Kritisk fase for norsk energinæring

Norge kan stå i fare for å miste sin posisjon som en av verdens ledende energinasjoner. Fra å være i verdenstoppen i energiteknologi, kan Norge i løpet av få år ende opp som en middelhavsfarer.

Det er konklusjonen Mandag Morgen trekker etter å ha satt regjeringens nye utredning «Hydrogen som fremtidens energibærer» under lupen. Ukebrevet har snakket med en rekke norske og internasjonale eksperter innen energi generelt og hydrogen spesielt, som peker på at Norge er godt posisjonert i det kompetansekappløpet innen energisektoren vi nå ser konturene av. Men skal mulighetene utnyttes, nytter det ikke med halvhjertet satsing.

«Hvis dere satser nå, har Norge mulighet til å ta en global lederposisjon når det gjelder kompetanse og teknologi for hydrogensamfunnet – før de multinasjonale oljeselskapene har kommet skikkelig på banen. Dere har naturressursene for fremstilling av hydrogen, og med miljøer som Hydro, Statoil og SINTEF har dere erfaring og kompetanse på viktige områder i hydrogenkjeden,» sier den canadiske hydrogeneksperten Tapan Bose, fysikkprofessor ved University of Quebec.

Hydrogensamfunnet er blitt et realistisk scenario. Teknologi basert på fornybare og rene energikilder har gjort store fremskritt de senere år. Derfor satses det store ressurser på hydrogenteknologi i EU, USA og Japan. Motivasjonen er dels kravene om å redusere CO2-utslipp, dels forsyningssikkerhet. Internasjonale eksperter fremhever Norges muligheter når verdens energiforsyning dreies fra fossilt brensel og over til mer kompetansebasert energi. Hydro er blant de ledende i verden på hydrogenfremstilling, mens norsk naturgass kan vise seg å bli en helt avgjørende innsatsfaktor i overgangen til hydrogen som energibærer (se tekstboks).

Men hydrogenteknologi er fortsatt dyrt, og det er mange teknologiske hindre som skal forseres. Derfor kreves det en massiv og målrettet offentlig innsats hvis det norske potensialet skal utløses. «Det norske problemet er ikke mangel på gode ideer og prosjekter, men manglende nasjonal satsing og finansiering,» sier administrerende direktør Kjell Bendiksen ved Institutt for energiforskning (IFE). Han mener det første steget i et hydrogenprogram bør være å sette i gang hydrogenproduksjon fra naturgass.

Et forbilde for norsk hydrogensatsing kan være danskenes satsing på vindkraft. I løpet av ti år har dansk vindkraftindustri blitt en av landets tre største næringer. I 2003 eksporterte dansk vindmølleindustri produkter og tjenester for rundt 18 milliarder danske kroner (se figur).

Skal norsk energibransje satse på hydrogen som en fremtidsnæring, er det tre sentrale spørsmål som må besvares.

• Politiske strategier: Utviklingen av hydrogen som en reell alternativ energikilde vil kreve enorme ressurser, og koordinering av ulike prosjekter innen forskning, utvikling og produksjon. Det offentlige vil måtte spille en aktiv rolle i dette arbeidet, og spørsmålet er hvorvidt de politiske strategiene som nå ligger på bordet holder.

• Aktørene: Hvilke private aktører vil ha interesse av og ressurser til å dra i gang hydrogen som energikilde?

• Kompetanse: Har Norge kompetansen og ressursene som skal til for å lede an i utviklingen av en teknologisk revolusjon som vil forandre verden?

For defensiv utredning

Hydrogenutredningen som et regjeringsoppnevnt utvalg presenterte sist uke, peker på de viktigste virkemidlene. Men den skaper ikke den store entusiasmen. Illustrerende er kommentaren fra miljøvernorganisasjonen Bellona: «Traust og trygt fra Hydrogenutvalget». Mandag Morgens kilder synes å være av samme oppfatning. Det er spesielt mangelen på offensiv tankegang som påpekes. Det blir for mye utredninger, og for få prosjekter.

«Det som først og fremst vil kunne utløse det norske potensialet er storskala produksjon av hydrogen i Norge fra naturgass. Vi trenger ikke en lang strategidebatt; den har utlendingene gjort seg ferdig med for to-tre år siden. Det vi trenger er forpliktelse fra norske myndigheter til et hydrogenprogram, overordnede mål og finansiering,» sier Bendiksen.

