antiautoritære mennesker, som må vinnes og aldri kan trues. I Frp er det strengt hierarkisk, og man må banke forsiktig på dørene. Jeg er opptatt av å kjøre prosesser, og på mitt beste er jeg god til å involvere mange.»

Mer visjon, gode forberedelser

Skal Kristin Halvorsen fylle sitt potensial og lykkes frem mot valget, er hun avhengig av suksess på tre fronter, viser Mandag Morgens analyse:

• Tydeligere visjon: SVs image som opprører vil blekne i takt med at samtalene om regjeringssamarbeid skrider frem. Samtidig er det nettopp bevegelsen bort fra opprøret som har gjort partiet til et folkeparti. Det betyr at Kristin Halvorsen ikke bør bruke tiden på å markere venstreavvik i forhold til Jens Stoltenberg, men på å kommunisere en klar venstrevisjon hvor SV er en førende kraft.

• Løsne på EU-grepet: Det er store muligheter for at EU-saken blir en viktig valgkampsak, og da kan SV lett havne i et svært kritisk søkelys fordi partiets nei-standpunkt er stadig mindre representativt for velgerne. Det fins knapt en EU-tilhenger i partiledelsen, mens velgerne i stadig større grad ser på EU som et solidarisk prosjekt.

• Forberede partiet: De ulike fløyene i partiet må forberedes grundig på at en regjering i samarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke kommer til å føre SV-politikk. De upopulære beslutningene må forankres i et mest mulig kollektivt eierskap, for det er liten grunn til å tro at Halvorsen kan bære dem alene.

Tekstboks:

Politisk lederskap

Analysen av leder i SV Kristin Halvorsen er den tredje i en rekke analyser av politisk lederskap som Mandag Morgen vil gjennomføre i de kommende månedene. Analyseopplegget er basert på en metode utviklet av Mandag Morgen i Danmark, og benyttet i en rekke analyser av danske politiske ledere. Tidligere lederskapsanalyser: Kjell Magne Bondevik (nr 28, 2004) og Siv Jensen (nr 33, 2004).

Tekstboks:

Mandag Morgens panel

Det stilles store krav til dagens politiske ledere. Mandag Morgens politisk lederskaps-panel vurderer hvordan de ulike lederne møter disse forventningene og kravene. Gjennom et sett faste spørsmål som dekker sentrale sider ved rollen som politisk leder, blir ledernes evne til å fylle rollen belyst. Panelet er satt sammen av personer som i egenskap av seg selv og sitt faglige ståsted har et grunnlag for å vurdere sentrale skikkelser i samfunnet. Panelet består av:

Terje Svabø, daglig leder i tankesmien Civita

Trine Eilertsen, politisk redaktør i Bergens Tidende

Lars Erik Grønntun, daglig leder i Gambit og leder av bransjeorganisasjonen Norske Informasjonsrådgivere (NIR)

Hallvard Bakke, kommentator i Dagsavisen

Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen

Beate Nossum, rådgiver i Geelmuyden.Kiese

Steinar Hopland, seniorpartner i Hopland lederrekruttering & rådgivning

Gunvor Langva, partner i Dinamo

Kjellbjørg Lunde, tidligere stortingspolitiker (SV)

Johan J. Jakobsen, tidligere partileder for Senterpartiet

Hans Kristian Amundsen, sjefredaktør i Nordlys

Torger Reve, rektor ved Handelshøyskolen BI

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i First Securities

Leiv Lunde, seniorrådgiver i Econ (fra 16. februar statssekretær i Utenriksdepartementet)

Hilmar Rommetvedt, forskningsleder, Rogalandsforskning

I tillegg til det faste panelet bygger analysen på vurderinger fra et fleksibelt panel bestående av personer som på ulike vis har et forhold til personen som vurderes, enten som tilhenger, motstander eller politisk aktør på aktuelle saksområder. I analysen av Kristin Halvorsen har det fleksible panelet bestått av:

Geir Mo, generalsekretær i Frp

Wenche Fossen, leder for nettverket Radikalt Europa

Olaf Godli, generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Tom Bolstad, administrerende direktør i Bedriftsforbundet