Kultur: Kulturbystatus hjalp ikke på synligheten - Hjemme alene-fest til 300 millioner i Stavanger

Gatene er feid, og folk støter ikke lenger på kunstnere eller installasjoner der de minst venter det. Filharmonien spiller ikke på byterminalen blant busser og tog. Kulturbyen Stavanger er historie, sier noen. Langt i fra, sier andre. Det er nå det begynner. Kulturelle hovedsteder blir ikke verdensberømte utenfor egen region. Det ble ikke Bergen i 2000, og det er ikke noe som tyder på at Stavanger blir det heller, viser Mandag Morgens kartlegging av medieomtalen av de to byene i sine respektive kulturbyår. Trolig vil verken Vilnius eller Linz heller bli gjenstand for vidtrekkende oppmerksomhet som årets nye europeiske hovedsteder.

Stavanger 2008 hadde et budsjett på 300 millioner kroner. Tre eiere – Stavanger kommune, Sandnes kommune og Rogaland fylkeskommune – bidro med henholdsvis 50 millioner kroner og 25 millioner kroner hver. Resten ble finansiert av kommersielle inntekter.

Siden åpningen av kulturhovedstadsåret har Stavanger 2008 gjennomført om lag 160 prosjekter og vel 1.100 arrangementer. Totalt har 850.000 mennesker besøkt de arrangementene som ble gjennomført innen avslutningsseremonien 6. desember i fjor. Det endelige besøkstallet for Stavanger 2008 vil først foreligge utpå nyåret, men Stavanger 2008 har bare i liten grad klart å slå gjennom i nasjonale medier, eller trekke eksternt publikum til byen. Antall oppslag som innholdt ordet «Stavanger» i de største nasjonale mediene som overvåkes av medieovervåkningsselskapet Retriver, økte med drøyt 11 prosent i 2008 i forhold til 2007 – fra drøyt 15.000 omtaler, til litt over 17.000. Stavangeravisene er ikke inkludert i opptellingen, som innholder 57 aviser, ukeblader og tidsskrifter. Nettsider er ikke inkludert (se figur 1).

Det mer snevre begrepet «Kulturbyen Stavanger» fikk både i 2007 og 2008 svært begrenset nasjonal oppmerksomhet. En opptelling av treff på «Kulturbyen Stavanger» hos Retriver gir henholdsvis 19 (2007) og 75 (2008) treff i norske medier utenfor Stavanger (se figur 2).

Heller ikke Bergen kunne vise til voldsom nasjonal medieinteresse i løpet av sitt år som europeisk kulturby i 2000. Antall treff på ordet «Bergen» i mediene var ifølge Retriver i underkant av 13.000 i 2000, mot 11.500 i 1999 – en økning på 12 prosent.

– Oslo-folk reiser ikke til andre deler av landet for å oppleve noe, det må i så fall være fotballkamper. I Norge er det bare Festspillene i Bergen som har en draappell, sier Elizabeth Bjørn-Hansen, direktør i Forum for Kultur og Næringsliv. Kulturbyen Stavanger ble en opplevelse for folk i regionen, mener hun. Det er for eksempel heller ikke mange vanlig tilreisende til Filmfestivalen i Tromsø. I tillegg til fagfolk som kommer utenfra, blir festivalen en lokal opplevelse. Mens deltakerlistene til By-Larm vitner om at dette arrangementet trekker folk fra hele landet.

I Stavanger er det likevel ikke slutt, det er en begynnelse på en kulturell oppvåkning for siddisene.

Skapte debatt

Arbeidet med langtidseffekter er overført til eierne som et eget prosjekt, under ledelse av strategidirektør i Stavanger 2008, Rolf Norås. Prosjektet vil ifølge Norås, som har permisjon fra jobben som kultursjef i Stavanger kommune, forhåpentlig vare i tre, fire år.

– Det er foreløpig bevilget 18 millioner kroner av Stavanger kommune for å arbeide med etterbruk og videreføring av kunstneriske prosjekter. Dersom alt hadde vært over i desember i fjor, ville vi fått lite igjen for investeringen, sier Norås, som skriver på en ny søknad til kommunestyret. Håpet er å få forlenget perioden og mer penger. Mens kulturåret 2008 både var internasjonalt og nasjonalt, skal etterbruken være lokal, og betydningen av kunst og kultur skal få et nytt løft for siddisene.

– Vi håper å videreføre arbeidet fra 2008 i tre til fire år. At vi var europeisk kulturby skal påvirke regionens identitet og fremtid, sier Norås.

– Vi fikk nok vel så mye internasjonal som nasjonal oppmerksomhet, hevder Norås, som også påpeker at EUs bevilgning er basert på at status som europeisk kulturby også innebærer deltakelse fra internasjonale artister. De som ble hyret inn måtte underskrive en kontrakt om å bli i oljebyen i minst en måned og levere to til tre produksjoner i samarbeid med lokale krefter. Dermed ble det ingen kjapp svipptur til Stavanger for de internasjonale berømthetene. Mandag Morgen har via medieovervåkningsselskapet Opoint søkt etter ordet «Stavanger» i tusenvis av nettaviser og andre nyhetskilder på Internett i engelsk, tysk, fransk, svensk og dansk språkdrakt. I 2007 fant vi kun fire omtaler av Stavanger. I 2008 var antallet steget til 40. Mens omtalene i 2007 omhandlet oljebyen Stavanger, var flere saker fra 2008 kulturrelatert. Flere skotske medier omtalte Stavanger, hovedsakelig med utgangspunkt i at lederen for Kulturby-prosjektet, Mary Miller var skotsk.