Utålmodigheten på forskerhold, i næringslivet og miljøbevegelsen skyldes ikke minst den stadig økende satsingen i andre land, spesielt hos verdens økonomiske supermakter USA, Japan og EU. Kyoto-forpliktelser og forsyningssikkerhet er stikkordene. For USA og Japan er det spesielt det siste som er viktig. Japans bekymring for sin oljeforsyning er like gammel som industrien, og fikk som kjent katastrofale konsekvenser 7. desember 1941. I USA får forsyningssikkerheten en stadig mer sentral plass i energipolitikken. 54 prosent av landets oljeforbruk importeres, og det anslås at importbehovet vil øke til nærmere 70 prosent i løpet av 20 år. Hydrogen er nøkkelordet for energiminister Spencer Abrams’ langsiktige løsning på problemet: Den beste måten å redusere bensinforbruket på lang sikt er å utvikle brenselceller for kjøretøy, uttalte han til han Financial Times nylig.

Småpenger mot de store

Hydrogenutvalgets forslag om å bevilge rundt 900 millioner kroner over en tiårsperiode til hydrogenutvikling, er for renter å regne sammenliknet med hva de tre store nå investerer. USAs føderale myndigheter alene – i tillegg kommer private organisasjoner og stiftelser – skal bruke 12 milliarder kroner over en femårsperiode. Japanske myndigheter skal bruke 2,2 milliarder kroner bare i 2004. For perioden 2003-2006 har EU satt av 11 milliarder kroner til forskning på bærekraftig energi og transport innenfor EUs 6. rammeprogram, der Norge for øvrig deltar. I tillegg kommer nasjonale satsinger.

EU har som mål at hydrogen skal erstatte 5 prosent av energiforbruket innen veitransport innen 2020. Det forutsetter store endringer i dagens energibruk dersom Norge skal klare det samme, viser beregninger gjort for Hydrogenutvalget.

Ved å erstatte alle busser i Oslo, Akershus, Bergen, Trondheim, Tromsø, Sarpsborg, Fredrikstad, Kristiansands-området og Stavanger-regionen (totalt ca. 1.850 busser) med hydrogendrevne busser, vil hydrogen utgjøre om lag 1,5 prosent av det årlige totale energiforbruket for buss og personbil. Skal andelen komme opp i 5 prosent må i tillegg 130.000 personbiler legge om til hydrogen.

Internasjonale hydrogeneksperter mener likevel at Norge kan spille en viktig rolle i fremveksten av hydrogensamfunnet.

«Norge har noen klare fordeler når det gjelder å bruke hydrogen som drivstoff: Selv om landet er stort, består det av et fåtall bysentre bundet sammen av et lite antall veier. Dette gjør det relativt lett å anlegge infrastruktur for hydrogenfylling, eksemplifisert ved HyNor-prosjektet, den planlagte hydrogenveien mellom Oslo og Stavanger,» sier ansvarlig redaktør David Jollie i Fuel Cell Today, en internasjonal portal for hydrogenteknologi.

Savner stimulans av private

Bellonas største skuffelse over Hydrogenutvalget gjelder mangelen på stimulans av private aktører. Leder for Bellonas hydrogenprosjekter Isak Oksvold mener det brukes for mye penger på tidligfase-prosjekter, mens det er liten oppmerksomhet omkring markedsføring og kommersialisering. Oksvold tror nøkkelen ligger i å stimulere private aktører til å ta større ansvar. Hydrogensamfunnet vil tvinge seg frem uansett, og da gjelder det å kunne tilby de riktige produktene og tjenestene når tiden er moden, mener Oksvold. Han får støtte av canadiske Tapan Bose: «Drivhuseffekten vil presse frem en omlegging av energisystemene i den rike verden. Det vil gi store markedsmuligheter til bedrifter som ligger foran. Det vil kanskje ta 15-20 år til brenselcelleteknolgien er 100 prosent moden for kommersialisering, men i mellomtiden kan man bl.a. utvikle markedet og teknologien ved å ta i bruk forbrenningsmotorer som går på ren hydrogen.»

