Kunsten å lede

På kontoret til forbundsleder Lisbeth Normann i Norsk Sykepleierforbund, over skrivebordet, henger trykket Den som intet våger, intet vinner av kunstneren Björg Thoraldsdottir. At det skulle havne der, var ikke planlagt – men slett ikke tilfeldig:

– Jeg så det da jeg var på en konferanse i Trondheim og tenkte: Det der skal henge inne hos meg! forteller hun.

Bildet, som viser en kvinne på toppen av en stige, har vært hos Normann i tre-fire år nå, og fungerer som blikkfang når det kommer folk utenfra på besøk. Det er også til stadig inspirasjon for forbundslederen selv.

– Ofte ser jeg opp på det og tenker at det var akkurat det jeg trengte nå for å få gjort det jeg skulle ha gjort.

Å ta sjanser

«Den som intet våger intet vinner» er et godt motto for en som sitter med lederansvar, mener Normann. Hun ser for seg at verket blir værende nettopp på sjefskontoret for fremtidens etterfølgere.

– Jeg tolker trykket akkurat så konkret som teksten på bildet sier. Som leder må du ta beslutninger, ta sjanser. Du må gjerne våge å satse litt mer kraftfullt enn du først hadde tenkt for å få gevinster. Det krever mot å være leder, understreker Normann, som har vært forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund i fire år og fagleder i fem år før det.

Sette merke

Normann forteller at kunst er et viktig innslag i hele organisasjonen – det er altså ikke bare forbundslederens vegger som får smykke seg. Forbundet har samlet og fått mye opp gjennom årene, og har blant annet hatt et samarbeid med kunstneren Nico Widerberg som resulterte i et stort og to små grafiske trykk. Disse gis også bort i gave som opptrykk, og har navn som Trøst og Bærer.

– Dette er motiver som også gjenspeiler Sykepleierforbundets identitet, sier Normann, som tror kunst er viktig for å gi rom for refleksjon og for arbeidsmiljøet.

– Det er samtidig en balanse her. Svære summer kan vi ikke bruke, men vi kan sette vårt merke på arbeidsplassen, avslutter hun.