Samfunn

Frps Sylvi Listhaug og Hans Andreas Limi på vei for å legge fram resultatet av den reforhandlede korona-krisepakken mandag ettermiddag.

Kritikk og skryt til Frp

Den Frp-justerte krisepakken for nærings- og arbeidslivet er ikke god nok, mener opposisjonen og LO. Arbeidsgiverne er tålelig fornøyde, mens SMB Norge vil at momsen utsettes enda lenger.

Publisert Sist oppdatert

Mandag ble Frp enig med regjeringspartiene om en justert korona-krisepakke for næringslivet. Den opprinnelige pakken utvides med 4,4 milliarder kroner − fra 17,7 til 22,1 milliarder. Ikke godt nok, mener opposisjonen.

Kortsiktig

– Dette er kortsiktig og ikke godt nok, sier Aps Terje Aasland om krisepakka som regjeringspartiene har blitt enige med Frp om.

– Nå har vi stått i dette siden mars – og vi skal stå i det lenge. Regjeringen og Frp mangler en klar og tydelig plan som kan gi forutsigbarhet for arbeidstakere og bedrifter, er kraftig nok til å holde folk i jobb og som stiller krav til sosial rettferdighet for å hindre at forskjellene øker som følge av krise, sier Aasland, som er partiets næringspolitiske talsperson.

– Bedriftene som trenger penger nå, må fortsatt vente til langt ut i neste år. Tusenvis av arbeidsfolk skal miste dagpengene sine nå, samtidig som Norge lukkes ned igjen, legger han til.

Svikter luftfarten

Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik mener Frp svikter både luftfarten og andre kriserammede bedrifter gjennom krisepakken de har forhandlet fram med regjeringen.

– Da jeg hørte Frps retorikk i forrige uke, trodde jeg at de hadde tatt inn over seg det store alvoret som arbeidsfolk og bedrifter i Norge står i nå. Når jeg ser det som kommer i dag, så er ikke det i nærheten av å svare på det, sier Gjelsvik til NTB.

Han mener både at kompensasjonsordningen burde dekket flere kostnader, og at den burde vart helt fram til sommeren, slik at kriserammende bedrifter hadde fått mer forutsigbarhet.

Savner krav

SVs Torgeir Knag Fylkesnes savner krav om at penger fra koronakrisepakka ikke skal gå til bonuser eller utbytte.

– Over 21 milliarder ut av fellesskapskassa uten å stille et eneste krav om at penger ikke skal gå til bonuser, utbytte eller oppsigelser. Ingen krav mot at penger går til berikelse, ingen krav som sikrer vanlige arbeidsfolk i en vanskelig situasjon. Dette er en finger i øyet til folk flest, sier Fylkesnes, som er partiets nestleder og næringspolitiske talsperson.

Arbeidsgivere takker Frp

− Frp bidrar til å redde arbeidsplasser, livsverk og virksomheter med denne enigheten, sier Virke-sjef Ivar Horneland Kristensen om den nye krisepakka.

– Vi er blitt lyttet til i en rekke saker, og det er viktig for våre medlemmer og norsk næringsliv, sier Virkes administrerende direktør.

Han er glad for at Frp har fått økt kompensasjonsordningen slik at virksomhetene allerede nå kan få dekket inntil 85 prosent av de faste kostnadene. Han understreker at det trengs tiltak som varer like lenge som pandemien.

− Vi har tillit til at regjeringspartiene og Frp fortsatt vil svare på behovene til næringslivet også inn i 2021, sier Horneland Kristensen.

Vi er blitt lyttet til i en rekke saker, og det er viktig for våre medlemmer og norsk næringsliv

Vi frykter fortsatt konkurser fremover, men regjeringen og Frp har med denne pakken kommet oss i møte, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

– Vi står i en veldig alvorlig krise, og mange bedrifter har en krevende og mørk vinter foran seg, påpeker NHO-sjefen.

Han uttrykker glede over forbedringer i krisepakken. NHO har kjempet for å øke kompensasjonsgraden, understreker Almlid. Den blir nå på 70 prosent i september og oktober, så 85 prosent i november og desember og deretter 80 prosent for januar og februar.

– Dette viser at Frp og regjeringen forstår at bedriftene trenger ordentlig hjelp for å unngå at koronapandemien blir en unødvendig stor krise for norsk næringsliv, sier Almlid.