Norge er verdens tredje største skipsfartsnasjon, og en innfasing av hydrogen som drivstoff her vil kunne være et relativt stort bidrag for en «verdensrevolusjon» fra et lite land. Norges Rederiforbund jobber nå sammen med andre europeiske skipsfartsorganisasjoner for å kartlegge mulighetene for hydrogen innen shipping. «Det er klart at hydrogen som alternativ til fossilt brennstoff ligger noen år frem i tid, men det har så absolutt et potensial i vår næring. I juni sluttfører vi et forskningsprosjekt som har kartlagt mulighetene. Neste fase blir nå å få satt i drift noen forsøksskip,» sier seksjonsleder Morten Bøhlerengen i Norges Rederiforbund. Likedan har rederiene Eidesvik, Wallenius Marin, Aker Kværner Elektro, Vik-Sandvik og Det Norske Veritas gjennomført et forskningsprosjekt rundt brenselceller i handelsskip. Andre aktører er i ferd med å fases inn i prosjektet.

Kompetansen bygges nå

Norske forskningsmiljøer og bedrifter ligger langt fremme på smale områder innenfor hydrogenteknologi. Ifølge en fersk opptelling gjort av Fuel Cell Today, er det i Norge 150 mennesker i 30 organisasjoner involvert i hydrogenrelatert virksomhet. I nordisk målestokk utmerker Norge seg med spesielt sterk forskningsinnsats. Norske forskningsmiljøer og bedrifter deltar allerede i en rekke internasjonale prosjekter innen brenselcelleteknologi og hydrogen, spesielt i EU og USA. IFE har ledet de to EU-prosjektene HyStory og StorHy.

Mandag Morgens kilder fremhever da også at den norske kompetansen bygges best i internasjonale allianser. «Norske ressurser vil alltid være små i internasjonal målestokk. Derfor er det viktig å være bevisste deltagere i den internasjonale hydrogendugnaden» sier Trond Moengen, som er tilknyttet RENERGI-programmet i Norges forskningsråd.

Tekstboks 1:

Fremtidens næringer

Ny befolkning, ny teknologi og nye brukerbehov skaper nye vekstmarkeder. Hvilke bransjer og områder kan bli Norges nye vekstnæringer? Mandag Morgen analyserer det uoppdagede verdiskapingspotensialet i en serie artikler frem mot sommeren. I de fleste artiklene vil søkelyset bli rettet mot en næring eller bransje med uutnyttede internasjonale muligheter. Tidligere artikler sto på trykk i nr. 14 og 16, 2004.

Tekstboks 2:

Om hydrogen

Hydrogen kan produseres på ulike måter avhengig av energikilden. De mest utbredte måtene å produsere hydrogen på er omdanning av fossile hydrokarboner, for eksempel naturgass, og elektrolyse av vann.

For at hydrogen skal yte en energitjeneste, må det ved sluttbruk omdannes til varme, mekanisk arbeid eller elektrisitet. Dette kan gjøres enten ved forbrenning eller ved direkte elektrokjemisk omvandling i en brenselcelle. I en brenselcelle hentes energien ut i form av elektrisitet.

Hydrogen må lagres på en måte som tar hensyn til økonomi, sikkerhet og energieffektivitet. Dette er ansett som en barriere mot introduksjon av hydrogen som energibærer. De kritiske parametere knyttet til lagring av hydrogen i kjøretøy er langt vanskeligere å oppfylle enn for stasjonær anvendelse.

Kilde: NOU 2004:11

Tekstboks 3:

Hydrogenprosjekter

En rekke ulike forsøksprosjekter er igangsatt for utnyttelse av hydrogen til energiformål:

• CUTE – Clean Urban Transport for Europe: Omfatter drift av 27 brenselcellebusser over to år i ni europeiske byer. Hydro har levert fyllestasjoner.

• Japan Hydrogen and Fuel Cell: Demonstrasjon og testing av brenselcellekjøretøy på offentlige veier. Flere bilprodusenter er med.

• Vancouver Fuel Cell Vehicle Program: Fem brenselcelledrevne Ford Focus testes ut av vanlige bilførere.

• California Fuel Cell Partnership: Fyllestasjoner og 300 brenselcellebiler og -busser utplasseres rundt Los Angeles, Sacramento og San Fransisco.

• HyNor – Hydrogenveien i Norge: I løpet av perioden 2005 til 2008 skal det være mulig å kjøre hydrogendrevne kjøretøy mellom Stavanger og Oslo.