De viktigste prosjektene som ble testet ut i 2008 var ifølge Norås de som ble skapt i møtet mellom landskap og kultur. 34 prosent av arrangementene fant sted på plasser som aldri før var brukt til formålet, og hele 52 prosent fant sted utendørs.

– Målet var å gi folk noe de ikke var klar over at de ville ha, forteller Norås. De forskjellige aktivitetene både gledet og forarget, og satte dermed fart i en kulturdebatt som hadde vært fraværende. Dessuten fikk næringslivet prøve seg på noe nytt, majoriteten samarbeidet med kulturlivet for første gang.

Den store pølsefesten

Kulturbyen har møtt mye lokal skepsis og motstand, og flere var redde for at det hele skulle ende som en gedigen pøsefest. Nå mener Stein Bjelland, tidligere festivalsjef for Numusics og etablerer av musikkselskapet Great Moments, at middelmådighetens by har tatt et viktig skritt i riktig retning. Byen har økt sin kulturelle kompetanse, og det er viktigere enn synlighet både ute og hjemme.

– Vi er en liten by med et ambisjonsnivå hvor «greit» er greit nok. Vi er preget av middelmådighet og er utsultet på blant annet store konserter. Men det er mange som i løpet av 2008 har jobbet mye for kulturen, det har alle tjent på, sier Stein Bjelland. Nå må vi ta vare på det som er gjort og ikke la alle de bitre og sure menneskene som byen er full av bestemme. Ikke alle kan være sosialøkonomer og alt kan ikke måles i sykehussenger. Kultur må sees på som grunnforskning, sier han.

Gruppen som nå skal jobbe med etterbruk har tatt navnet «Ka då ittepå?» et navn som for billedkunstner og dr. theol Ola Tjørhom er fullstendig ubegripelig.

– Nå må vi bringe den internasjonale kulturen til byen, og ikke satse på den evinnelige «Stavanger-kulturen» som allerede får for stor oppmerksomhet, ikke minst i lokalpressen, som hausser opp trivialiteter, sier han. Tjørhom var på forhånd en dem som fryktet at 2008 skulle bli pølsefestens store år. Og pølsefaktoren var ifølge Tjørhom høy, ikke minst i sponsorteltet, blant de mest «hippe folka». Nå er han opptatt av etterbruken og mindre opptatt av at lokal kultur skal få mer spillerom.

– Evnen til å se seg selv er vi godt forsynt med her i Stavanger, sier han. Mer selvskryt er ganske unødvendig. Jeg er opptatt av at kunst er kvalitet, ikke nødvendigvis ensidig finkultur, men et engasjement som strekker seg lengre enn stunt i fjellvegger.

Bergen var Europeisk kulturhovedstad i 2000. Stavanger, Sandnes og Rogaland har sammen med Liverpool vært kulturhovedstad i 2008. Det kan bli lenge til neste gang en norsk by blir Europeisk kulturhovedstad, for EU har endret reglene, så nå er det minst ti år før en by utenfor EU får denne statusen. Det skulle gi god tid til å forberede en ny norsk søknad fra en by som sliter med identitet og dårlig kulturell forståelse.

Tekstboks

Europeisk kulturhovedstad

Europeisk kulturhovedstad ble etablert i 1985 etter et initiativ fra den greske kulturministeren Melina Mercouri i et møte den 13. juni 1985 blant EUs kulturministre. Formålet med Europeisk kulturhovedstad skal være å bringe Europas befolkning sammen. EU utpeker kulturhovedstad på bakgrunn av en anbefaling fra Kommisjonen og synspunkter fra EU-parlamentet.

Fra 2005 er det lagt til grunn et rotasjonssystem slik at hvert medlemsland har anledning til å fremme sine kandidater et bestemt år. I tillegg kan europeiske ikke-medlemsland fremme kandidater, slik at det kan bli inntil to kulturhovedsteder hvert år. Bergen var kulturhovedstad i 2000 og Stavanger/Sandnes var det i 2008.

Europeiske kulturhovedsteder:

2009: Vilnius og Linz

2008: Liverpool og Stavanger/Sandnes/Rogaland

2007: Luxembourg og Sibiu (Hermannstadt)

2006: Patras

2005: Cork

2004: Genova og Lille

2003: Graz

2002: Brugge og Salamanca

2001: Porto og Rotterdam

2000: Avignon, Bergen, Bologna, Brussel, Helsinki, Kraków, Reykjavík, Praha og Santiago de Compostela

1999: Weimar

1998: Stockholm

1997: Thessaloniki

1996: København

1995: Luxembourg

1994: Lisboa

1993: Antwerpen

1992: Madrid

1991: Dublin

1990: Glasgow

1989: Paris

1988: Berlin

1987: Amsterdam

1986: Firenze

1985: Athen

Redaksjonen Mandag Morgen

Britt Wang

britt@mandagmorgen.no