Moms-utsettelse

Olaf Thommessen i SMB Norge, som representerer de små og mellomstore bedriftene, er rimelig fornøyd med den justerte krisepakken, men mener bestemt at en utsettelse av moms-innbetalinger i februar burde vært en del av pakken. Over 10.000 bedrifter skylder nå staten seks milliarder kroner i merverdiavgifter. Disse momsinnbetalingene har vært utsatt på grunn av korona, men etter nyttår er det slutt. I februar må norske bedrifter betale sine merverdiavgifter.

Hvis man krever inn disse utsatte avgiftene før situasjonen har normalisert seg så kan det være dråpen som stenger dørene for mange

– Bedriftene har ikke utsatt disse innbetalingene for moro skyld, for de er smertelig klar over at veien tilbake til lønnsomhet blir enda lenger ved å skyve disse kostnadene foran seg. Håpet har imidlertid vært at markedet skulle hente seg inn igjen. Sånn har det dessverre ikke blitt, og slik situasjonen er nå så er det ingen grunn til å tro at det vil skje med det første heller. Det er viktig at bedriftene får en realistisk vei ut av denne krisen, sier Thommessen.

– Hvis man krever inn disse utsatte avgiftene før situasjonen har normalisert seg så kan det være dråpen som stenger dørene for mange, legger han til.

Mangler tiltak for de som mister jobben

Foto Leder i LO, Hans-Christian Gabrielsen, mener regjeringen og Frp har 'glemt' de som mister jobben i den justerte krisepakken. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB)

− Norske arbeidstakere og bedrifter har krav på mer forutsigbarhet, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen om de nye koronatiltakene.

− Det er bra at krisepakken styrkes, men jeg er skuffet over at de fire partiene nok en gang skaper uforutsigbarhet for bedriftene. I en krise som garantert ikke er over til februar, vet bedriftene fortsatt ikke hvordan kompensasjonsgraden er til våren. Vi har etterlyst mer langsiktighet både for bedrifter og arbeidstakere. Krisetiltakene bør vare så lenge vi har en korona-situasjon, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Nå er tiden inne for å sikre at forhøyet dagpengesats varer så lenge koronasituasjonen varer

LO har påpekt at pandemien og smitteverntiltakene rammer skjevt og usosialt. De med usikker jobb og lavest inntekt rammes hardest.

− Det er viktig å redde bedrifter og arbeidsplasser, men utover det inneholder denne krisepakken ingen trygghet og forutsigbarhet for arbeidstakere som mister jobben. Vi forventer at det kommer på plass i forbindelse med budsjettforhandlingene på Stortinget. Nå er tiden inne for å sikre at forhøyet dagpengesats varer så lenge koronasituasjonen varer, samtidig som inntektsgrunnlaget for å motta dagpenger må reduseres fra 1,5 G til 0,75 G, sier Gabrielsen, som også etterlyser nye tiltak for studenter og gjeninnføring av feriepenger til de permitterte og arbeidsledige.

Den nye krisepakken

Dette har regjeringspartiene og Frp blitt enige om i forhandlingene om koronakrisepakken:

  • Økt kompensasjonsgrad til koronarammede bedrifter. I perioden september-oktober øker den til 70 prosent, i november og desember til 85 prosent og i januar og februar til 80 prosent. Maksimal utbetaling per måned settes til 80 millioner kroner.

  • Regjeringen skal lage en ny modell for kompensasjonen for perioden etter februar. Dersom smittesituasjonen tilsier det, skal et slikt forslag fremmes for Stortinget innen utgangen av januar.

  • Ordningen med statlig garanterte lån for små og mellomstore bedrifter forlenges ut første halvår, mens løpetiden forlenges til seks år.

  • Flypassasjeravgiften blir fjernet for hele året.

  • Ordningen med statlig kjøp av flyruter forsterkes til totalt 2 milliarder kroner neste år.

  • Den reduserte satsen med lavmoms for reiseliv, kultur, luftfart og kollektivtransport blir videreført til 1. juli.

  • 35 millioner til å sikre driften av den private flyplassen Torp i årets fire første måneder.

  • Minstekravet for å søke støtte til publikumsåpne arrangementer som blir avlyst, reduseres fra 500 til 350 personer.

  • Støtten til pakkereisearrangørers refusjon av avlyste reiser økes fra 40 til 60 prosent.

  • Totalt settes det av 400 millioner kroner til tiltak for å bekjempe ensomhet blant eldre.

  • Krisepakken er totalt styrket med 4,4 milliarder kroner.

Powered by Labrador CMS